Norsk lineær-TV er i krise: Hjelp, vi vil drive med humor!

Kanalene sliter med å holde på seere, og spesielt vanskelig er det å erstatte dem med nye, unge seere. Hva betyr dette for norsk humor?

b
a

Hvor skal morgendagens norske komikere komme fra? Hva gjør egentlig norske kanaler for å nå ut til unge seere? Er det i det hele tatt viktig for dem? Vi tok en prat med tre av humor-Norges mektigste mennesker og prøvde å få noen svar. Det var ikke så lett.

Alice Sommer bærer den vonde tittelen humor-sjef i TV2, og sier selv hun ønsker å bringe flere nye, norske humor- konsepter til TV-skjermene. Blant TV2s tiltak for å ta en del av den lukrative humorkaka, er lanseringen av den mye kritiserte humorkirkegården TV2 Humor.

Kanalen fikk tidlig kritikk for å sende gamle repriser av norske og amerikanske humorserier, og ved lansering hadde kanalen bare én ny norsk humorserie, Suksesskolen fra Kollektivet-gjengen. Først i fjor høst kom tre nye norske konsepter til: Sølvrekka, Humornieu og Aktiv på dagtid. Sommer mener dette er helt normalt.

Les også: «Humornieu» er friskt pust i norsk humor

– I løpet av høsten 2015 fikk vi inn veldig mange gode pitcher, og tre av konseptene gikk vi videre med. Disse ble klare et drøyt halvår etter. Så selv om seerne følte de måtte vente lenge, så gikk det så «kjapt» som det kan.

Dere hadde jo Suksesskolen klar allerede ved lansering?

Suksesskolen lå klar til hovedkanalen på dette tidspunktet, og var aldri tiltenkt TV2 Humor. Vi tenkte det kunne være en fin bonus å kunne tilby en norsk humorproduksjon, derfor ble denne opprinnelige TV2-serien sendt på TV2 Humor først.

Tross få egenproduksjoner har TV2 Humor med Sølvrekka gitt oss mange nye humorfjes. Sommer mener dette ikke betyr at TV2 Humor nødvendigvis er en smal satsning.

– TV2 Humor er en sjangerkanal, og sjangerkanaler skal fungere ved siden av hovedkanalen, ikke i stedet for. De skal utvide TV2s totale tilbud, med en rendyrket og tydelig innholdsprofil.

Les også: Lars Berrum til NATT&DAGs TV-anmelder: – Du lever jævlig farlig

Men hva ER egentlig TV2 Humors profil? For mange fremstår den som en kanal full av trygge men gamle repriser av ting vi har sett før, mange ganger?

– TV2 Humor er en sjangerkanal med et 24 timers humortilbud, akkurat som da kanalen ble lansert. Ja, noen av seriene er gamle favoritter, men vi viser også nye sesonger av Modern Family, 2 Broke Girls, Last Man Standing og ikke minst helt ferske episoder av Jimmy Fallon hver eneste ukedag. De norske seriene er en del av tilbudet, men vi ser også på dem som en måte å teste ut nye talenter og konsepter. Et slags rekruttlag til hovedkanalen.

Eventuelt et b-lag humoren på hovedkanalen kan flyttes ned til. For TV2 Humor er det altså ett uttalt mål å nå unge og å være en leverandør av ny norsk humor. Men hva med de store kanalene?

Hva er nyskapende humor, egentlig?

TVNorges programsjef Eivind Landsverk anerkjenner også viktigheten av å nå de unge. Likevel er det ikke helt lett å bli helt klok på sammenhengen mellom målet og metoden deres.

– De under 25 har blitt vanskelige å nå via tradisjonell TV. Disse må vi nå andre steder som i nett-spillere og i sosiale medier, noe vi per i dag også har et stort fokus på.

Les også: Etter over et år med «Scrubs» og «My Name is Earl» har TV2 Humor endelig laget litt mer ny norsk humor

Hva gjør dere?

– Først og fremst ønsker vi å skape gode lineære humorprogrammer, som når brede målgrupper. Det er massene vi lever av. Så ser vi ser jo at unge benytter seg mer og mer av andre tilbud enn lineær-TV, og at det derfor blir viktigere og viktigere å være til stede på flere plattformer.

TVNorges humorprofiler er kjente navn som Eckbo, Bård og Harald og nå Almaas. Men hva med nye profiler? Mener Landsverk kanalen satser nok på dette?

– Ja, samlet sett så syns jeg det.

Hva gjør TVNorge, helt konkret?

– Hva er nyskapende humor, egentlig? Det er et tema vi kunne satt av en egen konferanse til. For vår egen del så bruker vi store deler av vår energi og vårt budsjett på å lage norsk humor av høy kvalitet.

Så hva skal egentlig til for å komme gjennom disse kanalenes vage nåløyer? Selv om Alice Sommer ønsker et humor-mangfold er hun klarere på hva hun mener ikke funker.

– Hvis en humorpitch for hovedkanalen til TV2 starter med «Hør her folkens, her er et konsept som er kryptisk, utilgjengelig, selvrefererende og veldig, veldig rart», så havner det sannsynligvis ikke øverst i bunken.

Kan ikke dette virke demotiverende for humorister som ønsker å pitche inn noe som ingen har sett før? Verden hadde ikke sett mye som liknet på Monty Python, The Office eller Seinfeld da det først kom?

– De eksemplene du nevner representerer tre ekstremt ulike humorsjangere. Monty Python hadde for eksempel et svært bredt nedslagsfelt i sin tematikk. De tok for seg britiske stereotypier, men gjorde det ved å eksperimentere med og utfordre den etablerte sketsjeformen. Prosjektet var kontroversielt og til dels samfunnskritisk, men det var absolutt ikke utilgjengelig. På liknende måte er Seinfeld og The Office tv-serier som utfordret rådende sjangernormer, men dette gjorde de innenfra den etablerte sitcom-formen. For å kunne flytte grenser, må man starte på kjent territorium.

– Smal humor er jo vanskeligere for de kommersielle kanalene å drive med, så det er kanskje naturlig at det er mest NRK som har det.

Dette mener Christina Rezk Resar, humorsjef i NRK, og kanskje humornorges mektigste akkurat nå. NRK har ikke vært fremmed for å forsøke seg på sin andel smal humor tidligere. Men hva med nå?

– Hva som er smal humor kommer vel litt an på øynene som ser, men Satiriks og Vikingane er smal humor som gjøres bredt.

Er slik smal humor viktig?

– Ja, absolutt! Mange komikere starter smalt, men det er jo vanskeligere å selge det til seere eller publikummere. I en verden der forbrukerne styrer sine medievaner så nøye, må man være talentfull for å overleve som komiker.

Men dere i NRK trenger vel ikke tenke like mye på det?

– Det er sant at NRK kan teste nytt materiale eller komikere i større grad enn de kommersielle aktørene.

Nyskapende humor kan om ikke annet bidra til et større humormangfold. Alice Sommer anerkjenner at det mangler litt mangfold.

– Det føles som om kan bli i overkant mange sit-down- studioproduksjoner og panelshows til tider.

Men dere i TV2 har jo selv kjøpt en hel del av disse?

– Poenget mitt er at det framstår som vanskeligere å være nyskapende i formen når man har utgangspunkt i en panelsetting, framfor mulighetene som kan åpne seg innen dramedy, humordokumentar, sketsj-shows eller karakterdreven fiksjon. Vi er nokså tradisjonelle i formen per 2016. Det er lenge siden vi ble slått i magen av serier som Uti vår hage og Nissene på låven. Den stafettpinnen ønsker jeg gjerne å se i hendene på nye humorister.

Så, hva slags humor liker Norges mektigste innen humor selv? Hva setter de seg ned og ler av hjemme etter en lang dag med profesjonell leing på kontoret?

– Jeg ser en del engelske og amerikanske serier, og selvfølgelig alt som kommer av norsk. Liker alt fra The Big Bang Theory – har studert i USA, så skjønner Star Trek-referansene – til Louis CK og Saturday Night Live. Av det nyere er jeg glad i det Funny Or Die lager. Når det kommer til nyere norsk humor liker jeg eksempelvis Tabu Med Abu og BMI, sier Rezk Resar.

The Bing Bong Theory er Christina for øvrig ikke alene om å like. Eivind Landsverk er ikke humorsjef, men beskriver seg selv som ganske altetende hva humor angår.

– Jeg ler av The Big Bang Theory og andre amerikanske sitcoms, men jeg ler også av mange av de norske komikerne, det være seg på TV, eller på scene.

Hvem?

– Mange… Thomas Giertsen, Ine Jansen, Espen Eckbo, Bård og Vegard Ylvisåker, Harald Eia og Bård Tufte Johansen, Lene Kongsvik Johansen, Trond Fausa Aurvåg og ikke minst Else Kåss Furuset. Jeg har også stor respekt for Hege Schøyen, Rune Andersen, Dagfinn Lyngbø, Robert Stoltenberg, Linn Skåber og Atle Antonsen. Av de unge komikerne ler jeg godt av Kevin Vågenes, og gutta i BMI.

Alice Sommer svarer på spørsmålet på samme måte som en musikkelsker snakker om vinyl:

– Jeg vet det høres ut som kokettering, men jeg har fra gammelt av en crush på svensk humor og svenske komikere. Både på TV og på scenen. Og da ikke bare de ikoniske 90-talls-komikerne med Killinggänget osv, men helt tilbake til Hasse og Tage. Der har du revy som ikke er revvy! Den crushen skyldes sikkert fordi jeg er vokst opp ved svenskegrensa, da blir man jo sveiseblind. Og hvis jeg nå begynner å trekke fram Woody Allen-filmer fra 70- og 80-tallet, så blir det jo enda mer kokettering. Så det skal jeg ikke gjøre.

Les også: Det beste fra «Kollektivet» (R.I.P.)

Ok. Nå som du vet hva sjefene ler av blir det mye enklere å pitche inn den serien du har ruget på en stund. Men hva slags råd har kanalene til lovende humorister som mener akkurat de gjør seg på TV? Landsverk mener man må være tydelig på programpremisset.

– Det må kunne forklares med én setning, og ideen må være god nok til at det er mulig å lage flere sesonger.

Faktisk kan dette kan passe godt til flere av TVNorges programmer:

Kongsvik VGS: Rare nordmenn på videregående skole.
Costa Del Kongsvik: Rare nordmenn i syden.
Helt Perfekt: Thomas Giertsen er en smålig kjendis.
Asbjørn Brekke-show: Denne elskverdige mannentrenger umiddelbar hjelp.
Brille: Et panelshow med masse kjendiser.

Resar mener det er flere veier inn.

– Man kan sende oss en pitch eller et manus. Eller man kan gå via et produksjonsselskap. Vi ser på alt som kommer og prøver å gi raske tilbakemeldinger. Brorparten av ideene kommer jo likevel fra de talentene som allerede jobber i humor-redaksjonen på NRK.

Er det for lite input utenfra?

– Nei, vi får mange ideer utenfra.

TV2s Sommer mener at grunnen til dette kan være at det er vanskelig for kanalene å breake de nye, ukjente talentene uten litt hjelp fra de gamle ringrevene.

– Mitt beste råd er å alliere seg med ringrever i bransjen, både komikere og erfarne bakmenn og kvinner. Lytt til erfarne humorister!

Hva med de som ikke kjenner noen viktige folk i bransjen, da?

– Jeg mener ikke å si at man må kjenne noen for å bli noe. Det høres forresten veldig 80-talls ut. Jeg tror bare det ligger muligheter i å vise fram nye talenter innenfor kjente konsepter. Det er ikke slik at hver mann kan ha sitt talkshow, og det er ingen snarveier for ferske komikere til å få seg egne serier på lufta. Men hvis noen etablerte humorister har tro på deg og ditt talent, kan det hende du får gradvis mer spilletid.

Gjør ikke dette De Gode Idéene litt verdiløse?

– Gode idéer er vi alltid åpne for! Men den gode idéen må kunne bestå av noe mer enn forsikringen om at dette er en god idé. Vis oss noe! Gå ut og skyt et par scener eller lag en kameratest. Husk også at kanalen er en hund etter solid gjennomføringsevne og talent. Den gode idéen er ofte bare starten på noe. Det kan kicke i gang en utviklingsprosess, men det egentlig først her jobben begynner. Ingen vits å puste fornøyd ut etter å ha lagt siste hånd på PowerPoint-presentasjonen. Fortell oss hvorfor ideen din er et must-have, og sist, men ikke minst: Gi oss det vi ikke visste at vi ville ha.

Men hva med de unge komikerne? Hva synes de mangler i norsk humor?

MAGNUS DEVOLD Komiker og programleder kjent fra Ylvis, festprogrammer og en rekke humoristisk anlagte reiseprogrammer. – Jeg synes at humorprogrammene på norsk tv prøver å bli bredere og bredere, kanskje fordi kanalene er (og må være) så opptatt av seertall. Savner at smale programmer får tid til å utvikle seg nok at folk skal oppdage og like dem. Nå blir det aller meste tatt av etter én sesong, og det gjør at de som lager programmene føler de må skrive vitser og sketsjer som må tre e absolutt alle, for å redde seertallene. Det er også sjeldent at humorprogrammene har funnet sin stemme, sin form og sitt uttrykk etter bare 2-3 episoder, det trengs som regel litt tid før det sitter, men den tiden er det ikke mange som får. Derfor er det mye som ikke rekker å bli ordentlig bra før det plutselig har blitt borte. Det er også veldig synd at P3 nesten har sluttet med å lage humor. Den eneste kanalen som i år har gitt sjansen til unge, ferske norske TV-komikere er TV2 Humor. De hadde tre premierer i høst, det blir spennende å se hvor mange av dem som får en ny sesong.

MAGNUS DEVOLD
Komiker og programleder kjent fra Ylvis, festprogrammer og en rekke humoristisk anlagte reiseprogrammer.
– Jeg synes at humorprogrammene på norsk TV prøver å bli bredere og bredere, kanskje fordi kanalene er (og må være) så opptatt av seertall. Savner at smale programmer får tid til å utvikle seg nok at folk skal oppdage og like dem. Nå blir det aller meste tatt av etter én sesong, og det gjør at de som lager programmene føler de må skrive vitser og sketsjer som må treffe absolutt alle, for å redde seertallene. Det er også sjeldent at humorprogrammene har funnet sin stemme, sin form og sitt uttrykk etter bare 2-3 episoder, det trengs som regel litt tid før det sitter, men den tiden er det ikke mange som får. Derfor er det mye som ikke rekker å bli ordentlig bra før det plutselig har blitt borte.
Det er også veldig synd at P3 nesten har sluttet med å lage humor. Den eneste kanalen som i år har gitt sjansen til unge, ferske norske TV-komikere er TV2 Humor. De hadde tre premierer i høst, det blir spennende å se hvor mange av dem som får en ny sesong.

AMIR AMADEUS ASGHARNEJAD norsk-iransk komiker, skuespiller og stuntreporter, kjent fra blant annet Amir og Odin på VGTV. Skal trolig bankes opp i en kommende spillefilm. – Hver gang jeg ser på humor, både på TV og nett, venter jeg på inspirasjon, mer enn underholdning. Jeg vil tenke: «Hvordan kom de på de idèene der? Fader så rart det var? Jeg skjønner ingenting? De er gale jo!» Det er gøy å se humor som inspirerer og forvirrer, helst så mye at man får lyst til å lage noe likt selv. Det er forskjell på kreativ inspira- sjon versus den inspirasjonen TV-verden benytter seg av som er: «oi det programmet kk mange seere la oss lage det her til lands også». I Norge hadde det vært gøy å se noe som ikke spiller på lag med alle hele tiden, noe som er uredd og morsomt og idèfylt, hvor seeren skjønner ikke om de som lager det er gale eller alvorlige. Som Jam og Brass Eye, Delocated og Xavier Renegade Angel.AMIR AMADEUS ASGHARNEJAD
Norsk-iransk komiker, skuespiller og stuntreporter, kjent fra blant annet Amir og Odin på VGTV. Skal trolig bankes opp i en kommende spillefilm.
– Hver gang jeg ser på humor, både på TV og nett, venter jeg på inspirasjon, mer enn underholdning. Jeg vil tenke: «Hvordan kom de på de idèene der? Fader så rart det var? Jeg skjønner ingenting? De er gale jo!» Det er gøy å se humor som inspirerer og forvirrer, helst så mye at man får lyst til å lage noe likt selv. Det er forskjell på kreativ inspirasjon versus den inspirasjonen TV-verden benytter seg av som er: «oi det programmet fikk mange seere, la oss lage det her til lands også».
I Norge hadde det vært gøy å se noe som ikke spiller på lag med alle hele tiden, noe som er uredd og morsomt og idèfylt, hvor seeren skjønner ikke om de som lager det er gale eller alvorlige. Som Jam og Brass Eye, Delocated og Xavier Renegade Angel.

MARKUS EKREM NEBY Humorist i NRK og kjent stemme og fjes fra P3Morgen. – Det hadde vært gøy med noen intense greier som Co- medy Bang Bang og Tim and Eric Awesome Show. Er mange ulike og morsomme folk som får sjansen, men savner at de får litt større ressurser til å kline til, og bli mindre påvir- ket av den forstyrrende tilgjengeliggjøringsvaktmesteren. Hadde gjerne sett Kollektivet ett hakk høyere på ressurshi- erarkiet og et tv-program med Norske Grønnsaker.MARKUS EKREM NEBY
Humorist i NRK og kjent stemme og fjes fra P3Morgen.
– Det hadde vært gøy med noen intense greier som Comedy Bang Bang og Tim and Eric Awesome Show. Er mange ulike og morsomme folk som får sjansen, men savner at de får litt større ressurser til å kline til, og bli mindre påvirket av den forstyrrende tilgjengeliggjøringsvaktmesteren. Hadde gjerne sett Kollektivet ett hakk høyere på ressurshi- erarkiet og et tv-program med Norske Grønnsaker.

Så da er det kanskje ikke noe håp for den smale humoren? Den som ikke nødvendigvis er aktuell eller inneholder lett gjenkjennelige situasjoner som Ola Nordmann kan le av. Hvem kan egentlig drive med det i Norge? Er det i det hele tatt noe vits å lage den? Er det ikke ofte den smale humorens jobb å være, eller å identifisere det kjente territoriet man starter fra? Selv om The Office var helt nytt da det dukket opp, er det nå hundre versjoner av det overalt, og de kan ikke stoppes. Litt som kombinerte bar-og-sykkelverksteder på Grünerløkka. Haha!