Smil & Gift møter Vegard Larsen

«Spraycations», Wu Tang Clan og fast stilling i NRK har gjort Vegard Larsen mer enn kvalifisert nok til å intervjue avdankede rappere om hvor fete de var på nittitallet.​

b
a

 Yo, yo!

– Hehehe. Yo.

 ENDELIG noen som har laget dokumentarserie om middelaldrende norske menn som snakker om hvor kule de var før!

– Ja. Det er gjort noen ganger, så du har ikke helt rett i at det endelig er noen som har gjort det.

 Jeg brukte nittitallsvirkemiddelet ironi.
– Åja, det skjønte jeg ikke.

 Hvordan fikk du jobben som NRKs hiphop-historiker?
– Eeeeeh. Skal jeg svare ordentlig på det? Det var litt tilfeldig, jeg var arbeidsledig etter I Larsens leilighet (NRK-program der Larsen intervjuer norske skuespillere. Plot twist: Det er i en leilighet! red. anm.). Produksjonsselselskapet Norsk fjernsyn fikk NRK med på laget, NRK bidro med litt penger og arbeidskraft i form av meg… og så visste vel min sjef her på huset at jeg hadde hørt på Wu Tang Clan tidligere.

 Nå har det vært dokumentar om norsk elektronisk musikk, Øya-dokumentaren, NRKs Punx fra 2015… Trengte vi virkelig ENDA en norsk dokumentar der gamle menn forteller om gamle dager?
– Jeg håper det.

 Don Martin som sitter og snakker om Beat Street! Vær så snill a!
– Don Martin sier at han har sett Beat Street tre til fire ganger i uka gjennom hele ungdomsskolen, så det må med. Men programmet handler jo om hiphop fram til i dag, og rap er i fokus. Det er jo Norges største popsjanger i dag.

 Men da vi spolte frem til siste episode var det FORTSATT Don Martin som satt og snakka om 90-tallet!
– For noen så var nittitallet den sterkeste og viktigste perioden for norsk hiphop. Det var da Don Martin var stor, men serien bringer en jo helt fram til i dag. Vi har med Sushi X Kobe, og den yngste artisten vi har med er vel en gutt på 13 år som rapper. Jeg synes vi er ganske modige, jeg, i valg av artister.

 Hvorfor er det så jævlig vanskelig for NRK å bruke én person og ett kamera på å lage TV om norsk musikk I DAG?
– Det er et godt spørsmål. Du får ta det opp med min kulturredaktør. Jeg tror de jobber med saken. Og så har de jo Stjernekamp.

 Ok, da stryker vi det spørsmålet!​

 Talkshowet I Larsens leilighet gikk ut på at du intervjuet norske skuespillere om hvordan det er å være norsk skuespiller. Hadde du behov for å lage noe «kult» etter at du laget dette programmet?

– Er ikke I Larsens leilighet kult?

 Var det sånn at du leste et portrettintervju med en norsk skuespiller og tenkte sånn «Fy faen dette er BRA, dette her må vi ha på TV også! Eller så du Kåre Conradi på Lindmo og tenkte sånn «Jeg vil OGSÅ intervjue Kåre Conradi på NRK!»
– Det er ikke så mange talkshow-gjester som er bedre gjester enn skuespillere, når de ikke trenger å snakke om ungene sine eller hvem de er forelsket i, men de får lov til å prate om jobben sin og om rollene. Jeg synes det er ganske interessant, jeg.

 Hvordan er det å være hvit mann i tredveårene som jobber i tv-bransjen?
– Åh, det er godt. Fast jobb… Statskanalen, altså. Man tjener ikke så mye penger, men det føles veldig trygt.

 Føler du av og til at du bør kvotere deg selv ut sånn at en kul jente med minoritetsbakgrunn kan kvoteres inn?

– Er det hinting? Hvor er du fra igjen?

 Har du noen gang hjulpet en kul jente med minoritetsbakgrunn opp og frem?
– Nei.

 Er du fanget i NRK? Er det sånn at du må lage døve talkshows, så får du lage en hiphop-dokumentar og nå blir du tvunget til å researche for Lindmo eller noe sånt?

– Til vinteren skal jeg faktisk jobbe med å gjøre research til NRKs julekonsert, så det er ikke så langt fra sannheten.

 Hva er ditt drømmeprgram?

– Et talkshow med bare rappere. I Larsens leilighet med bare rappere!

 Hvorfor kunne du ikke gjøre dét denne gangen?
– Godt spørsmål.

 Driver du fortsatt med graffiti?

– Ja.

 Hva skriver du?

– Til tross for at jeg kun maler lovlig så egner det seg ikke på trykk. Det er så teit. Når man finner på et navn når man er 11, er man ikke spesielt stolt av det i dag. Nå er graffiti litt som å dra på fisketur. I stedet for å dra i Nordmarka så møter jeg mine gamle venner og så maler vi en vegg sammen. Det høres sikkert rart ut for mange. De som driver med graffiti i Norge er jo stort sett menn på 30 år og oppover. Som har nådd en eller annen peak i livet sitt.

 Dere drar ut av byen for å gjøre det, som en weekend-tur?

– Ja, «spraycation» i København, for eksempel. Vi har fått en litt annerledes livsstil, så da blander vi det ofte med veldig dyre restaurantbesøk.

 Haha. Søtt!
– Vi er ikke spesielt stolte av det. Det er litt sånn Noma og graffitivegg. Haha! Det er det siste opprøret vettu.

Les også: Kommentar: Ingen nye Michelinstjerner i år, og det går helt fint

 Hva er din all time favorittlinje fra norsk rap?

– Jeg tror vi har klippet sånn 40 versjoner av nesten hver episode i den serien her, så jeg har hørt de låtene vi bruker tusen ganger så det burde jo være en av de som sitter godt nå, men… Eh… Hehe… Kanskje jeg skal ta en fra Pen Jakke, for å representere Østen. Jeg synes «De kom ridende på kameler» er veldig bra. Det er jo ikke en linje, det er bare en halv bar.

 Hva er det som rimer på kameler?
– Hva med «Ubudne gjesta», jeg liker den godt. Så liker jeg veldig godt tidlig Warlocks, der det er mye snakk om at de er riddere og sånn. Det synes jeg er gøy.

 Du liker bare de middelalderske hesteelementene?

– Det var før rapperne begynte å finne seg sjæl og begynte å rappe om følelser og sånn. Da var det mye referanser til science fiction middelaldermytologi og riddere, at de var riddere av det runde bord, beskytta Groruddalen eller Fredrikstad. Jeg synes det er tøft. Åssen er det den begynner, a? Jeg kan komme tilbake til det, tror jeg. Farlig å si noe feil!

 Hvem er Norges beste kvinnelige rapper?

– Jeg tror kanskje hun der Lotus. Hun synes jeg er fet. Holder en knapp på at hun kommer til å bli norges feteste rapper hvis hun holder på lenge. Det er jo nesten ingen dame-rappere.

 Hva med Christine Dancke?
– Christine Dancke gjorde et veldig ærlig forsøk på den tida hun ga ut ting, problemet er bare at damerapperne har fått litt for mye oppmerksomhet litt for tidlig, så de får liksom ikke øvd seg nok. De trengte ikke holde på så veldig lenge før de fikk oppmerksomhet og det tror jeg ødela en del av kreativiteten, for når de endelig fikk lov til å gi ut en skive eller en singel så var de rett og slett ikke flinke nok til å få lov til å gi ut noe og da ble det slått så hardt ned på med en gang det kom ut av det lille hiphop-miljøet som var. Men nå er det mye enklere, tror jeg. Håper jeg.

 Helt ærlig: Chirag eller Magdi?
– Det er jo umulig å løsrive dem fra hverandre. De er jo én person?

 Nei.
– Chirag.

 Ville du blitt redaktør for 730.no eller blitt videointervjuet av Christine Dancke hver dag resten av livet?
– 730 er jo dritfet nettside. Kan ha masse content marketing.

 Vil du si til Don Martin at han har en kul hatt eller miste én finger?
– Don Martin har jo fet hatt! Han HAR det! Vet du hva jeg hadde lyst på her om dagen? Jeg så sånne trendy japanere som var her og de hadde hver sin sånn Kangool bøttehatt. Jeg er på nippet til å kjøpe meg en Kangool-bøttehatt. Og Puma Suades. Beat Street-uniformen.

 Og bli redaktør for 730?
– Helt seriøst, du kan ikke nekte for at det er en fet fyr?

Vegard Larsen