«Drib» er en av få norske filmer som holder internasjonalt nivå

Det er lov å nyte Kristoffer Borglis dokumentar-komedie selv om du ikke skjønner alt.

b
a

Prisen for årets film gis til årets beste, norske film som har utmerket seg spesielt i den frodige skogen som er norsk film anno 2017. De andre nominerte til årets beste film er:

Du kan lese mer om de nominerte i alle kategorier i desemberutgaven av NATT&DAG, som kom ut 8. desember.

Drib

Regi: Kristoffer Borgli

Når et menneske skjønner at noe er kult, men samtidig mistenker at her mangler man kompetanse og/eller nødvendige referanser for å forstå fullt ut hva man har med å gjøre, kan en vanlig forsvarsmekanisme være å avstå fra tolkning og analyse. Dette beskytter mot tap av «ansikt», som ville vært tilfelle sosial posisjon hvis man leverte en totalt feilslått analyse, og avslørte mangler i den kulturelle «verktøykassa». Få ting er nemlig så tabubelagt som det å ville være hipster, men samtidig føle at man ikke snakker hipsternes språk :(

​En heldig bivirkning av forsvarsmekanismen som er beskrevet over, er at den fører til mindre mansplaining i samfunnet. En annen bivirkning er at veldig få har turt å snakke om hva spillefilmdebuten til Kristoffer Borgli faktisk handler om.

Les også: Duoen bak «DRIB»:- Hele prosjekt handler om mediemanipulasjon  

​For hva er det egentlig DRIB prøver fortelle oss, med historien om Amir Asgharnejad (Amir Asgharnejad) som plutselig befinner seg i LA, hvor han skal fronte en energidrikk for et multimillion-reklameselskap, etter å ha blitt oppdaget gjennom en video på worldstarhiphop der han utsetter seg for blind vold i Oslo sentrum? Handler det faktisk om noe som hendte med Amir? Handler det om transgresjon? Om kynisme i reklamebransjen? Eller om alt på en gang?

Gjennom salg av dyr merch og rykter om at Borgli og co. var eller kunne bli saksøkt av «et energidrikk-selskap», forsøkte filmen å skape forvirring rundt hva som var Ekte(tm) og hva som var Falskt(tm). En diskusjon mange velger å gi totalt faen i, og de som skjønte tidlig nok at det ikke er så farlig hva DRIB prøver å si, og at det som tross alt teller er om en film er lol, kunne konse på å nyte en av de ekstremt få filmene som har kommet ut av norsk filmbransje som holder internasjonalt nivå, uten å havne i identitetskrise.

NATT&DAG kjenner ikke besøkstallene for DRIB utenfor Ring 2, men erfarer at Norge og til dels Oslo har et kinopublikum som ikke skjønner sitt eget beste.

​Til de som skjønte sitt eget beste, og som så DRIB mens den gikk på kino, og lollet av alle de nydelige scenene (som den hvor Amir og Adam Pearson sitter i en bil og skal på fest, men aldri kommer seg dit), ønsker vi å gratulere. Til de som så den, ristet på hodet, og som gikk i seg selv, kan vi bare si slapp av, ikke tenk så mye ;)​

Prisutdelingen gjøres på Årets beste-festen på Sentrum Scene 3. februar. Hold av datoen!

SE ALLE DE NOMINERTE OG STEM STEM STEM STEM!