Det finnes ikke ett svakt øyeblikk i Charlotte Dos Santos’ «Cleo»

Charlotte Dos Santos har med sin drømmende vokal og musikalske lekenhet tryllet sammen konseptalbumet Cleo, som er nominert til Årets beste.

 

b
a

Prisen for årets beste album gis til årets beste, norske musikkutgivelser ifølge NATT&DAGs redaksjon og lesere. Vi plukker, dere velger. Stem på den du liker best her:

 Stem på årets musikk!

Du kan lese mer om de nominerte i alle kategorier i den nyeste utgaven av NATT&DAG, som er ute nå.

Prisutdelingen skjer på Årets beste-festen på Sentrum Scene 3. februar. Hold av datoen!

De nominerte til Årets beste album er:

  • Cezinando – Noen ganger og andre 
  • Broen – I <3 Art
  • Charlotte Dos Santos – Cleo

 

CHARLOTTE DOS SANTOS
Cleo

På bare knappe måneder har Charlotte Dos Santos hevdet seg som en av Norges mest spennende artister. En gjennomlytting av debutalbumet Cleo (EP, ifølge artisten selv) er nok til å krone Dos Santos til bjergets ubestridte souldronning. Med sin drømmende vokal og musikalske lekenhet, virker hun på mange måter allerede for stor for det langstrakte land.

Årets beste coverDet finnes ikke et svakt øyeblikk i lydkatalogen som utgjør konseptalbumet Cleo. Det atmosfæriske lydbildet domineres i like stor grad av jazzrytmer og perkusjon, som sampler og synthsekvenser. Dos Santos forener sømløst et tredjepersonsnarrativ, bossa nova og middelaldersang med en uanstrengt selvsikkerhet. Sjangerbevisstheten ofres for en triumferende formbevissthet, og her ligger Dos Santos’ sjeldne evne: Å omforme det kompliserte og brokete til det enkle og fengende, og like fullt være så i vater med sitt eget uttrykk.

Les også: Charlotte Dos Santos: – Jeg har identitetskriser hele tiden

Men det hersker ingen tvil om at den følsomme stemmen troner øverst i hennes eklektiske prosjekt. Dos Santos veksler mellom å synge om kjærlighetskvaler og hverdagslige, feministiske tragedier av typen «the way you taste in the morning makes me shiver». Flere av lydsporene utviser en sensualitet som ikke har sett norsk offentlighet siden avkledningsscenen i Døden på Oslo S, best demonstrert i hennes vokalversjon av Freddie Hubbards «Red Clay».

Cleo er ikke mindre enn en helstøpt produksjon som fyller et uforutsett savn i norsk musikkscene, og som like fullt er av internasjonalt kaliber.​

Stem på alle de nominerte til Osloprisen her!