Kommentar: Hvem skal tro på Faktisk.no?

Før man kan «bekjempe» falske nyheter må man vite hva det er.

b
a

Vilde Imeland er debattredaktør i NATT&DAG.

Da Donald Trump 11. januar i år brølte fra en talerstol at CNN drev med «fake neuuuus», var det i forbindelse med at nyhetskanalen hadde rapportert at amerikansk etterretning visstnok satt på informasjon om at USAs kommende president hadde sterke bånd til Russland, og blant annet hadde deltatt i orgier på hotellrom i Moskva.

Der «fake news» lenge hadde vært et uttrykk brukt av mainstream media for å karakterisere alt-right-bevegelsens propaganda, ble det plutselig brukt mot mainstream media.

Trumps retoriske grep viste seg å være effektivt. I løpet av dager – eller timer – hadde aviser og nyhetsbyråer fra ytterste høyre til ytterste venstre, men også frittstående kommentatorer, bestemødre, tanter, onkler og elevrådsledere lagt uttrykket inn i sitt basisvokabular. Alle har hørt uttrykket, alle bruker det, men ingen later til å være enige om hva det egentlig innebærer.

Les også: Document.no, SE og HØR og Nyhetsspeilet om Faktisk.no

Men knappe tre måneder etter at «fake news» ble allemannseie, er lanseringen av norske Faktisk.no, et «unikt, historisk og ikke-kommersielt samarbeid», på plass.

Prosjektet er et samarbeid mellom tre av landets største og konkurrerende mediehus Dagbladet, VG og NRK, og har som mål å «faktasjekke det offentlige ordskiftet», avdekke falske nyheter som «sprer seg i det norske samfunnet», samt bidra til et «mer faktabasert og rausere ordskifte i Norge».

Faktisk.no har ikke planer om å lansere selve tjenesten før til sommeren. Men på den nylig opprettede facebooksiden deres har tipsene om saker som bør underlegges etterrettelig gransking allerede begynt å tikke inn. Innleggene tyder på skyhøye forventninger til hva slags sannheter som skal avdekkes. Én bruker ønsker for eksempel at Faktisk.no ser nærmere på nyheter som knytter seg til stråling:

«Kan dere sjekke fakta om de advarsler som nå er kommet ang. farer forbundet ved bruk av ny trådløs teknologi. […] Kan dette være den nye miljøsaken ingen ønsker snakke om? […] Sjekk gjerne den forskning som allerede foreligger, bl.a dette som finnes her;»

…Mens en annen gjerne vil ha brakt på det rene at kjønn først og fremst handler om gener og biologi:

«En falsk nyhet som har nådd vidt og bredt, er at kjønn er hva du føler deg som. Denne forestillingen har tatt veien inn i skolen slik at det i dag er forbundet med store kvaler å holde seg til tradisjonell klassisk forståelse av kjønn knyttet til gener og biologi.[…] Kan dette dokumenteres? Er det grunnlag for å behandle denne tilstanden av kjønnsvillfarelse på noen prinsipielt annerledes måte enn spiseforstyrrelser, selvskading og andre vrangforestillinger?»

Les også: NATT&DAGs guide til Norges ideologer

Faktisk.no er et tappert forsøk på å få bukt med usannheter. Planen er ifølge nettsidene å merke nyheter som «faktisk helt sant», «faktisk delvis sant», «faktisk ikke sikkert», «faktisk delvis feil» og «faktisk helt feil».

Selv om kategoriene i seg selv er nok til å skremme vettet av enhver person med studiepoeng i filosofiske grunnlagsproblemer, eller bare en innledende forelesning i ex.phil, bør vi – før vi prøver å finne ut av hva «sannhet» er – bestemme oss for hva falske nyheter egentlig er. Ut ifra hvordan Faktisk.no planlegger å være tilstede i nyhetsfeeden din, virker det ikke helt som om de har definert dette selv:

Er falske nyheter generert bullshit uten snev av sannhet i seg, som Russlands offensiv mot norsk barnevern i 2014, der russisk TV anklaget norske myndigheter for å stjele russiske barn fordi nordmenn ikke klarer å produsere nok barn på egenhånd? Er det clickbait uten rot i virkeligheten, som bildet av en gråtende kvinne med teksten «Ansatt På McDonald’s Nodeland Stormer Ut Etter å Ha Vunnet»? Eller omfatter falske nyheter også tabloidisering, retoriske (over)grep, kverulantisme og politiske slagsider som at man dekker venstresiden mer positivt enn høyresiden? Eller er det alt dette på samme tid?

Les også: NTB tar ingen selvkritikk etter Erdogans UTROLIGE bragd

Fake news handlet lenge om falsk informasjon fabrikkert med overlegg for å spre villedende informasjon og propaganda, enten gjennom sosiale medier eller gjennom såkalt spoofing, som går ut på at man lager websider som gir seg ut for å være kjente medier, som VG.no eller Aftenposten.no. Denne definisjonen tar utgangspunkt i at intensjonen bak «nyheten» er å lure leseren.

Den andre definisjonen – den som nå har festet seg i dagligtalen, og som tilsynelatende karakteriserer alt fra «hoax» og bullshit, til feilsiteringer eller utelatte nyanseringer er mer forvirrende og problematisk enn den er oppklarende.

Det store problemet, eller den store genialiteten, ved Faktisk.no er at prosjektet tar utgangspunkt i den siste og veldig uklare definisjonen, som er tømt for mening. Når det i tillegg introduseres fem underkategorier, «faktisk helt sant», «faktisk delvis sant», «faktisk ikke sikkert», «faktisk delvis feil» og «faktisk helt feil», ligger det an til kaos.

Les også: Saken om at Tyrkia senker seksuell lavalder til 12 år, er norske medier på sitt mest patetiske

Hvis falske nyheter er fabrikkert bullshit er det nemlig, som flere allerede har påpekt, et nokså lite problem i norsk kontekst. I Norge leser folk flest de samme mediene, forholder seg til de samme debattene, og har stort sett oversikt over hvorvidt det finnes en McDonald’s med en «Ansatt Vinner» som har «Stormet Ut» i ens egen hjemkommune. 

Hvis falske nyheter bare er et nytt begrep for å beskrive pinlige faktafeil, som Svein Egil Omdals latterlig grandiose og feilslåtte bildegranskingsprosjekt av Sylvi Listhaugs korsbruk, vil Faktisk.no kunne gjøre mye av det samme som andre medier og kommentatorer allerede gjør når de går hverandre etter i sømmene.

Handler falske nyheter om påstander som baserer seg på statistikk, enten det er vold og gjengkriminalitet i Groruddalen, hvor lenge det er til klimaendringene tar livet av oss, eller hvor mange av de personene som vil bytte kjønn som faktisk lider av personlighetsforstyrrelse, vil Faktisk.no bevege seg inn på feltet der forskere allerede vier livet sitt til denne typen problemstillinger – og kommer til ulike svar avhengig hva slags data, vitenskapelige metoder og definisjoner de legger til grunn.

Ved å rendyrke faktasjekken som en egen gren innenfor journalistikk vil Faktisk.no gjøre seg selv til en autoritet på sannhet i norsk presse. Overfor hvem skal de øke troverdigheten? Lite tyder på at den avislesende og nyhetskonsumerende middelklassen er i ferd med å miste tillit til pressen. Vanskeligere er det nok med de som har «stråling» og «kjønnsforvirring» som viktigste kampsaker. ​​

BTW: Sjekk ut vår ukentlige HARSELAS med norske medier i vaktbikkjevaktbikkjespalten Søndag Summarum!