Kommentar: Hvis barna til innleggsforfatteren i Dagbladet ender med å bli mobbere, er det ikke fordi de lærte det av Harald Eia

I et debattinnlegg beskyldes Harald Eia for å være en mobber, og at han med sin Mandagsklubben-rant mot språket i datterens lærebok i KRLE lærer de oppvoksende generasjoner å mobbe.

b
a

Forrige uke: I Mandagsklubben på TVNorge rantet Harald Eia mot det ubehjelpelige språket i datterens lærebok i KRLE.

I dag: Et debattinnlegg mener Eia er en mobber, og at han med sitt foregangseksempel lærer de oppvoksende generasjoner å mobbe. «Med mange år bak seg har han satt scene for at det er helt greit å bedrive mobbing».

Umiddelbare tanker:

1) Innleggsforfatteren konkluderer med at dette er mobbing, uten hverken å klargjøre hva han definerer som mobbing, eller å komme med et eneste konkrete eksempel på hva som var mobbing i Eias monolog. Det bare ER det, fordi han har sagt det.

2) Etter litt datainnsamling utført av yours truly, mener jeg at Eias innslag utelukkende var fokusert på sak, og ikke person. All kritikken går enten mot helt konkrete utdrag fra boken, eller mot arbeidet som er utført i å skrive den, ikke mot forfatterne som mennesker.

3) Debattinnlegget, derimot, er fylt av personkarakteristikker av Eia. Bølle, mobber, han er umoden og en dårlig far. Konklusjoner som, jf punkt 1, heller ikke underbygges med et eneste konkret argument.

UNDER SAMME HIMMEL: Boken som etter sigende ble mobbet. Skjermdump: TVNorge

Teksten er gjennomsyret av moralsk nedlatenhet, og la oss heller ikke glemme spissformulerte og catchy hersketeknikker av typen «Et sted for en del år siden burde det ha skjedd noe med deg. En utvikling. En modning. Farskapet bruker å gjøre nettopp det», og «[d]u er 51 år nå. På tide å slutte med det», eller falske motsetningsforhold som «Skal du fortsette å være en mobber resten av livet, eller skal du ta et oppgjør med den biten av deg som komiker?»

Med andre ord uredelig argumentasjon som virker besnærende på overflaten, og som det er vrient å argumentere saklig tilbake mot uten å kritisere debattantens argumentsjonsteknikk, og dermed risikere å bli anklaget for avsporinger og personangrep tilbake.

LES OGSÅ: Smil & Gift møter Bård & Harald

Forfatteren tar ikke inn over seg disse metodene han bruker, han virker å mene å være i sin fulle rett til å komme med slike karakteristikker i kraft av at han sitter på den moralske fasiten her, jf pkt 1.

4) Det er ingen tydelige markører i tekst, form eller kontekst som tilsier at debattinnlegget skal tolkes satirisk, humoristisk eller ironisk. Eias innslag var fullt av slike markører.

5) Debattinnlegget er signert K. Jacobsen, som vel er et såpass vanlig navn at det er på grensen til å være en full anonymisering. Bakgrunnen for å signere på denne måten vet jeg ikke. Men det kan fort oppfattes som å gjemme seg bak et anonymt nick på nett, sånn at man slipper å stå til ansvar for det man skriver.

6) Etter min mening er de ulike måtene å argumentere på som skissert i pkt 1-5, nettopp det som avgjør forskjellen på om noe er mobbing eller ikke. Hvis barna til innleggsforfatteren ender med å bli mobbere, tror jeg ikke det er fordi de lærte det av Harald Eia.

Tekst: Christopher Pahle (teksten ble først publisert på C. Pahles Facebook-konto)

Har du noe du vil si i debatten? Send på mail til debattredaktør Vilde Imeland på imeland[at]nattogdag.no.

harald eia