Kronikk: – Visst faen vil jeg ha et samfunn der mentale plager behandles med rus

…dersom det er effektivt. Tarjei Røsvoll svarer Anders Danielsen Lie.

b
a

Tarjei Ellingsen Røsvoll

I et «essay» i Aftenposten tidligere denne uka, gikk lege og skuespiller Anders Danielsen Lie ut mot en noe uklar gruppe meningsbærere han kaller «den rusliberale skravleklassen».

Ved å «ikke ønske et samfunn» der folk tar rusmidler for å bli bedre, er Danielsen Lie med på ytterligere stigmatisering av alminnelige medikamentbrukere. Det er nemlig ikke nødvendigvis slik at man kan skille vesentlig mellom et «rusmiddel» og et «medikament».

Begges formål når de inntas i behandlingsøyemed er å forbedre situasjonen til vedkommende som tar det, på en eller annen måte. Dersom man tar antidepressiva tar man dette for å dempe en depresjon. Tar man MDMA kan dette også hjelpe for å dempe en depresjon.

Les også: Kommentar: – Legaliser MDMA

Når Danielsen Lie går så hardt ut mot «rusliberalere» overser han hele veien at deres vesentlige poeng hele tiden er at de ønsker å gjøre livet bedre for folk. Det er helt riktig at noen i denne iveren blir revet med av svak forskning, men det betyr ikke at Danielsen Lie har rett av den grunn. Da får han i så fall kritisere det når konkrete forskningsrapporter ikke har tilstrekkelig de empirisk dekning for konklusjonene. Ikke dra alle over en kam som om medisin som sådan var negativt.

For det som skjer når man gjør dette er at man stigmatiserer medikamentbruk. Denne intuitive holdningen om at medikamentbruk (les: rusmiddelbruk) i seg selv er noe negativt, den må vi glemme. Medikamentbruk er negativt dersom medikamentet forårsaker flere negative enn positive konsekvenser.

Les også: – Etter fire dager på MDMA følte jeg meg så sliten og suicidal at jeg måtte ta en ukes pause fra alt

Dersom «vi behandler medikamentbivirkninger hos barn med nye medisiner», som Danielsen Lie skriver, så er vi bare «ute å kjøre» dersom dette gjør større skade på barnet enn om man ikke medisinerte det på den måten.

De fleste av oss har hatt kontakt med gamle eller syke mennesker som ikke vil ta medisinene sine. Ikke fordi medisinene ikke hjelper, men fordi de har en intuitiv holdning om at medisiner er dårlig. Man skal klare seg uten medisin. Man skal klare seg selv på «naturlige» måter.

Dette gjelder spesielt medikamenter som antidepressiva. Ikke bare er antidepressiva, flere av dem med store bivirkninger, vanskelig for mange i seg selv, men skamfølelsen – av at du ikke en gang klarer å holde hodet på plass uten hjelp fra medikamenter – kan være veldig sterk. Og den følelsen stammer blant annet fra folk som stiller prinsipielle refleksspørsmål som «Vil vi ha et samfunn hvor mentale plager behandles med rus?».

Visst faen vil jeg ha et samfunn der mentale plager behandles med rus – dersom dette er effektivt. For ellers er alternativet mentale plager.