«Hva vil folk si» er en konfronterende øyeåpner

Iram Haq har ikke bare laget en god film omtrent uten dødpunkter, den er også et verdifullt innlegg i integreringsdebatten.
b
a

Prisen for årets film gis til årets beste, norske film som har utmerket seg spesielt i den frodige skogen som er norsk film anno 2017. De andre nominerte til årets beste film er:

 

Du kan lese mer om de nominerte i alle kategorier i desemberutgaven av NATT&DAG, som kom ut 8. desember.

Hva vil folk si

Regi: Iram Haq

To uker etter at norske kritikere var klare til å kåre Thelma til årets beste norske film, dukket Iram Haqs Hva vil folk si opp. Det thrillerinspirerte dramaet begeistret ikke bare kritikere, den fikk over 90.000 nordmenn til å forlate sin egen sofa for å ta en titt inn i stua til et dysfunksjonelt norsk-pakistansk hjem.

16 år gamle Nisha (Maria Mozhdah) tvangssendes til Pakistan etter at faren finner ut at datteren har levd det han mener er en i overkant liberal livstil. Filmen er basert på Iram Haqs egen erfaring med livet mellom pakistansk og norsk kultur, og siden premieren har hun reist landet rundt for å prate om æreskultur og sosial kontroll.

Med regissørens personlige historie og samtalene rundt er Hva vil folk si blitt mer enn bare en spillefilm. Den er et opplysningsprosjekt, et debattinnlegg i den opphetede integreringsdebatten. Det er ikke alltid lett å få folk til å bry seg om emner som ikke angår dem direkte, men fortalt gjennom et følsomt spenningsdrama som dette demonstrerer Haq hvor mektig filmmediet kan være.

Hva vil folk si er ikke nominert til årets beste film bare fordi «den er viktig». Den er også et ned-til-fingertuppene-striglet filmarbeid. Haq viser et godt øye for historieformidling og balanserer effektiv framdrift med evnen til å utforske og sanse. Dødpunktene finnes ikke, og det spilles kompromissløst på hele følelsesregisteret. 18 år gamle Maria Mozhdah gjør dessuten en strålende debut i rollen som Nisha.



Hva vil folk si får deg til å sitte på tuppen av kinosetet, svett og snørrete og framstår som en konfronterende øyeåpner, men funker vel så bra som rein underholdning. Den har kritisk brodd, men er verken endimensjonal eller dømmende, og limer seg fast til minnet og blir der. Da kan man våge seg til å påstå at denne filmen, den har alt.​

Prisutdelingen gjøres på Årets beste-festen på Sentrum Scene 3. februar. Hold av datoen!

SE ALLE DE NOMINERTE OG STEM STEM STEM STEM!