En gang på søttitallet, da Jim Jarmusch fremdeles var en ung filmstudent fra midtvesten som hadde kommet til New York for å søke lykken, leverte han inn et manus til en av sine professorer. Han fikk beskjed om at manuset innholdt for lite handling, det gikk for tregt. Den unge Jarmusch gikk trassig tilbake til skrivebordet sitt, og til lyden av Talking Heads skrev han et nytt utkast med enda mindre handling. Denne gangen fikk han ros, ikke for manuset (som angivelig var like kjedelig), men for sin nesevise egenrådighet. Denne anekdoten er talende for Jim Jarmusch’ kreative strategi generelt, og […]
LES VIDERE GRATIS
Alt du må gjøre er å registrere deg. Det går raskt og koster ingenting.
Personvernserklæringen vår kan leses her.