Moonlight befinner seg i et slags vakuum mellom Boyz N the Hood og Boyhood

Sjelden har det å stå på siden av det gjengen blitt spilt flottere og mer lakonisk enn i Moonlight.

b
a

6I et slags vakuum mellom Boyz N the Hood og Boyhood finner vi Moonlight.

Vi blir hensatt til et Miami langt fra neonlys og strandliv. I tøffe kår vokser den usikre Chiron opp. Moren hans (Naomi Harris) sitter stadig sterkere i crack-ens jerngrep, mens hans egen annerledeshet på ingen måte blir verdsatt av mobben på skolen. Trøst finner han i en godlynt doplanger (Mahershala Ali) og hans hjertevarme kjæreste (Janelle Monaé) som viser omsorg.

Dessverre virker kursen for livet til Chiron allerede staket ut.

Moonlight er et fantastisk visuelt stykke arbeid. Filmfotograf James Laxton skaper en vanvittig intens stemning med en rekke close-ups som fører til at seeren i store deler av filmen vet hvordan karakterene skal reagere i de pressede situasjonene de står oppi.

Også musikken er ypperlig, med sørgmodig originalverk signert Nicholas Britell og låter fra blant andre Aretha Franklin.

Moonlights største styrke er likevel skuespillerprestasjonene, og det hadde ikke vært ufortjent om hver og en av de framtredende skuespillerne blir belønnet med hver sin Oscar. Aller best av dem er Alex R. Hibbert, den første av i alt tre som gestalter hovedkarakteren.

Sjelden har det å stå på siden av det gjengse blitt spilt flottere og mer lakonisk av et barn.

Jon Sæter

PS! Tirsdag 31. januar byr vi på gratis førpremiere av Moonlight, på Rockefeller 19.00. 

Moonlight