– Voldtekt er voldtekt, uansett om den skjer i en seng, på en fest eller i en mørk bakgate

Lagdommer og tidligere politimester Rune B. Hansen spør om «sovevoldtekter» burde behandles likt som overfallsvoldtekter. Svaret er ja, skriver Cecilia Johansen.

b
a

Cecilia Johansen, tekstforfatter

 

Torsdag 27. april ønsket NRK å rette søkelyset mot de vanskeligere overgrepssakene, hvor ord som gråsone gjerne blir nevnt, diskutert og problematisert både én og ti ganger. En av disse sakene omhandlet sovevoldtekter,  og lagdommer og tidligere politimester Rune B. Hansen problematiserer hvorvidt denne typen voldtekter burde behandles likt som overfallsvoldtekter.

Førstnevnte kan jo tross alt ødelegge livet til den som voldtar.

Jeg synes det er flott hvordan denne middelaldrende og privilegerte mannen tar en såpass utsatt gruppe i forsvar. At han bruker sin rettslige makt til å virkelig gjøre en forskjell for de som trenger det mest. De som må slite med følgene i årevis etterpå for «en feil som skjedde på fylla».

Nei, vent litt. Sånn var det ikke.

Hver gang jeg leser artikler som denne, får jeg en ekkel følelse i kroppen. For voldtektstallene er mørkere enn nytraktet kaffe, og kun en brøkdel av de som blir anmeldt får straff. Noe jeg på sett og vis kan forstå: Tanken på å selv kunne møte personer med Hansens etiske synspunkt i rettssystemet i en overgrepssituasjon, er skremmende. Da kan man like gjerne dra hjem igjen.

LES OGSÅ: 10 tips til ikke å bli voldtatt

Hansen sier at «fengsel skal stå i stil med lovovertredelsen», noe jeg forsåvidt er enig i. Jeg er imidlertid uenig i hva som definerer en voldtekt og hvem som burde omtales som offer i en slik sak. For det Hansen beskriver som «et øyeblikks ubetenksomhet i sterkt beruset tilstand som potensielt kan ødelegge livet til en ung person» er det jeg kaller et overgrep, og det er det overgriperen som burde stå til ansvar for. Aldri den som blir utsatt for overgrepet.

Hansens holdninger har mye til felles med hovedargumentet som lå bak den milde, nærmest ikke-eksisterende straffen som ble gitt til svømme-eneren Brock Turner.

Du vet, han som voldtok en 22 år gammel kvinne på campus mens hun lå døddrukken bak en container, men som kun måtte sone tre måneder fordi han hadde jo tross alt en «fantastisk svømmekarriere foran seg». Jeg undres om offeret ser det samme argumentet.

Mannlig feminist: – Jeg står på døgnet rundt, men får ingenting igjen

Videre sier han at «det å vokse opp noen ganger handler om å akseptere noe som ikke er ønsket», og «at man i ubehagelige situasjoner må sette grenser og håpe at situasjonen ikke eskalerer videre». Men er ikke dette litt vanskelig dersom man selv sover eller er overstadig beruset? For det er vel nettopp denne situasjonen Hansen selv problematiserer.

Dessuten burde aldri diskusjonen handle om hvorvidt den som har blitt voldtatt satte tydelige grenser eller ikke, for et mangel på nei betyr ikke nødvendigvis ja.

Guide: Hvordan ikke sextrakassere kvinner 

Jeg er så ufattelig lei av at middelaldrende menn spyr ut det de tror er kontroversielle og provoserende utsagn, men som egentlig bare ender opp med å parodiere deres egen reaksjonære og unyanserte synsing.

For en voldtekt er en voldtekt – uavhengig av om den skjer i en seng, på en fest eller i en mørk bakgate. Ikke en «feil som blir gjort på fylla», eller en misforståelse som kan glemmes fordi det strengt tatt er litt dritt å sitte i fengsel.

Så vær så snill, Rune B. Hansen. Ta et godt steg ut av bobla for privilegerte middelaldrende menn og sett deg inn i offerets ståsted – om så bare for en kveld. Voldtekt er en voldtekt, uansett om den skjer i en seng, på en fest eller i en mørk bakgate. Kanskje du da forstår hvor lite OK det er å bagatellisere voldtekt til noe som skjer ved et uhell på fest fordi noen ikke klarte å sette grenser.

LES OGSÅ: Intervju med en voldtektsmann

Bidra i debatten? Send mail til debattredaktør Vilde Imeland på imeland[at]nd.no