Baosj, benzo og badesaker: Ting har skjedd raskt for rapperne i 612

De unge rapperne i 612 gikk fra Soundcloud til Slottsfjell på rekordtid.

b
a

Under Slottsfjell i år arrangerte Cezinando sin egen klubbkveld på Kastellnatt, 1111501612-klubb. Det resulterte i rekordlange køer og over 2000 mennesker stappet inn i den gamle rørfabrikken ved elva. De fleste hadde nok kommet for å synge med på «Håper du har plass», men først var det en gjeng 19-åringer i Manchester United-drakter, rosa hettegensere og Ed Hardy-capser som krevde oppmerksomheten, med refrenger av typen «612 612 612 612 612 612».

Dagen etter var de å se på hovedscenen med NMG/G-gjengen, som hadde fått i oppgave å erstatte Gucci Mane. Ting har skjedd raskt for 612.

Det er under ett år siden de spilte sin første konsert, og litt over ett år siden de lagde sin første låt, «Blå», som starter med en forvrengt stemme samplet fra TV Norge-programmet Politiet, og linja «Når jeg føler meg blå, knasker jeg i meg noen valium blå».

Thomas, eller «T_boyofficial» (19) og Tim, «Slim Tim»(19) gikk fortsatt på videregående, og kalte seg for Double T. (Ingen i 612 ønsker å oppgi fulle navn).

– Vi bare lagde noe en dag for moro skyld og sendte Soundcloud-linken til noen kompiser. Det var moro, så vi lagde noen fler, sier Thomas.​

Les også: Utesteder stenges: – En heksejakt på steder som spiller hiphop

Han sitter klemt ned i en sofa mellom «Lille Leon» (18) og «Bønna» (19), som ble med etterhvert. Double T ble til 612, etter deres allerede eksisterende graffiti-crew.​

– Jeg ble gira på å bli med da jeg slutta med graffiti. Ville heller brukte tiden min på det, og bare se hva jeg kunne passe til, sier Bønna.

– Jeg og Thomas gikk på Elvebakken, som har studio. Det var der vi begynte å lage sanger sammen, sier Leon.

Vi er hjemme hos King Skurk One og hans makker Mogger Don, i en grå og tåkelagt leilighet innredet som dødsboet til Otto Jespersen-karakteren Birger. Rundt bordet sitter et par fjes fra Dårlig Vane, King Skurk One, Mogger, 612-DJ Lars og et par andre kompiser.

I tillegg til Cezinando er det King Skurk One og Mogger som har pushet 612 opp og frem. De møttes gjennom graffiti-miljøet, og det Mogger beskriver som «mine yngre venners yngre venner». Den første spillejobben var som support for King Skurk One i kjelleren på Pauls Boutique, sammen med den legendariske Holmlia-rapperen Lil Goldfish. Bønna husker konserten som «JÆVLIG gæst».

– Jeg hadde et par kompiser som kom tidlig for å se oss, men de måtte stikke fordi det var så varmt der nede, sier Leon.

På dette tidspunktet hadde de bare gitt ut et par-tre låter som Double T, men Leon og Bønna var allerede med.

– Konserten gjorde det veldig mye mer motiverende å lage mer musikk, sier Leon.

Hvordan har det vært å gå fra dét til for eksempel Slottsfjell på så kort tid?
– Det er dope. Det er fett, liksom, sier Thomas.

– Det er heftig, liksom. Det er fett som faen. Det er lit, sier Bønna.

612 holder det enkelt, både i intervjusituasjoner og på mikken. Det er ukompliserte tekster og melodier over minimalistiske produksjoner. Tboy rapper sakte og synger særpreget sløvt, hovedsakelig om typiske trap-interessert-tenårings-interesser som piller, plater, politi og penger. Bønna er hyperaktiv hypeman og sertifisert stagediver («har dykkersertifikat!»), men bidrar også med monologer på noen av låtene. Lille Leon fremstår som et ufrivillig sjarmerende raptalent, på tross av, eller kanskje på grunn av, et nærmest komisk snevert tekstunivers der alt handler om konseptet «få dyre ting gratis».

Den beste introduksjonen til dette universet er låta «612 for alltid», gruppas nyeste og mest populære låt. Den starter med en Bønna-monolog, der han påstår at «alle andre drømmer om livet vi har, mens vi stjeler livet folk drømmer om», før Lille Leon tar over på refrenget – en oppramsing av all things 612: Moncler-jakker, Polo badesaker(!), Jarritos-brus, «store kebaber», Gucci-sandaler og så videre.

Les også: ​Den forbausende, og i utgangspunktet usannsynlige, linken mellom hiphop og kommersiell amerikansk countrymusikk

Hva slags liv er det dere stjeler, Bønna?
– Jeg vil påstå at de folka som er rundt her på Solli plass har et jævlig fett liv. Og vi bøffa det på en måte, eller vi kjørte en snarvei ved å lage fet musikk, sier Bønna.

Etter debuten i kjelleren på Pauls ble det flere oppvarmingsjobber for King Skurk One, de spilte i Bergen og Trondheim, på Vibbefest på Parkteatret og på et utsolgt Rockefeller med NMG/G-gjengen i mai.

Politiet møter flittig opp på alle konserter. Bønna har en teori om hvorfor:

– Spilles det hiphop kommer det politi fordi de tror de skal finne dop. De går dit for å få mer penger. Politi er på de fleste hiphop-konserter, og jeg har et tips til dem: De kan bare slutte å være sivil for alle ser det, og det er jævlig kleint.

Han har selv et anstrengt forhold til «baosj». Musikkvideoen til «Gjengtegn» starter som en Olsenbanden-film, der Bønna blir møtt av resten av gjengen når han slipper ut av «Botsen».

– Mamma ble litt lei seg da hun så i musikkvideoen at jeg kom ut av fengsel, sier han, men mener han gjør det godt igjen når han spiller for fulle hos på Rockefeller og Slottsfjell.

Slottsfjell var det imidlertid like før ikke ble noe av, av grunner som typisk ikke gjør foreldre stolte. Lille Leon var på det han beskriver som «en ufrivillig ferie i Sveits». Han visste ikke hvor lenge denne ferien ville vare, og det var like før Cezinando måtte finne erstattere.

– Det var kanskje litt problemer, men det ordna seg, vi kom til slutt. Jeg var på ufrivillig ferie i Sveits, men jeg bodde gratis og fikk mat og sånn, sier Leon fornøyd, mens han spinner spinner og drikker brus.

Hva er målet fremover?
– Tjene opp mange sandwicher og dra til Ibiza, sier Thomas.​

LES OGSÅ: Er Dr. Eriks «Jeg røyker bønner» Norges første gangster-raplåt?

612