Brukertesting av rusmidler kan redde liv, så hvorfor støtter nesten ingen partier det?

– Hvorfor avviser norske politikere konkrete tiltak på prinsipielt grunnlag, når det er snakk om tiltak som kan redde liv?
b
a
Jon Olsen er NATT&DAGs ruskommentator.

Nettavisen Filter la nylig frem en liste over syv tiltak som bør innføres på rusfeltet snarest mulig. Listen kommer fra Ina Roll Spinnangr, leder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR), som mener det haster å få på plass en rekke skadereduserende tiltak.

Et av disse er å legge til rette for testing av rusmidler.

Få partier uttaler seg i artikkelen. Høyre og Venstre ville ikke uttale seg, men regjeringen har i ettertid levert en ny erklæring, der delen som omhandler rusfeltet preges av forvirrende formuleringer der straff og hjelp skal kombineres på uklart vis. Som tidligere SV-politiker Andreas Halse påpeker på Twitter er det kun SV og MDG som har uttrykt at rusbrukere bør få bruke rusmiddeltester for å tilegne seg informasjon om hva rusmidlene inneholder.

I NATT&DAG har vi anbefalt slike tester siden 2014, og blant annet tatt til orde for at norske festivaler bør innføre slik testing siden 2016.

Tiltaket innføres i dag på stadig flere britiske festivaler, etter at organisasjonen The Loop har fremvist gode resultater. Tjenesten drives av professor Fiona Measham, som påpeker at mange brukere blir overrasket når de får vite innholdet i sine piller og pulvere, og at rundt halvparten ikke lenger vil ta dem etter å ha fått ærlig informasjon om produktene. Tallet bekreftes også fra festivaler på New Zealand.

Dette viser at informasjonsarbeid kan senke generelt forbruk så vel som skadevirkninger.

Les også: NATT&DAG anmelder partienes ruspolitikk

I Norge er slike tester lite utbredt. Mange brukere vegrer seg for å bestille dem siden slik post mistenkeliggjør mottakeren. Slik gjøres skadereduksjon vanskelig av dagens forbudspolitikk, som enkelte partier fremdeles støtter helhjertet. KrFs helsepolitiske talsperson Olaug Bollestad stiller spørsmålstegn til hvorvidt slike tester «kan legge til rette og legalisere stoffer som i utgangspunktet er ulovlige». Her argumenterer Bollestad mot et skadereduserende og livreddende tiltak ved å henvise til straffelovens bestemmelser. Det bør vekke oppsikt når slike holdninger kommer fra et parti som hevder å motiveres av nestekjærlighet.

Et av Roll Spinnangrs listepunkter går på at det burde innføres en såkalt «Good samaritan law» etter inspirasjon fra Canada, der rusavhengige som varsler politiet ikke skal risikere straff for bruk, besittelse, oppbevaring eller kjøp. Tiltaket kan redusere responstiden ved overdosetilfeller og bidra til at rusavhengige får økt rettsikkerhet, tross deres status som kriminelle.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) mener dette er et «oppkonstruert problem». Formuleringen vitner om en lav forståelse for hvordan det er å leve som kriminalisert. FrPs helsepolitikere ser ikke ut til å nærme seg en dypere forståelse av ruspolitikk så lenge deres kjære alkohol er lovlig.

Les også: Politiet må forstå at det er viktigere å redde liv enn å stoppe cannabisbruk

Bollestad (KrF) påpeker på sin side at alle har rett til helsehjelp, og at alle nordmenn får helsehjelp – både den som raner og den som er blir ranet, uten at helsepersonell skal bedrive jus. Men det er ikke helsepersonell som kommer når man ringer staten om problemer med rus. Det er politiet, og de kommer ikke for å hjelpe kriminelle. Bollestad velger igjen å se bort fra et tiltak som vil kunne redde liv blant de svakeste av oss. Hun hopper bukk over problemstillingen.

Hvis kunnskapsnivået om ruspolitikk skal heves blant norske politikere, må de stilles til ansvar for slike destruktive holdninger. Forbudspolitikkens forkjempere spenner bein på tiltak som holder liv i folk som mangler andre tilbud. Denne politiske ukulturen hører hjemme på historiens skraphaug.