Trist Pike: – Alt handler i bunn og grunn om puling

Trist Pike ble sist observert på karaokebar der de spilte konsert SAMTIDIG som de sang karaoke til Trist Pike. Lørdag spiller de support PRTLVX på Blå.

b
a

Hver uke spør N&D artister, band og plateselskap vi liker å høre på om hva de liker å høre på.

Hvem? Trist Pike

Hvorfor? Slapp tre nye låter under fanen Død og ved godt mot i hovedstaden for ikke så sykt lenge siden.

Trist Pike ble sist observert på karaokebar natt til første der de spilte konsert SAMTIDIG som de sang karaoke til Trist Pike. Rart, men sant! Tidligere har de spilt på Øyafestivalen, i Skien, med queen Molly Nilsson og king Kenneth Engebretsen. Hva blir det neste? Supportjobb for PRTLVX på Blå førstkommende lørdag ifølge gutteduoen, som gjerne vil ha ordet:

Følg spillelista med den beste musikken akkurat nå

Innad i rockebandet Trist Pike hører vi egentlig bare på vår egen musikk mens vi googler dokumentasjon på hvor nakne damer egentlig kan bli og hvor i verden det til enhver tid er flest nakne damer, men nå som sjansen bød seg til å snakke litt om andre folks musikk… Det kan jo faen ikke skade så jævlig? Siden vi er to stykker her i rockebandduoen Trist Pike har vi delt broderlig på arbeidsmengden og valgt ut to låter hver og en felles.

Han enes to:

Lyon in Winter – The Haunting Moon

Richard Lyons fra Negativland daua i fjor og det er dritkjipt, men det er kanskje en liten trøst at i Trist Pike synes vi jo det er veldig tøft å være dau. Folk har sikkert ikke hørt på Negativland heller men dette soloprosjektet til Lyons er det i hvert fall ingen som har fått med seg, låta har faen to tusen views på YouTube. Ikke spesielt holdbart spør du meg. I rockebandet Trist Pike tror jeg vi skulle ønske vi kunne lage en sånn låt som dette her OG ha vært en av hjernene bak Negativland, men så ender vi heller opp med å skrive låter om å ville være skjelett og være opphavet til eksponentielt mer idiotiske uttrykk for å drikke øl. It ain’t easy.

Les også: Smil & Gift møter Trist Pike-manager Raymond T. Hauger

Plann – Sug

Jeg tenker mye på hvordan det må være å ha spilt i et norsk new wave-band som ga ut et par plater eller kanskje bare en sjuer eller en kassett på begynnelsen av åttitallet og omtrent over natta ble forbigått fullstendig selv da «GLEMMEBOKA» gikk i trykken. Jeg har ikke fått nevva i Plann-albumet denne låta er på ennå, men jeg kjøpte Cherokee / Er virkelighet drøm (sterk tittel på sistnevnte som ligger litt oppunder tematikken i Rechtum Immortalis-låta «Psykose» som Trist Pike gjør en kover av på Død og ved godt mot i hovedstaden som kom i februar) for tretti spenn hin året og jeg syns det er jævlig tøft at dette er en ting som var en ting, og hvis det ikke var sånn at Trist Pike basically kommer til å være både Beatles og Dire Straits i løpet av ca. neste år så skulle jeg sett frem til å sjøl være en av dem som laget noen slike plater som bare forsvant bort til et liv på YouTube og i gamle kataloger ingen bryr seg om. Denne låta heter «Sug» men jeg tror ikke den handler om puling, men du vet, alt handler jo i bunn og grunn om puling.

Han andres to:

Bladee – Into Dust

Dette er i mine øyne den nest beste låta noensinne (etter Black Sabbaths «War Pigs» selvsagt). I likhet med vår egen musikk er det en veldig konsis og rett fram låt om å gråte og ha det fælt, samtidig som man er veldig futuristisk og kul. Funker spesielt bra å høre på om natten mens man tenker på livet og døden, gjerne på repeat. Gråterap-sjangeren peaket her for min del.

Boredoms – Acid Police

Mange tror japansk støymusikk er «pretensiøst», men sannheten er at det handler om action og direkte respons. Det er Rock. Et godt eksempel på hvor jævla idiotisk på akkurat riktig måte det kan være når en gjeng langhårede japanere samles for å lage en masse spetakkel er den rocker’n her, der de roper sangtittelen over et lobotomert Stooges-riff i fem minutter. En ting jeg ofte tenker på i den kreative prosessen til Trist Pike er at man ikke EGENTLIG trenger mer enn et riff til en låt, og det er dette et godt eksempel på syns jeg.

Les også: Hvordan finner man seg selv, Jakob Ogawa?

Trist Pikes felles i bagen:

Storm – Kom Tilbake Mor

I rockebunkersen til Trist Pike hører vi mye på Storm og Stille før stormen-albumet, som forresten må være et av de mest ubrukelig titulerte albumene i rockehistorien nå som vi tenker oss om. Det er jo faen ikke STILLE på dette albumet, det rockes jo i fillebiter? Seff rockes det mest på låta «Jenter, øl og heavy rock» (en konsis oppsummering av Trist Pikes interesser for øvrig) men det er mildt sagt noe eget over denne låta her, den eneste på albumet som er skrevet av vokalisten. Han må ha ment noe helt jævlig alvor når tematikken som tas opp her er det ENESTE han fikk si på albumet, og tenk å åpne en låt om å ha det vondt hjemme med linjen «MOR OG FAR ER SKILT» da for faen? Å ÅPNE låta med den linjen? Husker du på åttitallet da de fant opp skilsmisse eller… Det var «not so great». Våre hjerter går ut til deg, Storm-vokalisten! ❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤

Epilog:

Vi tenkte vi skulle smelle sammen en kjekk liten Spotify-spilleliste med disse låtene i for å være hyggelige mot lytterne med så fant vi ut at INGEN av dem faktisk ligger i strømmetjenesteskyen, herregud. Det er faen ikke lett å forvalte denne karrièren i indierock, ass. Som et plaster på såret laget vi en spilleliste med fem andre sanger som derimot fins til strømming. Her er den:

Presentert i samarbeid med ALI Kaffe