ÅRETS STEMME: At Mímir finnes er et større gode enn det også, utvilsomt, er et onde

Mímir Kristjansson er nominert til Årets stemme 2016.

b
a

Årets stemme 2016: 

Her er ALLE de nominerte til NATT&DAGs Årets beste 2016

For mange er han elitisten med arbeiderklasse-alibiet. For andre er han en provokatør, en kommunist, en fyllik, en middelmådig standupkomiker med misogynistisk humor. For atter andre er han bare en drittsekk på fest. Alle disse tingene er sant om Mímir Kristjánssson.

Mímir er en vandrende selvmotsigelse. Han klager over mastersyken, og spør implisitt hvorfor ikke alle bare kan gjøre som ham: Droppe høyere utdanning og bli mellomleder i en avis. Han hyller Brexit og mener Norge bør fryse EØS-samarbeidet for å bremse arbeidsinnvandringen (håndverkere) samtidig som han hyller tekniske ferdigheter.

Han idylliserer og romantiserer klassekamp så mye at man kan mistenke ham for å være en nostalgiker som egentlig lengter tilbake til den gangen smelteverkene, sølvgruvene og fyrstikkfabrikkene fremdeles var i full drift. Han har en irriterende trang til å løfte fram den sterke, stille, hemingwayske typen i enhver sammenheng, og ler rått av feministenes valg av symbolske kampsaker.

Les også: Kommentar: Mímir Kristjánsson og tilsynet for høy moral

Cover

Les om alle de nominerte i Årets beste-utgaven, ute nå.

Som om han ikke får nok oppmerksomhet gjennom å kontrollere venstresidens strøm som nyhetssjef i Klassekampen, måtte han også gi ut en «røverroman» med politisk satire for og om venstresiden på sensommeren. En bokslakt har sjelden vært mer betimelig.

Men midt oppi alt dette er Mímir også en slags fornuftens stemme.

Han holder hodet kaldt under kollektive opphisselser, ved for eksempel å spørre om Kristoffer Joners Facebook-innlegg hin dagen bidrar til å overtale noen som ikke allerede er enige med ham. Han er sjelden kontrær bare for å være det, som så altfor, altfor mange andre.

Han vet hvor han snakker fra, og er en klartenkt motstemme når regjeringen prøver å rævkjøre velfungerende sosiale ordninger. Han insisterer på systemkritikk i et land med for lite systemkritikk, og kvesser sjelden pennen uten at det han angriper, kommenterer eller analyserer handler om noe større enn enkeltskjebner. Han er konsekvent, men sjelden forutsigbar.

Les også: De 10 tåpeligste reaksjonene på David Bowies dødsfall

At Mímir finnes er rett og slett et større gode enn det også, utvilsomt, er et onde. Offentligheten ville ikke bare vært kjedeligere uten hans evinnelige innvendinger, den ville også vært mindre kritisk, mindre kompetent, mindre konsekvent og mindre lydhør, ikke bare for de som befinner seg utenfor Ring 2, men også for de som sørger for at Ring 2 faktisk går rundt som den skal.

Denne nominasjonen er litt vond å gi, men den er fortjent. ​​

Stem på din favoritt til Årets stemme her!