Big Dipper-festival: Tusmørke, Hilma Nikolaisen og The Switch!

Ukas High Five: Big Dipper arrangerer utefestival. Rått!

b
a

Hver uke high fiver vi noen som fortjener det – og spør om det du ikke visste du lurte på.

Hvem: Platebutikken Big Dipper

Hvorfor? Arrangerer for første gang i historien utefestival

Det lå i kortene, Big Dippers praktfulle uteområde måtte en eller annen gang brukes til noe mer enn kaffe og jordbær. På lørdag 23. september inviterer de til utefestival med Tusmørke, Hilma Nikolaisen og The Switch!

Tusmørke spiller angivelig en «barnekonsert». Hvor overstimulert på kulturinntrykk må man være som kid for å digge avant garde-prog?
– Tusmørke slipper jo barneplate senere i høst, så dette er jo åpenbart et ledd i en proggifisering av norske barn. Gi dem prog før bluesen tar dem. Og som Benedikt i Tusmørke sa til oss her om dagen: «The capes are not lame, they’re lamé.»

LES OGSÅ: Hilma Nikolaisen møter Raymond Hauger

Liker vinylrotter egentlig å være utendørs, a?
– Så lenge platene deres er trygge og det er kort vei til nærmeste beger (Gamla i dette tilfellet).

Fuck, marry, kill: live-musikk, vinyl-musikk og ikke-kirkelig begravelsesmusikk?
– Man ligger jo åpenbart med live-musikken, mens platesamlinga er ekteskapets trygge havn/favn, endog med mye mindre sjanse for skilsmisse. Opplagt svar, men begravelsesmusikken må dø.

Revolverintervjuet: Skylder The Switch distrikts-Norge en turné?

Hvor mange Skrillex-plater har dere solgt? Så en gang en 15-åring på NRK som hadde kjøpt Scary Monsters and Nice Sprites hos dere.
– Høres ut som en myte. Femtenåringen altså. Men sist det var noe Skrillex tilgjengelig var nok før vi fikk nytt kassasystem, så det kjedelige svaret er at vi ikke har noe statistikk på det. Fåglarna vet, rett og slett.

Hva ville dere valgt: en verden uten vinylplater eller en verden uten 70-talls kunstrock (så sjappa ikke hadde gått rundt)?
– Hadde vi kutta litt i bemanning kunne vi sikkert overlevd på å forhåndsselge The Dogs og Backstreet Girls-plater alene, men altså – vi får være såpass ydmyke å si at 70-talls kunstrock antagelig har betydd mer for verden enn sjappa vår har gjort. Såvidt.