VGs terror-kommentatorer: – Det blir bare verre og verre. Det er ingen utsikter til at det tar slutt

– Viljen til vold, død og ødeleggelse kjenner ingen nedre grense blant dem som går fra ord til handling.

b
a

 Ja, hvordan står det til? Fælt sommervær vi har fått!
– Stockholm er en av verdens fineste byer. Vakker, selv i isnende snø og minusgrader, slik byen fremsto da jeg var der i sist uke.

Hehe, tatt ferie allerede?
– Jeg var i Paris etter massakrene i Charles Hebdo og Bataclan i 2015 også.

Kult! Men for å komme til saken: Hva gjør vi når terroren rammer?
– Livet må gå videre. Vi må alle følge britenes eksempel; reise oss, rette ryggen og fortsette som før.

Ja ok, bra!

Virker ikke så spesifikt?
– Men vi må reise oss og gå videre. Vi kan ikke gi etter. Vi må verne om det terroristene forsøker å ta fra oss; samhold, tillit og troen på demokratiet.

Det høres fint ut! Men… 
– Terrorister som oppgir at de hater vestlig demokrati, og som angivelig handler som de gjør for å ramme våre institusjoner og våre verdier, må ikke under noen omstendighet få oppleve at de lykkes med sin perverterte obstruksjon.

Pervertert obstruksjon! That’s what she said!

Men sånn rent konkret, bortsett fra å «gå videre» og ikke la terroristene vinne, hva…
– Briter har en lang og stolt tradisjon for å reise seg og gå videre når vold og ulykke rammer nasjonen. I krevende stunder siteres Winston Churchills taler fra Annen verdenskrig, om et folk og en kultur som hverken lar seg kue eller knekke. Hans ord og metaforer leses som bibelvers og sitter i ryggmargen hos øyfolket som et erkebritisk DNA: «We shall never surrender!». Vi kommer aldri til å overgi oss!

Ah, Churchill! Blood, toil and booze!

Les også: Smil & Gift møter Hege Storhaug

Andre verdenskrig, ja. Det er vel ikke helt sammenlignbart med spredte terrorangrep som er mer eller mindre løst tilknyttet IS? Det døde 30-40 tusen bare under blitzen?
– Det er fristende, nesten trøstende å tilskrive noe av roen til den ukuelige, uforstyrrelige britiske overlevelsesviljen. Selve Keep Calm And Carry On-tradisjonen som gjorde at de overlevde Hitlers bombing av London og som gjør dem rustet til å stå imot, og forhåpentligvis også knuse, terroren fra IS.

Veeent litt, dette er en sjokkerende chill analyse, du bruker bokstavelig talt et ordtak fra souvenirbutikkene? Hvor mye tjener dere egentlig?

«Keep Calm and Carry On», det skulle jo bare brukes i tilfelle Tyskland invaderte England, og ble omtrent ikke brukt under krigen?
– Antagelig er England like sårbare som alle oss andre. Men de har en historie, et omdømme og en posisjon som gjør dem egnet til å ta et slags ideologisk lederskap i kampen mot terror. Et lederskap som kokes ned til noen få ord: Keep Calm, and Carry On.

Keep Calm and Gangnam Style!

Greit, legg fra deg det der litt da. Er det ikke medias rolle å nyansere litt? Sette ting i perspektiv? Hvor redde bør vi egentlig være for IS?
– Det er forstemmende hvordan det å nøre opp under mer splid synes å være den første naturlige reaksjon når noe så bestialsk som dette finner sted.

Les også: «Nocturama» er smertefullt aktuell

Forstemmende? «Reaksjon» i ubestemt form? Leker du britisk overklasse nå?
– Det blir bare verre og verre. Det er ingen utsikter til at det tar slutt. Vi må derfor være forberedt på mer terror i fremtiden.

Hæ, men du sa jo nettopp at …
– Nå er det ingen som ringer og sier fra på forhånd. Og nå går de etter barn.

Men skulle vi ikke Keep calm and…
– Til tross for at nivået har nådd historiske høyder de siste årene, blir det antakelig enda verre i Europa i årene som kommer.

Men vent litt nå, det var jo faktisk mange flere som døde i terrorangrep på for eksempel 70-tallet?

Men kommentarfeltene har aldri vært verre!
– Sikkerhetspolitiet kan ikke ha oversikt over alle som utgjør en trussel. Det finnes ingen enkel kur. Alt blir ikke som før. Det blir mer terror, ikke mindre.

Shit! Men hvordan kan vi sikre oss mot dette?!
–  Helt tilfeldige ofre, det kunne være deg og meg, hvem som helst av oss. Og redsel for at det kan skje der vi befinner oss, for det er denne forferdelige terrorens verste effekt: Vi vet aldri hvor det vil skje neste gang, og vanlige folk er mulige ofre.

LØP! HERREGUD LØP!

Haha, nå må du roe deg. Det er ekstremt lite sannsynlig å dø i et terrorangrep i Europa.
– Angsten og skrekken har ikke lagt seg, kanskje den aldri helt vil det. Det er terrorens mål: Redsel, usikkerhet, uvisshet.

Keep calm and panic! 
– Det er uansett fornuftig å øke beredskapen nå. Vårt naboland er rammet. Og IS propaganderer selv for angrep i høytider. Påsken har tidligere vært utsatt, som i Brussel i fjor. Og Egypt i år. Vi kan alle bli ofre.

Dette er som å høre Churchill!

 Er jeg trygg på påskefjellet? Kommer de til å gå etter solveggen min?! Det er jo en vantro institusjon?

Og hva med afterskien? Pinne for Raqqa!  
– Viljen til vold, død og ødeleggelse kjenner ingen nedre grense blant dem som går fra ord til handling.

Grusomt.

Men dere som aldri går fra ord til handling kan være ganske flinke til å skremme dere og.
–  Vi har også lært at det er umulig å beskytte seg fullstendig. Den som ønsker å spre død og ødeleggelse, finner alltid et mål. Man kan bli sprø, bare av å tenke på det. Og noen gjør det også.

Jeg klikker. Jeg klikker!

Les også: Søndag summarum: Nesten alle instagram-postene til Høyre er memes 

Man kan jo lure på hvorfor så mange bekymrer seg for terror for tiden.
– Få fryktet terror i Norge før 9/11. Nå føler mange en uro ofte.

Om man skal stoppe frykten hadde det kanskje vært lettere å utvise VG-kommentatorer heller enn muslimer?

Jeg blir rent skjælven jeg. La oss prøve en annen innfallsvinkel her: Hvordan skal vi forebygge terror på gjerningsmannsiden? Hindre at folk radikaliseres?
– Erfaringer fra blant annet Storbritannia har også vist at tilsynelatende hvem som helst kan bli terrorist, også folk som fremstår som vellykket.

Gurimalla! Til og med de vellykkede?
– Men særlig fra Storbritannia ser vi at hvem som helst kan bli rekruttert, også tilsynelatende vellykkede og integrerte.

Men hvordan skal vi forebygge rekruttering til kommentariatet?
– Vi skal bekjempe terroristene og deres ekstreme tankesett med alle midler innenfor rettsstatens rammer. I visshet om at våre verdier er verdt å kjempe for.

Det er vel ingen som virkelig tror at IS er en eksistensiell trussel mot…
Åh det är skönt när mitt Stockholm är grönt
sakta gå hem genom stan
En kyss sen går man sakta igen
sakta en tur genom stan

Nei! Ro deg ned! Slutt å synge!
– Dette sang svenskenes store sangerinne Monica Zetterlund, og svært mange nordmenn besøker Sveriges hovedstad på våren, når byen med de mange øyene og de monumentale bygningene fremstår i sin vakreste skrud.

 Det er fint i Stockholm, ja.
–  Vi kan ikke ha det slik i Europa. Dette, unnskyld uttrykket, faenskapet må stoppes.

 Unnskyldt! 

En ulidelig selvsagt innsikt sånn helt på tampen?
–  Det tok bare åtte minutter fra den første nødmeldingen kom, til de tre gjerningsmennene var skutt. Hadde det ikke gått så fort, ville vi stått overfor en enda større tragedie. Dette sier noe om hvor viktig profesjonell respons er.

Så vi er altså nødt til å ha noen som stopper terroristene også? *noterer*

 De kommentarene og lederne dere skriver er ofte fryktelig tidlig ute, men dere har vel grei oversikt når dere velger å publisere noe så raskt, eller?
– Hva slags terror det er, hvilke forbindelser det kan ha til terrororganisasjoner eller nettverk vet vi ikke. Når dette skrives vet vi også lite om gjerningsmannen.

 Men skrive kommentar, det må dere!
–  Hvorvidt terroristene har hatt noen tanker om å forpurre parlamentsvalget, er i øyeblikket uklart.

 Jo, men kan vel ikke skade å nevne det!  
– Alt tyder på at det er et «terrordåd», sier Sveriges statsminister Stefan Löfven.

Ah, du kan svensk OG vet hva statsministeren i Sverige heter, ja! Har du vært i Stockholm før terrorangrepet eller??
– Når frykten og redselen rår, oppstår det lett rykter som vi må, inntil videre, ta med en klype salt. Nå kommer dementiene, men mye er ennå uavklart.

«Bare fordi ingenting er bekreftet betyr ikke det at vi ikke kan fyre igang terrorkommentarmaskinen vår. Vi trykker penger!»
–  Hva slags terror det er, hvilke forbindelser det kan ha til terrororganisasjoner eller nettverk vet vi ikke. Når dette skrives vet vi også lite om gjerningsmannen.

Men én ting vet vi: Nå er det viktig å mene.

(Alle sitater er hentet fra VGs kommentarer og ledere om terrorangrepene i Stockholm, Manchester og London i april og mai, signert Anders Giæver, Hanne Skartveit, Yngve Kvistad, Astrid Meland, Hans Petter Sjøli og «Leder».)