Overdrevne karakterer og et absurd handlingsforløp poengterer hvor farlig religiøs overbevisning er i historien om den militant nyfrelste Veniamin

«Religion er roten til alt ondt». Hørt det før? Det er en spesielt frustrerende påstand – delvis på grunn av hvor utbredt denne tanken er, delvis på grunn av hvor lett det er å fraskrive seg ansvar for å ha sagt noe i det hele tatt. Det er jo en overdrivelse, må skjønne, den er ikke ment å tas bokstavelig – religion er så klart ikke roten til alt ondt. Spørsmålet som forblir ubesvart er hvordan noe så ubestemmelig som «religion» kan forstås som roten til noe som helst. Disippelen, basert på et teaterstykke av Marius von Mayenburg, har et […]