Tromsøværing i rar hvit dress spør Snoop Dogg om nach

Noen ganger (alltid) føles det som at kvelden ikke er over, selv om kommunens sjenketider tilsier at den er det. Da er det bare én ting å gjøre: fikse nach. Men hvordan skal man gå frem? Ikke sånn her i allefall :P

b
a

Vi har alle vært der: baren er stengt, dansegulvet er tomt og du har minst to-tre på forhånd innøvde dansemoves på lager som du ikke fikk vist Julie i C-klassen. Kort sagt: du sitter med en umiskjennelig følelse av at kvelden ikke er over helt enda.

Vennene dine har dratt for å kjøpe kebab, men du har begynt å legge merke til at magen ikke er like flat som før (du har blitt feit), og du har, av årsaker som er knyttet til depresjon, håpløshet og en ekskjæreste som ikke svarer på FB-meldingene du sender kl 02:37, begynt å bli kritisk til innvandring, og du velger derfor å stå over inntak av den grisete og kaloririke islamistiske delikatessen.

Da står du igjen med to valg. Enten kan du ta i bruk narkotiske stoffer for å oppnå iallefall en illusorisk og forgjengelig lykkefølelse, eller så kan du, hvis du er flink sosialt: Få Deg Nye Venner.

LES OGSÅ: NATT&DAGs guide til fascisme i Norge!

Heldigvis befinner du deg i byen der ensomhet drar for å dø: Tromsø.

Tromsø er mulighetenes by, latterens by, byen der livslange vennskapsbånd knyttes over en dvask Mack-øl og en god historie om en gang noen spydde på fylla. Byen der ingen later som om de er finere enn de er. Det er ikke som hos sossene nede i hovedstaden. I Tromsø blir alle akseptert for den de er.

Og heldigvis er året 2009: Det er verken fotball-EM, fotball-VM eller OL, og du kan dermed konse 100 % på å ha det fett ute på byen.

 

Det er bare et problem: Du har på deg klær som gjør at du ser ut som du spiller i den populære 70-tallsfilmen Saturday Night Fever, og de du spør om nach er i motsetning til hva du trodde ved første øyekast IKKE joviale tromsøværinger, men internasjonale rappestjerner fra AMERIKA.

Samma det, tenker du, og gjør et tappert forsøk :)