Hvilke norske serier fortjener nye sesonger?

Twin Peaks, Full House, Gilmore Girls, Arrested Development… Det kommer stadig nye gjenopplivninger av gamle serier. Her er noen forslag til NORSKE reboots.

b
a

Sesam Stasjon
Etter snaue 30 år på én arbeidsplass med et svært intellektuelt begrenset klientell, klarer ikke lenger stasjonsmester Tiedemann å kamuflere den eskalerende depresjonen sin. «Jeg klarer ikke å gå rundt å late som lenger…», betror han seg, tydelig beruset, til Leonora. «Dessuten er det noe fuckings galt med Max Mekker!», fortsetter han, mens han kyler ned en Vodka Battery, uvitende om at Max selv står gråtende utenfor døren til kontoret hans og overhører alt sammen.

Max, som 28 år tidligere ble utplassert av NAV på et to-måneders vikariat, men som likevel fortsatt «jobber» på stasjonen, er dog ikke den eneste grunnen til at Tiedemann er helt i kjelleren. Det er nemlig 12 grunner til! Tiedemann har allerede forfattet selvmordsbrevet sitt (i Comic Sans, ettersom han er hinsides teknisk inkompetent og ikke klarer å bytte font-innstillinger i Word). Spørsmålet nå er om tallnørden Bjarne Betjent klarer å legge fra seg 9/11-konspirasjonsteoriene sine tidsnok til å hindre Tiedemann i å fullføre handlingen.

Jul i Skomakergata
Det er nye tider og markedskreftene rår. For å unngå konkurs må derfor skomaker Andersen tenke nytt og kreativt. Det klarer han ikke, ettersom han er helt sinnssykt gammel, og strengt tatt aldri egentlig har hatt noe særlig kreativt talent. Den utgamle Andersen henter derfor inn en gruppe unge PR-rådgivere til å hjelpe han ut av klemma.

Selv om dette blir et morsomt og rørende møte mellom to generasjoner, blir det også et møte som er vondt å svelge for Andersens følgesvenn gjennom alle år, Tøflus. Tøflus føler seg ekskludert og forsøker derfor å drepe de unge PR-rådgiverne, men mislykkes totalt fordi han tross alt bare er en snakkende tøffel som kun beveger seg innenfor et svært begrenset område.

Les også: Jonathan kan bli far til 100 barn – Dette burde han kalle dem!

Fredrikssons fabrikk
Barnearbeid, miljøkriminalitet og en fabrikkeier som ikke skyr noen midler på sin vei mot å bli hele Skandinavias klesfabrikk-imperialist. Ja, dette er bare noen av elementene i Fredrikssons fabrikk 2017.

Et annet element er homoerotikk. Fabrikkjentene er nemlig svært glade i hverandre, og selv om serien rent kvalitetsmessig er pur drit, blir den hyllet av et samlet kronikk-Norge. «Endelig en TV-serie med lesbiske arbeiderklassedamer i pensjonsalder, i flertall», sier en lesbisk arbeiderklassedame på 72 år.

Mot i Brøstet
Hvordan får Nils råd til alt det jævla potetgullet egentlig? Og hvorfor ser Henry så merkelig ut? Vel, det første får vi ikke greie på i denne versjonen heller. Det andre er simpelthen fordi Henry er et billig hologram av Arve Oppsal.

Karl er om mulig enda sintere denne gangen, og det med god grunn. Stemninga i leiligheten er nemlig dypt preget av at Nils og Trine spiller Call of Duty og røyker weed i kjellerstua. «Slappa du’a, Karl!», sier den middelaldrende Nils og tar et stort drag av bongen han har laget av en gammel Corn Flakes-pakke.

Les også: NATT&DAG anmelder partienes ruspolitikk

Brødrene Dal
Brødrene Dal legger igjen ut på en ny ekspedisjon, og denne gangen er det personlig motivert. Det viser seg nemlig at Professor Drøvels VIRKELIGE hemmelighet er hans illegale surrogati-virksomhet fra en kjellerleilighet på Bøler i Oslo. Kan det være at yngstebroren, Brummund Dal, selv ble båret frem av en Gambisk surrogatmor, like etter krigen? Ja, det kan det (noe som også forklarer hvorfor salige John Carew er hentet inn som erstatter for den avdøde Trond Kirkvaag).

«Brødrene Dal? Jeg tenker heller vi sier… HALVbrødrene Dal, jeg! Mohahaha!», sier Professor Drøvel i en av seriens nøkkelscener. Røyksopp står for soundtracket, og hele greia minner litt om Stranger Things, bare med voksne skuespillere, Tom Mathiesen som tullete voiceover og referanser til gamle ordspill istedenfor gammel populærkultur.

Borettslaget
Året er 2083 og pga ekstreme klimaforandringer og radioaktivt nedfall, er det gamle borettslaget blitt totalt ubeboelig. Bare én mann er igjen i Tertitten nå, nemlig Roy «fuckings» Narvestad (han heter faktisk «fuckings» til mellomnavn i denne serien).

Ikledd hvit beskyttelsesdrakt og pustemaske, heiser Roy fortsatt flagget ute på lekeplassen, mens han får stygge flashbacks til da flodbølgen skylte over borettslaget, to år tidligere. Når kommunen vil rive blokkene for å få bukt med miljøskadene i området, går det en faen i Roy, som dermed blæster folka fra Plan- og bygningsetaten med gønner.

Jepp, Roy Narvestad med gønner, folkens! Herregud, dette vil vi se!

Hotel Cæsar
Akkurat som i HBO-suksessen Westworld, er også dette en serie om styrtrike folk som får leve ut de villeste drømmene sine sammen med menneskelignende roboter. Den eneste forskjellen er at dette foregår på et norsk hotell og ikke i Ville Vesten, og at det er Anders Hatlo og ikke Anthony Hopkins som spiller mesterhjernen bak «fornøyelseshotellet».

«Yes ass, nå gleder jeg meg skikkelig til å komme tilbake til hotellet der alle mine drømmer blir gjort til virkelighet av menneskelignende roboter», sier Aksel Hennie, i en av seriens mange overforklarende dialoger.​