Happy End innledes med en voyeuristisk iakttagelse av en kvinnes kveldsstell, etterfulgt av en hamsters siste åndedrag etter å ha spist antidepressiva – alt skutt i avlangt Snapchat-format. Prologen er forvekslende lik studentarbeid fra en av Oslos mange kunstskoler, men innleier ikke mindre enn Hanekes hånlige tilstandsrapport fra det franske borgerskap. Etter suksessen med Amour (2012) vender Haneke tilbake til et blekere terreng, med la bourgeoisie som sitt sedvanlige studieobjekt. I Happy End følger vi den bemidlede familien Laurent i den franske havnebyen Calais. Her lever tre generasjoner under samme høye tak, med flyktningkrisen ventende utenfor dørstokken. Les også: Louis […]
LES VIDERE GRATIS
Alt du må gjøre er å registrere deg. Det går raskt og koster ingenting.
Personvernserklæringen vår kan leses her.