Søndag summarum: Linnea Myhre relanserer kroppspresset og Sven Egil Omdal er teater

Skaff deg en kjapp oversikt over ukas mest solide saker.

b
a

Nok en høytid er over, men vi i SS-redaksjonen har heldigvis brukt påska bra. Hver dag har vi kladdet opp mot ti kronikker hver – om alt fra bloggosfærens kroppspress og podkastenes manglende selvjustis, til hvordan likes-algoritmene på sosiale medier faktisk ikke kjenner deg bedre enn kjæresten din fordi han er menneske og ikke maskin. Og om at kjærestene våre er mennesker og ikke maskiner, til tross for hva forskning, Faktisk.no og vennene våre eventuelt skulle mene om den saken.

Så kommer vi omsider ned fra påskefjellet, fulle av ideer og inspirasjon, med de mentale batteriene fulladet etter en noen herlige dagers internett-detox med selvpålagt mobilforbud <3 Men hva møter oss her? Jo, den offentligheten vi var dumme nok til å tro at tok seg en velfortjent pause, har bare fortsatt å melde og melde og melde. Seriøst, er INGENTING er hellig lenger? Det har jo skjedd helt sykt mye!!?

Også DETTE da:

Noen ting er bare sårende.

… Uansett.

Her er påskas viktigste og riktigste saker.

UKAS SENKAPITALISME

(Skjermdump: Costume.no)

To norske kjendiser fronter ny kampanje!!!! ;-))))))

«Veeeeeent litt», tenker du kanskje. «Er ikke dette den samme Linnea Myhre som de siste månedene har RAST mot kroppspresset i Morgenbladet, blant annet ved å gå knallhardt ut mot intimkirurgi i NRKs serie Innafor

Jo, det er det!

På en måte kunne man sagt at det er herlig av Linnea Myhre å lage #værdegselv-kampanje for SMINKEINDUSTRIEN noen få uker etter at hun beskyldte Innafor for å ødelegge unge jenters selvbilde.

Men la oss først se om det finnes noen logikk i dette krumspringet av det som tilsynelatende er et prakteksempel på total moralsk inkonsistens:

Hmm, skal vi se. Linnea Myhre er altså «ikke sminkejente», bryr seg «lite om sminke» og mener at man jo bare er den man er, «så hvorfor dekke over det?»

Ja, hvorfor dekke over det? Ganske rart å selge sminke når man har disse meningene, er det ikke?

Ok ok ok, tror vi skjønner det nå: Både MaxFactor og Linnea Myhre synes sminke er en uting. De mener det brukes for å skjule hvem man egentlig er <3. Når Søndag Summarums kvinnepanel tenker seg om kommer vi fram til at jo, vi bruker ofte en hel masse brunkrem HELT uten grunn. Hvorfor skal vi dekke over et helt nydelig, kvisefritt dukkeansikt med porselenshud? Herregud, så dumme vi er. Dumme jenter.

Hva er det egentlig Linnea Myhre og MaxFactor vil? Jo, de vil fremheve INDRE skjønnhet. GJENNOM sminke. Det blir selvfølgelig noe HEEELT annet. TAKK FOR AT DU DELER, LINNEA <3

UKAS BEKYMRINGSMELDING

(Skjermdump: Twitter)

*Glede seg til Stortingsvalg*

UKAS PRESSERENDE PROBLEM

(Skjermdump: BT.no)

Den kjente og allerede i praksis lovlige ordningen med drikking i parken, av Frp bare henslengt kalt «pils i parken» kan nå bli helt lovlig. Herregud, alle 18-åringer, hvorfor stemmer dere ikke? Politikk er jo dødsfett!

UKAS HJERTEKNUSER

Finnes det noe søtere enn KrF-politikere som i et lite øyeblikk får en besnærende følelse av hva det vil si å leve et liberalt, chill og normalt liv?

UKAS TEATERMANIFEST

(Skjermdump: Aftenbladet.no)

Ok, så dere husker hvordan det gikk da Sven Egil Omdal skulle drive litt skikkelig talljournalistikk og totalt feilaktig endte opp med å påstå at Sylvi Listhaug aldri gikk med kors før hun begynte som integreringsminister, som igjen førte til at Listhaug kom seirende ut av det hele, og som igjen – hvem vet – kanskje påvirker utfallet av høstens stortingsvalg?

Det kan uansett virke som om Omdal nå har lagt fra seg tallknuser-journalistikken og i stedet gått over til (eller tilbake til) svært, svært myk, forsøksvis kritisk kulturjournalistisk analyse. Det grensesprengende resultatet: Å betrakte terror som teater, og utenrikskorrespondentene som statister! HOI!

«I første akt av teaterforestillingen om terror er det kaos. Andre akt er viet redselen, etter at handlingen er over og politiet
har kontroll. Reporterne stiller seg opp for å gjenta og gjenta at de vet lite, men at det ikke skal hindre dem i å spekulere.»

 

Ikke nok med at Omdal klarer å anvende teater-metaforer på selve terroren; han klarer også å finne et mønster fra terrorangrep til terrorangrep, slik at det faktisk ligner på akter i et teaterstykke!

Sykt, men sant. Hvis man nå bare kunne fått satt fokus på terrorens siste akt: Profesjonelle menere hvis jobb det er å masseprodusere svake og helt selvfølgelige meninger, mener noe svakt og helt selvfølgelig via en utpult metafor som er så vilkårlig, keitete og bedøvende at den forteller oss ENDA MINDRE enn en reporter som ikke har noe nytt å rapportere!

Intet nytt fra vest(ens såkalte liberale medieelite)fronten. Vi venter fortsatt på (at noen skal sammenligne Omdal med) Godot. Over til studio.

UKAS PRESSERENDE SPØRSMÅL

(Skjermdump: Nettavisen)

Ok, følg nøye med nå:

Linnea Myhre, får du med deg dette?

Ok, så saken «Hva er egentlig content marketing» er altså skrevet av Pål Nisja Wilhelmsen som er ansatt i Nettavisen og direktør for PFU – Produkt- og forretningsutvikling (ironisk nok med samme forkortelse som Pressens Faglige Utvalg). Nisja har, hold deg fast, skrevet en bok om content marketing, og blogginnlegget hans det første i en serie av 10, TI!!!!!! innlegg om temaet.

Mye tyder altså på at Nisja-Wilhemsen skal blogge hele boken sin om content marketing på nettavisens blogg, men det skal ikke skje SOM content marketing – kun som ti seriøse innspill i debatten. Eller som… teater for eksempel, hvorfor ikke? Kjør!

Greit, vi må videre.

UKAS GRÅTE-EMOJI

(Skjermdump: Aftenposten)

Ah, det er en vanskelig øvelse, dette med å skulle gå hardt ut mot de mange paradoksene som følger av livet på sosiale medier vs. den virkelige verden, men samtidig ha akkurat LITT for lyst til å benytte anledningen til å få et par nye følgere på Instagram:

Naturdronning, matguru OG studentvervdronning, sa De? Vent litt…. får Deres majestet mange likes?

WHAT! Ingen ubesvarte anrop når helgen kommer? NØRD ASS!

Men helt ærlig, det har ikke vi heller, og vi ER populære. Uansett, la oss gå til poenget, som vi synes er ganske fint, så fint at det i dette sekund risses inn som en wallquote i våre kontorlokaler, i forbindelse med et bevisstgjøringsprosjekt vi har gående:

<3

Ja, la oss huske det, dere! Plukk opp telefonen og ring en venn – eller skriv kronikk om hvorfor dere ikke gjør det. Offentligheten går på som alltid før og trenger alltid nye stemmer sånn at den slipper å gi seg i kast med nye meninger. Dag ut og dag inn! Akkurat som teater.

Ha en strålende uke!