Årets litteratur-vinner Lotta Elstads «Jeg nekter å tenke» er irriterende tidsriktig, men en verdig vinner!

Elstads «Jeg nekter å tenke» handler om Hedda som mister frilansjobben og kjæresten hun egentlig hadde, og Flamme forlag-romanen stakk av med pris under NATT&DAGs Osloprisen-utdeling.

b
a

Lørdag 3. februar arrangerte NATT&DAG nok en gang Osloprisen, med artister og band som Beglomeg, 612, Sandra Kolstad, WHALESHARKATTACKS, Madi Banja, Rytmeklubben, Great News og Spilt Melk, og ikke minst fornøyde prisvinnere.

En av de prisvinnerne var vinneren av Osloprisen for Årets litteratur:

Lotte Elstad med «Jeg nekter å tenke» på Flamme forlag!

De eldre generasjonene etterlater seg smuler, robotene tar jobbene våre og verden raser sammen rundt oss. Det er ikke bare selvopptatthet når unge i dag er pessimistiske. Fremtiden ser jo ikke lys ut.

Hedda mister frilansjobben og kjæresten hun egentlig aldri hadde. Og når hun blir gravid får hun beskjed av den nedlatende, unge legen om å «tenke på det» i tre dager før hun kan bli kvitt problemet. Før dette har hun egentlig bestemt seg for å dra til Syden, men etter en sjokkartet og nydelig beskrevet nødlanding for å ta hånd om en nøtteallergiker om bord på billigflyet, tar flyskrekken og impulsiviteten overhånd – returen til Oslo går langs bakken gjennom et kriserammet Europa. I

Berlin møter hun en ekstremt teit hippie-omstreifer med bobil via Tinder. Senere lar hun ham føre henne rundt i Oslo og i den såkalte delingsøkonomien på jakt etter raske penger.

Det er ikke moral, men tvert imot friheten til å gjøre hva faen hun vil som ser ut til å hindre Hedda i å ta beslutninger.

Boka er noen ganger irriterende tidsriktig, og inneholder setninger som «Jeg vil at du skal komme i senga mi like ofte som i nyhetsfeeden min». Det er aldri noen tvil om at Hedda er smart og kul og har intellektuelle og popkulturelle referanser i orden. Men først og fremst er Heddas hyperaktive følelsesutbrudd vittige og selvbevisste.

Elstad har stålkontroll på alle små detaljer, kommentarer, berøringer og ting. Alt skal gjennom jeg-personens intense, blaserte og selvkritiske blikk, og den energiske og morsomme ordstrømmen lykkes bedre i å gjenspeile følelsen av detta livet enn noe annet på ganske lenge. Som tiden vi lever i er Hedda patetisk, og vet det selv.

Og det gjør du og, din patetiske hipster.