Her er de nominerte til Årets kunst!

Stem på din favoritt!

b
a

Prisen for årets kunst gis til en utstilling som ifølge NATT&DAGs redaksjon har utmerket seg spesielt i byens kunstscene i året som har gått. Det gjelder alle årets tre nominerte. De er alle vinnere!

Stem på Årets kunst her!

Du kan lese mer om de nominerte i alle kategorier i desemberutgaven av NATT&DAG, som kom ut 8. desember.

Prisutdelingen gjøres på Årets beste-festen på Sentrum Scene 3. februar. Hold av datoen!

De nominerte til Årets kunst er:

Mercedes Mühleisen

Dead Cat
Kunsthall Oslo​

Mercedes Mühleisen gjør sin egen greie. Det er rart å skulle påpeke det, det burde være åpenlyst når man snakker om noe så idiosynkratisk som kunst. Men la oss være ærlige: Ofte ser man ting og tenker dette har jeg sett før. Ikke med Mühleisen. På hennes andre separatutstilling møtte man, i et mørklagt gallerirom, tre karakterer, figurer, stemmer, svevende på hver sin skjerm. Mühleisen kalte selv utstillingen for «et skuespill for tre stemmer», fremført av tre scannede og animerte leirskulpturer. En katt er død, men inni den lever nå mikroskopiske organismer videre og tildeles stemmer. I skuespillet som fremføres er det mye slim, bølger, egg og død, og det er som om skillelinjene mellom dyr og menneske, det levende og det døde, det organiske og det kunstige, er visket ut. «A stench salutes our nostrils. Harboring childhood and fermentation». Forråtnelsesprosessen er på ingen måte uutforsket i kunsten, men måten Mühleisen gir oss den på, og kombinasjonen av leirskulpturer, animasjon, forvrengte stemmer og et uhyggelig manus, ga oss en dypere følelse av hva forråtnelse og død faktisk er – i helt fysisk forstand. Det var det ingen andre kunstverk som gjorde i året som gikk.​

Cronqvist, Bjørlo, Munch

Hode ved hode
Munchmuseet

Utstillingene der Munchs bilder settes opp mot en annen kunstner kan ofte føles påtvunget. To store navn, satt sammen, uten at man egentlig ser motivasjonen bak sammenstillingen. Men man kan knapt tenke seg en bedre sparringspartner til Munchs kunst enn Per Inge Bjørlo. Få norske samtidskunstnere klarer å kommunisere indre menneskelig drama, angst og ensomhet som Bjørlo. Slektskapet med Munch er åpenbart, men forskjellene mellom dem, både i tid. materialer og teknikker (Munchs malerier mot Bjørlos sveisede og brente konstruksjoner) gjør at man ser begge kunstnerne – som utrolig nok fremstår som likeverdige – i nytt lys, til tross for at de hele tiden kretser om de samme følelsene og temaene. Og da har vi ikke engang nevnt Cronqvist, som åpner en tredje dimensjon i utstillingen, som i foruroligende fremstillinger av forholdet mellom foreldre og barn viser fram smerten som finnes i alle menneskelige relasjoner.

Noe av det beste med utstillingen var hvordan Munch ble holdt i bakgrunnen, og fungerte som et utgangspunkt for å fremheve to av vår tids mest interessante norske kunstnere. Kanskje det eneste som egentlig manglet var enda mer av Bjørlo og Cronqvist. Men til å være en museumsutstilling var dette nesten så bra som man får det.​

Karen Nikgol

Empowerment
K4 Galleri​

Karen Nikgol, maler, kurator og en av grunnleggerne av galleriet Noplace, viste på slutten av året fram filmen «Empowerment», og lanserte samtidig en fotozine i samarbeid med DJ- og fotokollektivet Born For Burning.

Til hamrende trommer og en dyster bass som sammen får det til å høres ut som apokalypsen nærmer seg, ligger en mann i truse på gulvet og spreller, og kommer sakte men sikkert til liv. Plutselig reiser han seg, og stirrer livløst ut i luften, med armene hevet. Vi ser en 3D-animert Shiva, og fargesprakende yinyang og swastikaer om hverandre. Dette er hele filmen til Nikgol.

Vi har ikke noe godt ord for «empowerment» på norsk. Hverken selvstendiggjøring eller myndiggjøring, som mest av alt konnoterer det å slippe unna foreldrene sine, fanger inn det som ligger i det engelske begrepet, som handler om makt over eget liv, i utvidet forstand. Den korte filmen til Nikgol er full av kontraster: musikken og mannen som vekkes (tilsynelatende) til live, yinyang og hakekorset, samt Shiva, som i seg selv symboliserer motsetninger. Det er som om filmen spør: Hva innebærer det å myndiggjøres? Er det når vi alle er myndiggjort at vi endelig begynner å leve, eller er det da alt er over?​

 

SaveSaveSaveSaveSaveSave