Rapperen som topper VG-lista er et forferdelig menneske

XXXTentacion er verdens mest kontroversielle rapper. Det er ikke uten grunn.

b
a

2017 har vært XXXTentacions år. I løpet av fjoråret og våren har han blitt et omdiskutert navn på hiphopscenen. Årets høydepunkt var kanskje at havnet på XXL Magazines tradisjonsrike Freshman-liste som hvert år løfter frem de beste nye rapperne.

XXXTentacion (det uttales «eks-eks-eks-tentasiån»)  er kanskje den fremste eksponenten for den nye bølgen Florida-basert hiphop som har vokst frem i det siste, sammen med rappere som Ski Mask The Slump God, Lil Pump og Smokepurrp. Dette er artister som har blitt store via Soundcloud, der de ofte tagger låtene #alternativerock for å symbolisere at de er noe annet enn den Atlanta-dominerte mainstream-hiphopen.

Den nye Florida-rappen er karakterisert av et bråkete, punk-aktig, nærmest industrielt lydbilde, emo-estetikk og den aggressive, grenseoverskridende livsholdningen som gjerne følger med slike ting.

LES OGSÅ: Hvor er rapperene fra XXLs nykommerliste om tre år?

25. august slapp han endelig sitt første album, 17. Dette er ikke et album som leker med det kaotiske lydbildet som han har blitt kjent for siden gjennombruddet i 2015 med den hyper-energiske «Look At Me!» . 17 er et lavmælt, gitar-basert album som beveger seg i grenselandet mellom hiphop, RnB, og folk (!), ikke altfor ulikt Raurys flotte album All We Need fra 2015 (eller Young Thugs Beautiful Thugger Girls fra i sommer).

Men der Raury lager positiv, oppløftende og inspirerende musikk, står XXXTentacion for den rake motsetningen: gjennomgående temaer er depresjon, selvmord og negative tanker. Resultatet er overraskende vellykket – 17 er et perfekt album for høstregnet, og XXXTentacion seiler opp som en slags hiphopens Marit Larsen (bare at fra helvete).

Siden i fjor har XXXTentacion gradvis fått en hype, godt hjulpet av en lojal internettbasert fanbase. Men kan fans være for lojale?

Ikke ifølge XXXTentacion selv.

I et intervju med podcasten No Jumper i 2016 uttalte han at «(…) if you’re a fan that means you abide by everything I believe in, and you support what I do to the fullest extent.» 

Disse ordene kommer fra en mann som er anklaget for å ha mishandlet sin gravide eks-kjæreste, frihetsberøvelse og vitnepåvirkning. Han har erklært seg ikke skyldig, og saken skal opp i retten senere i høst. På låta Carry On fra albumet 17 viser han sin side av saken: «Trapped in a concept, falsely accused, was used and misled / Bitch, I’m hoping you fucking rest in peace.”

LES OGSÅ: Hva er GREIA med fransk rap?

 

17 topper i skrivende stund VG-lista, like foran Queens of the Stone Ages nye album.

Men selv volden i et steinaldersamfunn er lite mot XXXTentacions liv. I tillegg til mishandlingsanklagene har han brutt seg inn i et hus og gjennomført et væpnet ran, noe som resulterte i et fengselsopphold som han benyttet til å angripe en homofil medinnsatt, visstnok fordi han skal ha stirret for lenge på ham.

Dette skjer i en tid der flere andre artister også gjør suksess ikke på tross av, men kanskje snarere på grunn av de kontroversielle omstendighetene de omgir seg med. Blant disse er Kodak Black (også fra Florida) som har vært i retten for blant annet mishandling, frihetsberøvelse av barn, ran, og voldtekt – noe han forklarte med at han «couldn’t help himself».

I en musikksjanger som glorifiserer vold og kriminalitet resulterer ikke slike handlinger i fordømmelser fra fanbasen. I stedet lagde Kodak-fans en «FREE KODAK BLACK»-kampanje i sosiale medier. Gratis markedsføring – som underbygger imaget om en farlig og kul rapper.

LES OGSÅ: Er Dr. Eriks «Jeg røyker bønner» Norges første gangster-raplåt?

Spørsmålet om skillet mellom kunst og kunstner er et spørsmål som aldri kan besvares tilfredsstillende. Kan man lese Hamsun selv om han var nazist? Kan man kose seg med Woody Allen-filmer selv om han åpenbart er pervers? Kan man se filmer av Roman Polanski selv om han har dopet ned og voldtatt en 13-åring?

I tilfellet XXXTentacion blir slike spørsmål enda mer presserende. For han ber om at fansen ikke bare (stilltiende) aksepterer alt han har gjort, men også støtter det to the fullest extent. 

Sjeldent har det virket tydeligere at man rett og slett burde boikotte en artist.

Når det kommer til XXXTentacion kan uansett ikke musikkarrieren hans sees separat fra hans private liv. Konsertene hans er notoriske for å være voldelige og kaotiske. Tidligere i år ble han slått bevisstløs på sin egen konsert, og han har også delt ut slag til sine egne fans:

Nylig ble en av konsertene hans stoppet av brannvesenet, fordi det ble regnet som for usikkert, noe som skal ha resultert i opptøyer i gatene som måtte avsluttes av politiet, ifølge noen kilder ved hjelp av tåregass. I juni ble det også opptøyer i Chicago da han kansellerte et show på kort varsel.

Men kontroverser alene er ikke nok til å toppe VG-lista, en liste som som regel toppes av ufarlige, konvensjonelle artister uten særlige kontroverser knyttet til seg, selv om det finnes unntak.

Det hadde ikke vært noen vits å diskutere dette om ikke XXXTentacions 17 faktisk er et ganske fint album, som absolutt fortjener en lytt. Det er derfor han topper VG-lista. Men dit hadde han aldri kommet i utgangspunktet om han var en lovlydig og ansvarlig samfunnsborger. Om det er et problem får være opp til den enkelte.