– Hvorfor er det så mye hat på Sørlandet?

«Bibelbeltet» sikter til mer enn den faktiske kristendommen – det handler om en egen mentalitet: Mer tradisjonelle holdninger til likestilling, lavere aksept for homofili og annerledeshet, skriver Vilde Imeland.

b
a

Vilde Imeland, sørlending og debattredaktør i NATT&DAG
Illustrasjon: Andreas Dahl

For noen år siden arrangerte faren til en venn av meg en likestillingsdebatt i Kristiansand. I panelet satt kjønnsforskere og politikere som skulle snakke om De Vanlige Tingene – kvinner i og utenfor arbeid, kvotering og kontantstøtte. Debatten var så vidt kommet i gang da en tilhører i salen spratt opp fra stolen og skrek til en av de mannlige kjønnsforskerne: «Du! Du blir kåt av likestilling!», før han stormet ut av salen.

Likestilling er en klassiker når det kommer til å gjøre folk rasende. Spørsmålet er om Sørlandet er en geografisk klassiker når det kommer til raseri. Er det rett og slett mer sinne på Sørlandet enn i resten av landet?

Siden i vår har jeg tenkt at sørlendinger kanskje i hvert fall har mer undertrykt raseri enn andre steder i landet. I april i år besøkte lege, kjønnsforsker og transperson Esben Ester Pirelli Benestad en ungdomsskole i min hjemkommune Songdalen utenfor Kristiansand. Under besøket hadde Benestad snakket med elevene om kjønnsroller og gitt dem en rolig intro til queer-teori. Hen hadde oppfordret elevene til å eksperimentere med kjønnsuttrykk, blant annet ved å si at guttene burde prøve å gå med kjole.

«Verdens mest basic budskap ble rett og slett for sterk kost for gjengen fra de indre bygder

En protest ble kort tid etter sendt til kommuneadministrasjonen, underskrevet av en gruppe foreldre som reagerte «sterkt» på besøket: «Vi må følge samvittigheten vår og si at vi håper inderlig at det er siste gangen han/hun er i kommunen på offisielt skolebesøk.». Verdens mest basic budskap ble rett og slett for sterk kost for gjengen fra de indre bygder.

LES OGSÅ: Vi dro på vekkelsesmøte i Telenor Arena

I slutten av august kom det et nytt oppstøt fra landsdelen da en gruppe «motstandsmenn» lagde god, gammeldags kvalm rundt arrangementet Skeive sørlandsdager i Kristiansand. Det som skulle være en uproblematisk feiring av seksuelt mangfold, aksept og retten til å være annerledes ble forstyrret av nyheten om at noen hadde kuttet trådene til regnbueflaggene som kommunen hadde heist i anledning arrangementet.

Den samme natten som flaggene var blitt kuttet ned, var en plakat med teksten «knus homolobbyen» hengt opp på en bro like ved Kristiansand sentrum. På plakaten stod også logoen til nettstedet frihetskamp.no som tilhører «Den Nordiske Motstandsbevegelsen». Bevegelsen omtaler seg selv som en «revolusjonær, nasjonalsosialistisk kamporganisasjon», og i et innlegg på siden beskrives flaggkutting-aksjonen og påfølgende flaggbrenning i detalj. Aksjonen var ifølge nettsiden et nødvendig svar på at LHBT-bevegelsen «vil endre mentaliteten, tankevirksomheten og selvbildet hos en befolkning som allerede befinner seg i en alvorlig identitetskrise midt i en truende omverden».

NRKs reportasje fra paraden under Skeive sørlandsdager dreide seg først og fremst om aktivistene fra «motstandsbevegelsen». Uniformert i t-skjorter med logo fra Frihetskamp.net hadde de stilt seg opp langs paraden – to-tre fyrer med ølvom og joggebukse. De beskuet deltagerne, og tok bilder med speilreflekskamera, som en passiv-aggressiv tilstedeværelse.

«At noen forsøker å reversere homokamp må man ta på alvor – joggebukse eller ei

Som regel er det vanskelig å ta hatefulle og ytterliggående grupperinger i Norge veldig seriøst. Akkurat som Pegida og Odins soldater virker å ha vært forbigående blaff av onkler og nevøer med grumsete sympatier, var det også i Kristiansand etter alt å dømme en mikroskopisk enklave, en vennegjeng med lite annet å ta seg til, som forsuret stemningen på Skeive sørlandsdager.

Likevel er tankegodset skremmende, og finner gjenklang i større og langt mer alvorlige bevegelser og handlinger. Både terrorangrepene 22. juli, nynazistbevegelser i andre europeiske land og ungdom som slutter seg til IS viser at vi ikke kan le av og vifte vekk hatefullt prat og raseri, uansett hvor absurd og tafatt det fremstår.

Det går an å se bort ifra et illsint lemen på likestillingsdebatt, eller en lokal tenketank som synes gender fluid blir for drøyt. Men at noen forsøker å reversere homokamp må man ta på alvor – joggebukse eller ei, særlig når «motstandsfolket» ser sin kamp som del av en større Gates-of-Vienna-aktig sammenheng.

Det er en kjensgjerning at det finnes flere kristne på Sørlandet enn andre deler av landet. Sørlandet bobler over av menigheter, trossamfunn og kristne privatskoler. «Bibelbeltet» sikter til mer enn den faktiske kristendommen – det handler om en egen mentalitet: Mer tradisjonelle holdninger til likestilling, lavere aksept for homofili og annerledeshet. Helt banale ting som at banning faktisk er et kraftuttrykk fordi det er så sjelden at noen bruker slike ord i offentligheten.

LES OGSÅ: Velkommen til Nesodden – vaksinasjonsmotstandens høyborg

Kan bibelbelte-mentaliteten også skape raseri og aggresjon? Kan de kjipe sidene av sørlandslynnet i seg selv være en forklaring på at Esben Ester Pirelli blir kjeppjaget fra en ungdomsskole, at en tørr og basic likestillingsdebatt får sinnet til å koke over, at regnbueflagg kuttes ned og brennes?

Mange av dagens kristne kjemper for at deres gammeldagse holdninger til homofili skal sees som på som noe annet enn en homonegativitet av den muslimske varianten. De samme folka står hardnakket på at ekteskapet er forbeholdt menn og kvinner og tviholder på kontantstøtten slik at mor skal kunne være hjemme med barna. Samtidig er en ung husmor med evigheten som perspektiv allerede blitt tabu – selv på Sørlandet. Og der man kanskje kunne leve en lykkelig homofri tilværelse for 20 år siden er det i dag helt umulig.

Det er ikke nødvendigvis flere troll på Sørlandet, men likevel er det kanskje bedre grobunn for raseri på grunn av en tause majoritet som aksepterer, og kanskje til og med støtter «kampen» mot homofile. Sånn sett har Frihetskamp.net mer rett enn de aner.

Frykten for «selvbildet hos en befolkning som befinner seg i en alvorlig identitetskrise midt i en truende omverden» er en diagnose som stemmer – men bare med begrenset geografisk validitet. Mens Bibelbeltet forblir en slags tradisjonens siste skanse ruller resten av samfunnet videre – i homovennlig, kvinnevennlig og queervennlig retning.

Fremtiden tilhører guttene med kjole.​