Her er de nominerte til Årets spisested!

Øst-asiatisk, ramen eller gourmet? Stem på din favoritt!

b
a

Prisen for årets spisested gis til en restaurant som ifølge NATT&DAGs redaksjon har utmerket seg spesielt, og gjort en innsats for å heve Oslos mattilbud det siste året. Prisen går rett og slett til den som gir best nam-nam i magen. Capiche? :) Det gjelder alle årets tre nominerte, som er valgt ut av NATT&DAGs redaksjon. De er alle vinnere!

Stem på Årets spisested her!

Du kan lese mer om de nominerte i alle kategorier i desemberutgaven av NATT&DAG, som kom ut 8. desember.

Prisutdelingen gjøres på Årets beste-festen på Sentrum Scene 3. februar. Hold av datoen!

De nominerte til Årets spisested er:

Galt

Frognerveien 12

Etter to ganger å ha åpnet, fått Michelin-stjerne og så stengt restauranten sin, virker det som om kokk Bjørn Svensson nå endelig har lagt lista lavt nok til å slippe å måtte forholde seg til de plagsomme franske dekkforhandlerne. Fra Restaurant Oscarsgate (som ikke lå i Oscars gate), til Fauna ved Solli, og nå Galt på Frogner, har det blitt stadig mer uformelt, og dermed også billigere, og dermed også enklere for vanlige folk (<3) å spise der. Men vi skal ikke overdrive: Du får fortsatt reinsdyr-
hjerte, sjøkreps, østers og trøfler. Men som alle vet, hvis bestikk og servietter står i gamle blikkbokser på bordet, da er det uformelt samme hva man blir servert. Visse grusomme matanmeldere har kalt dette «gourmethusmannskost», et ord vi nekter å la eksistere. Vi velger heller å kalle det dyr mat som er digg. Frogner-beliggenheten er dessuten et stort pluss, da Oslos største og chilleste bydel dessverre er preget av spisesteder som er mye dyrere enn de har rett til å være, eller gamle storheter som bare lever på merittene. Det gjør 
definitivt ikke Bjørn Svenssons Galt. Og nei, billig er det ikke, men er det noe GALT i å bruke penger og, nå? :-)​

Koie Ramen

Osterhaus gate 13

Det har tatt laaang tid å få ramen i Oslo. De eneste mulighetene man tidligere har hatt har vært enten å spise lunken buljong på Hitchhiker, eller et sted på et kjøpesenter på Vulkan som stenger før det er vanlig (for folk med kontinentale vaner, som oss) å spise middag. Du skal være bra glad i ramen for å gidde noen av de delene der. Men Koie har altså gjort livet levelig for de av oss som siden den turen til New York 
i 2011 har fnyst hver gang noen har sagt «men er ikke ramen bare suppe med 
nudler? Er det så vanskelig a?». Svaret er ja, og Koie vet det. På Koie nekter de å la deg forlate stedet sulten, og serverer helt sinnssyke porsjoner. Digg! En av de fire 
ramenene på menyen (vi sier ikke hvilken!) ser litt ut som sølevann, men smaker likevel bedre enn de tre andre. Alle er gode. Og som om ikke det holdt å være byens eneste sted som serverer god ramen, byr de også på karagee (fritert kylling) og 
gyoza, så du nesten glemmer at du ikke er i Japan. Det trekker litt ned at de har valgt nøyaktig samme sterile og lunsj-kantine-aktige innredning som så alt for mange steder i Oslo (tenk Munchies, Melt), men med så god ramen skal vi ikke gjøre oss vrange.​

Nam Kang

Fredensborgveien 24B

Nam Kang måtte i fjor flytte fra Torggata som følge av Burgerkongens inntog. Like greit. Nå er det nemlig blitt tydelig hvem deres ekte venner (kunder) er. Og de er sørgelig få. Det er nemlig nesten alltid tomt i lokalet på Fredensborg. Det vil vi gjerne gjøre det vi kan for å endre. Det er nemlig fullstendig ufortjent, da Nam Kang serverer, som de sier selv, «Øst-asiatisk mat av høy kvalitet fra Kina, Korea og Japan», noe som blant annet inkluderer byens beste bibimbap, utmerket sushi og svært så crispy duck. Digg kimchi har de også. Alt hva et hjerte kan begjære, når det hjertet begjærer er øst-asiatisk mat, altså. Flere sjarmerende kvaliteter: Den falske peisen i veggen, som under seg på gulvet har en helt unødvendig vedstabel liggende. Eller den svært menneskelige omgangen deres med mattilsynets smilefjeskrav: Her har de de siste fire gangene fått henholdsvis 
smilefjes, strekmunn, smilefjes, strekmunn, noe vi tolker som at de har jobbet hardt for smilefjeset, så slappet av når de har fått det, så skjerpet seg igjen, så jobbet hardt, osv. Det vitner om en egenrådig og uservil holdning til myndighetenes krav til små og mellomstore bedrifter, og det kan vi ikke annet enn applaudere. ​