«Nocturnal Animals» er deilig svulmende

Bak poleringsvoksen til Tom Ford (kjent for «A Single Man») finnes en ømhet for mennesker som har valgt å oppholde seg i overflaten, men som ikke har mindre dybde av den grunn.

b
a

5Åpningssekvensen i Nocturnal Animals har både forbløffet og provosert det amerikanske kritikerkorpset: en montasje av kolossalt tjukke, nakne kvinner i sakte film, dansende i et galleri med glamorøst anstrøk.

Ifølge fashion designer-turned-film director Tom Ford skulle sekvensen opprinnelig være en kommentar til det moderne USA – «gluttonous, overfed, aging, sad, tired» – men da han møtte kvinnene på innspillingssettet, opplevde den kyniske klesmogulen dem i stedet som frie og vakre.

Estetikken trekker oss inn i filmen med et rykk, men er ikke representativ for resten av Nocturnal Animals. Filmen er langt mer karakter- og fortelledrevet, en underlig romantisk thriller. Den stildyrkende Ford har selvsagt pakket inn historien i et minst like tiltrekkende gavepapir som i debuten A Single Man, men bak poleringsvoksen finnes en ømhet for mennesker som har valgt å oppholde seg i overflaten, men som ikke har mindre dybde av den grunn.

nocturnal-animal

Det er gallerieieren Susan som er hjernen bak det kvapsete åpningsshowet, og som i Amy Adams´ rolletolkning blir mer enn en narsissistisk, selvmedlidende suksessfigur. Ekteskapet hennes er like kjølig som kjøkkeninteriøret, og når hun uventet mottar et romanmanuskript fra sin eksmann Tony (Gyllenhaal) tvinges hun til å reflektere over sine valg.

Regissør Ford omskaper Susans lesning av manuset til en «film i filmen» foran oss; det er en krimfortelling fra støvete Texas, som bryter markant med det polerte Los Angeles-miljøet vi har stiftet bekjentskap med.

En mann (som Susan ser for seg er Tony) blir terrorisert av noen bilbøller på landeveien, som etter nervepirrende uthaling stikker av med kona og datteren hans. Sammen med Susan leser vi inn hennes erfaringer fra forholdet til og bruddet med Tony – han har dedikert romanen til henne – og hun begynner å mistenke at boka er en bitter hevn og potensiell trussel.

Les også: Premisset i «Arrival» er vakkert: tolv romskip har kommet til jorden i fullkommen stillhet. Hva nå?

Hoppene mellom reell nåtid og en fortid formet som metaforiske, litterære tilbakeblikk fungerer overraskende godt. Ford streber kanskje litt for hardt etter å lage en «smart» film, men den glatte skjønnhetssansen hans inkorporeres i fortellingen på en måte som gjør den deilig svulmende – og spennende.

Nocturnal Animals har premiere 18. november.

NOCTURNAL ANIMALS