«Gang related»: Vi snakket med Eirik Jensen om gjenger og dopinnføring

I 2009 mente N&D at «det glade nittitall sto i gjengkriminalitetens tegn», men at en rekke hendelser det siste året hadde fjernet mye av den verste gjengkriminaliteten. Spørsmålet ble selvsagt da hvem som nå hadde «styringa i byens underverden», og da stilte vi naturlig nok spørsmålet til daværende politimann Eirik Jensen.

 

b
a

Denne saken ble først publisert i N&D april 2009. Re-publiseres grunnet Eirik Jensens nylige 21 års fengsel-dom for grov korrupsjon og medvirkning til narkotikasmugling.

B-gjeng-familien Rasool gikk ned på Capone-måten, tatt på skatten. NOKAS-saken tok det som måtte finnes av et organisert rans-Oslo med seg i dragsuget. MC-gjengene kjører sykkel. Og Young Guns? Hva er igjen der etter at Jeddi møtte sin bane i en utbrent bil tidligere i år?

Med andre ord: Det er Tabula Rasa i Oslo by. NATT&DAG bestemte seg for å finne ut av hvem som står først i arverekkefølgen til å ta over gatekriminaliteten.

Hvem blir det kriminelle Oslos kommende kraftsenter? Generation Next. Og det er bare å si det med én gang:

Går du med en Soprano i magen, er dette ditt øyeblikk!

La oss ta en kort tur tilbake tildet glade 90-tall: Bokstavgjengene var Oslos ansikt utad. Selvsikre, unge menn trilla rundt i lilla-metallic BMW’er. Så høy splifføring som mulig. Gutta eide ikke utesteder og dørvakter. De eide byen.

2006: Aker Brygge.

Skudd ble avfyrt. Igjen. Moroa pleide å være forbeholdt lokalbefolkningen i Groruddalen.Nå var den plutselig tilgjenglig for finansfiffen. Det likte ikke ordensmakta.Og tok affære. Vi kjenner historien: Politiets Operasjon Nemesis. Razziaer. Våpenbeslag. Og til sist bildet av Pelé somsmilende poserer med kjente fjes fra Furuset. Opprydding. Det politiet ikkefikser, tas internt.

Januar 2009.

Mohammed «Jeddi» Javed blir funnet drept, henrettet på Haugerud. Game over?

Eller er Oslos organiserte kriminalitet i ferd med skifte fra en form til en annen? Byen flyter over av dop. Den koster penger. Og noen casher inn. Er det slik at Furuset Bad Boys har tenkt seg om og skiftet taktikk? Sluttet å investere veskenappingsoverskuddet i diamantbelagte hub-caps? Dealer de heller tyngre stoffer og setter kronene på høyrentekonto på Caymanøyene?

«Det er jævla slitsomt å være i en gjeng nå».

Ordene kommer fra Eirik Jensen. Han jobbet med organisert kriminalitet allerede midt på 80-tallet. Han har ledet politiets Gjengsatsing siden starten i ’06, og vet, ifølge enkelte, mer om gjengmiljøet enn de noen gang vil gjøre sjøl. Han sitter tilbakelent i stolen på kontoret sitt i politihuset på Grønland. Utseende som en sjørøver: tykk lenke rundt halsen, bling i øret, tilbakegredd hår. Men stemmen er lav og fast.

Gjengene er borte fra gatebildet. Hvordan er egentlig situasjonen?

– Ting har forandret seg. På midten av 90-tallet var det slik at gutta reiste rundt med media på slep og var veldig synlige. Og de var mange. Vi regnet med at det bare i bokstavgjengene, som vi kalte dem, var mellom 200 og 300 stykk mer eller mindre aktive medlemmer. Sånn det er i dag,vil jeg si at Young Guns teller mellom 8-10 medlemmer. B-Gjengen 15-25. Men når det drar seg til, faller det mange fra. Kanskje det er noe sånn som tolv, tretten stykker som fortsatt mener alvor.

Det er ikke noe spesielt høy tall med tanke på hvor mye oppmerksomhet det har vært?

–Nei. Folk er mer forsiktige nå. Vi har slått ned på alt. Kjører de uten setebelte får de pålegg som alle andre. Og så har vi jo tatt fra dem mange ting. Kutta ressursene deres. Det er jævla slitsomt å være i en gjeng nå.

Så du sier at gjengkriminaliteten i realiteten ikke eksisterer i Oslo 2009?

–Når det kommer til hardt mot hardt er det ikke allverdens å regne med lenger. Etter at Jeddi ble skutt er det ikke så mange tøffinger igjen. Men spørsmålet er også hva gjengkriminaliteten egentlig var. Mye av skytingen og de greiene handler mer om ære og små dritt-ting enn egentlig vinningskriminalitet. Og her har vår innsats absolutt redusert de alvorlige episodene. Det er enkle ting. Nå tør de ikke å kjøre rundt med våpen i bilene lenger. Når de kommer i opphetede situasjoner må de hjem og hente våpnene som ofte er jævlig godt gjemt. Og dermed rekker ofte ting å roe seg før de er tilbake. Det er så enkelt.

Men det er mer dop i Oslo enn noen gang. Har ikke gjengene noe med det å gjøre?

–Jo, men ting er veldig annerledes. Før var gjengene mer selvforsynte med stoff og kjørte sin egen operasjon med full kontroll. Nå er de en del av et større nettverk. I løpet av årene har de bygd opp et rimelig omfattende kontaktnett. De får tilbud om varer hele tiden. Men mye av det forsvinner ut av byen til byer andre steder i landet, der det ikke er så mye trøkk som her.

Så de outsourcer ganske enkelt en del av businessen?

– Ja, de samarbeider mye mer med det vi kan kalle norske, kjente kjeltringer. Men det er ikke så lett lenger, det heller. Vi nappa simpelthen inn alle de var i kontakt med…

GANG RELATED: Faksimile, NATT&DAG april 2009.

Men hvis ikke de klassiske gjengene besørger dop og organisert krim i Oslo, hvem styrer butikken da?

– Nye folk etablerer seg og tar markedet ganske i det stille. Men det ligner ikke på det vi så på 90-tallet. Det er mye løsere sammenslutninger. Vi har jo vietnamesere, albanere, litauere… Og somaliske miljøer der ting fungerer helt annerledes. Dette er tidligere barnesoldater. Folk som er skrudd sammen på en helt annen måte, helt uten hemninger.

Så det er disse som er utfordringen fremover?

Det svarer Eirik Jensen bare tja på. Og kommer i stedet med en utgreining som burde bli et standard innlegg i alle debatter om radikal islam og generell innvandringspolitikk: En dønn ærlig, men empatisk fremstilling av hvor elendig integreringen har fungert mange steder i byen. Om ineffektivt forebyggende arbeid. Om hvordan gjengsatsingen tok inn antropologer og sosiologer som drillet alle politifolkene. Om hvordan konsekvent dialog og respekt for at gjengmedlemmer også er folk var en forutsetning for hele prosjektet. Mye dypt fornuftig om hva Norge som samfunn bør fokusere på, men lite konkret om dagens mest presserende risikogrupper.

«Slik jeg ser det, er det ikke organisert kriminalitet i Oslo i dag. Jeg kan bare ikke se det!»

Vi tar i stedet spørsmålet videre til advokat Abedliah Saeme. En annen mann med stor oversikt. Erfaringen skorter det ikke på: Han har vært forsvarer i Rasool-saken. NOKAS. Albanere-ligaer.Mannen kan sin 60A – lovhjemmel for organisert krim.

Finnes det gjengkriminalitet i Oslo, 2009?

– Slik vi er vant til å tenke på den, er den i ferd med å forsvinne helt. Litt fordi folk blir smartere: Det er ikke så mye posering foran fete corvetter lenger, for å si det sånn. Men det er også snakk om unge gutter som er i ferd med å bli voksne.

Det er altså et «nei»?

–Det finnes fortsatt en liten skare, en hardere kjerne, i det som var B-gjengen. Men jeg er svært usikker. Jeg mener at politiet alltid har overdrevet med hvem de har kalt gjengmedlemmer. Ofte har det vært nok å være i nærheten, og jeg kan ikke se strukturene. Kan ikke se det hierarkiet som gjør at det er snakk om en «gjeng» i kriminell forstand.

Så Rasool-familien er ikke en lokal Corleone-variant?

– Altså. Se på fakta. Se hva de ble tatt på. Noen penger som ikke kunne redegjøres nøyaktig for. Samlet kanskje ti millioner kroner. «Mye» tenker du kanskje, men med tanke på hvor mange involverte det var, og hva media har fremstilt dem som, er det bare småtterier. 100 kg hasj: Der har du ti mill. Og så fremstilles de som et kartell!? Det blir helt feil. Politiet gikk inn og sjekket klokkene deres. Og boxer-shortsene! For å se om de kunne kvittere for dem. Så desperate var de.

Hva med organisert kriminalitet som sådan?

– Slik jeg ser det, er det ikke organisert kriminalitet i Oslo i dag. Jeg kan bare ikke se det! Helt objektivt, ut ifra den rettslige definisjonen. Det er klart at for eksempel albanere eller somaliere holder seg til hverandre. Og hvis noen av dem gjør noen mindre lovbrudd, så er det en sterk lojalitet innad i miljøet. Men det er ikke organisert kriminalitet av den grunn.

Men det selges beviselig en hel del dop i Oslo?

– Ja. Og for å gjøre det må man ha et nettverk, selvsagt må man det. Det er flere ledd her. Noen må ta ting inn i landet. Noen må ta imot. Noen må selge. Noen må kjøpe. Og det sier seg selv at disse folkene kjenner hverandre på en eller annen måte. Men det betyr ikke at det er snakk om noen organisasjon.

«I Oslo styres ikke narko av organisasjoner. Det er veldig spesielt. Her er det i prinsippet fritt frem for alle eventyrere som vil tjene raske penger.»

Men det omsettes for store penger. Noen må jo sitte på toppen av næringskjeden?

– Ja, men det er også snakk om store utgifter. Plutselig mister du en last, og det koster mye å betale inn. Og som tilfellet var med Broken Lorry, hvor politiet for en gangs skyld fikk tatt noen bakmenn, var disse lokalisert i Nederland. Ok, det var en slags Norges-sjef i Oslo. Men han hadde ikke noen organisasjon her.

Så hvor mye av pengene som genereres her i Oslo-markedet blir i byen?

–Det er selvsagt veldig vanskelig å si. Men jeg vil gjette på 10, 15, maksimum 20 %, kanskje.

Og hvor mange er det som deler på dette?

–Ganske mange. Selvsagt: hvis man får inn hundre kilo hasj i Norge, kan ikke hele partiet selges av en enkeltperson, gram for gram. Dermed er det et slags system, men det er snarere snakk om et tusentalls mindre aktører enn et dusin småkonger.

Hva sier dette om dopkriminalitet i Oslo nå?

– For det første: Markedet har eskalert! På 90-tallet var det slik at om det ble gjort et beslag på én kilo heroin var det tørke i byen. Slik er det ikke lenger. Ikke det at det er vanlig, men i dag kan man gjøre et beslag på 50 kilo uten at det i det hele tatt merkes. Oslo er et spesielt tilfelle. I alle andre byer er det slik at det er en eller flere organisasjoner som styrer doptrafikken. Kommer du inn på egen hånd og prøver deg på noe, blir du banka opp eller drept. Slik er det ikke her. I Oslo styres ikke nark av organisasjoner. Det er veldig spesielt. Her er det i prinsippet fritt frem for eventyrere som vil tjene raske penger

Så dine fremtidige klienter er ikke somaliske Kath-baroner eller albanske røver-høvdinger?

– Jeg skal si deg noe: De som sitter i fengslene i dag er stort sett stakkarer. Folk som er ramma av finanskrisa og løper den risken det er å putte trekvart kilo kokain i kroppen og ta seg fra Nederland til Norge. For å tjene noen tusen euro. Men de er ikke med i noen liga. Det er mye mer tilfeldig enn det.

Ingen mafia i Norge?

– Nei.

Og hvem er egentlig overrasket? Det er vel i undergrunnen som i resten av forretningsverdenen: Outsourcing avløser enhetlige bedrifter. Ingen er fast ansatte lenger. Ingen pensjonsavtaler. Bare freelancere uten fagorganisasjon eller rettigheter. Ingen er på fastlønn. Hvem gidder vel å ha fjorten feite gangstere i kosten mens man venter på at den rette pengetransporten skal være tilgjengelig? Nei, da er det lettere å sope sammen en gruppe rett før det braker løs og ta det derfra. Det er ingen som sitter på muskelmenn en gang, ifølge Saeme: Ikke noe muscels. Forbrytere med myk maktretorikk: Governance fremfor government. Det nye sosialdemokratiet, Blair-ism, er tydeligvis operativ også i den svarte økonomien. Verden går fremover.

Men altså. Om du går med en Scarface, eller i det minste en Soprano i magen, er dette ditt øyeblikk. Det er ingen der ute. Bare en løs vev småskårent utskudd. Lykkejegere og uambisiøst fantepakk. Tronen er ledig.

For Oslos del kan det godtfortsette å være slik. Alternativet? Køben. En krigssone. Det britiske utenriksdepartement ber britiske borgere avstå fra å bevege seg på Nørrebro. Offisielt, på ramme alvor. Samme retorikk som vanligvis forbeholdes Gaza,Tikrit og Helmand-provinsen. Innvandrergjenger og Hells Angels er i krig. Så mye for Fogh Rasmussens med venner og en hard linje.

Så får gamle Noreg være annerledeslandet. Der en hvilken som helst hasjbonde kan komme fra bøgda og selge potten sin på torget, uten å risikere Chicago-tøfler og en nærmere kikk på fundamentet til operaen i Bjørvika av den grunn.

Bare Eirik Jensen som byr på en kopp kaffe og ber han se til helvete å kutte ut det tullet der.

Men for de frilynte og foretaksomme av dere med lite å tape og smak for raske penger: Carpe Diem.