– Terapimetoden det reklameres for på Tryggikroppen.com minner sterkt om «homoterapien» man kan finne i USA

– Utestengelsen av transpersoner forsvares med at transkvinner i en periode av livet har erfart mannlige privilegier, og derfor ikke bør aksepteres som verdige deltagere i feministiske foraer, skriver Ingrid Frivold.

b
a

Ingrid Frivold, musiker. Spiller blant annet i Beglomeg og Frank Znort Quartet.

Siden februar i fjor har vi i Norge fått mulighet til å observere en oppblomstring av vår egen representant for en ideologi som ofte blir forkortet til TERF: Trans-ekskluderende radikalfeminisme. En feministisk ideologi der det ikke er plass til transpersoner. Tonje Gjevjon har fått uttrykke sin forferdelse over at transpersoner har støttespillere i organisasjoner som for eksempel FRI, Skeiv Ungdom, Skeiv Verden etc.

Denne utestengelsen av transpersoner forsvares med at transkvinner har i en periode av livet erfart mannlige privilegier og derfor ikke bør aksepteres som verdige deltagere i feministiske foraer. Dette til tross for at transkvinner i behandlingsfasen opplever et ekstra tap av privilegier, og kan gi et erfaringsgrunnlag til feministisk diskusjon om hvordan privilegie-mekanismer fungerer, med tanke på hvordan mekanismene fungerer gjennom selvopplevde erfaringer. Noe jeg vil anta kan være nyttige erfaringer for inkludering i den feministiske debatten.

Les også: Tryggikroppen.com: «Noe av det styggeste og mest transfobe jeg har sett»

I en rekke innlegg i blant annet Dagbladet har hun uttrykt sin forferdelse over ikke å få en platform for å utbasunere sine tanker, et paradoks siden de aller fleste ikke opplever det som en naturgitt rett å få tilgang til massemediene til å spre sine meninger, spesielt når det er såpass stor mangel på reell kunnskap som det denne representanten for norske TERFs viser. Grove forenklinger, generell misforståelse av individets psykologiske og fysiske påvirkninger av hormonbehandling, tilsynelatende stor misoppfatning av hvor lett eller vanskelig det er å komme inn i behandlingsapparatet med dertil tilgang til hormonelle preparater, pubertetsutsettende medisiner osv. I tillegg kommer den generelle uviljen og fornektelsen av motargumenter fra det vitenskapelige miljøet.

I løpet av denne tiden ser det også ut til at Gjevjon har fått henvendelser fra bekymrede foreldre, og fått det for seg at hen har fått et kall om å skape en nettside kalt Trygg i kroppen, der det advares sterkt mot behandling av barn som opplever forvirring over kjønnsidentiteten og ber dem ta kontakt med sin nettside, som altså ledes av en performance-kunstner.

Les også: Smil & Gift møter Luca Espseth

Rådføring og veiledning i en såpass kompleks situasjon er kanskje best å ta med profesjonelle med reell kunnskap, ikke en kunstner som ikke har satt seg inn i et bredere spekter av behandlingsformer. Lenker på norsk viser kun til nettsidens offentlige ansikts artikler i forskjellige aviser i Norge som ikke har noen henvisning til vitenskaplige artikler (Gjevjons kronikker har derimot blitt imøtegått av forskere).

Ellers er det kun linket til Youtube, Twitter og andre kanaler
som ikke gir den største vitenskapelige kredibiliteten. Til tross for at det første man leser om man går inn på denne siden er «Gjennom et kritisk blikk vil vi også plassere transideologien inn i et fakta- og vitenskapsbasert perspektiv».
Andre behandlere det henvises til er en amerikansk behandler, med en Master of Education-grad (trist at det heller ikke her synes nødvendig med en grad i psykologi, medisin eller sosiologi), men det er vel det halmstrået som blir brukt for å finne en hvilken som helst from for legitimitet.

Les også: – Hanne Ørstavik takler ikke at transpersoner finnes

Som transkvinne, er det først etter at jeg begynte å få hormonell behandling at jeg begynte å føle en tilstedeværelse i egen kropp, noe som kanskje er et grunnleggende behov for å være trygg både i seg selv og i egen kropp. Derfor ser jeg på navnet til nettsiden som sterkt misvisende. Terapimetoden som reklameres for på Trykk i kroppen minner sterkt om «homoterapien» man kan finne i USA, som nå har blitt forbudt i enkelte stater.

Om noen ønsker behandling og konsultasjon om kjønnsdysfori, kjønnsforvirring eller lignende, råder jeg vedkommende til å ta kontakt med helsevesenet gjennom fastlegen. Denne vil i første omgang henvise til psykolog og gjennom en utredning der vil eventuelt bli henvist til nasjonal behandlingstjeneste på Rikshospitalet. Eventuelt kan man be om rådføring med representanter fra foreningen FRI. Her er det mulig å få snakke med personer med forsknings- og vitenskapsbasert kunnskap, både innen psykologi, jus, medisin og med et bredt kunnskapsgrunnlag fra andre henvisningskilder.

Les også: Vi feiret 1. mai med galskapens orkester