Hit for litt

Humor-Norges snilleste gutter har laget høykvalitets humor på lavt budsjett i TV2 i flere år. Nå har de endelig fått bruke skattepenger i NRK.

b
a

Jakob Schøyen Andersen, Fridtjof Stensæth Josefsen og resten av Kollektivet på TV2 var i mange år blant de få som lagde morsom og nyskapende humor på norsk lineær-TV. Det gjorde de på tross av lavt budsjett og bortgjemte sendetider. Nå har de forlatt privat sektor i TV2 for å bruke skattepengene våre i Hit for hit på NRK. Det betyr bedre sendeflate, mer musikkhumor – og litt høyere budsjett.

Jakob: Det er jo ikke noe hemmelighet at vi hadde et lavt budsjett på Kollektivet.

Hvordan påvirket det programmet?
J: Det var kort tid på å skrive, skyte og klippe. Vi hadde jo store ambisjoner. Men vi fikk jo til ganske mye ut ifra ganske lite der, innimellom. Utgangspunktet var jo sånn 500 kr per sketsj, men så flytta man litt penger fra en sketsj til en annen og fikk mer å rutte med.
Fridtjof: Hvis man har et okei kamera og okei folk som styrer kameraet og velger kloke locations, så skal det ikke så mye til før ting ser veldig bra ut. Det er jo en del sketsjer som, på tross av budsjettet, ser veldig bra ut.
J: På TV2 så var det litt sånn: «Dere er en sånn underdog-gjeng, bare hold på.» Han som holdt i prosjektet der var ganske tett involvert i starten, men så ga han oss frie tøyler til å holde på. Da var det mer: «hold på og kos dere», også var de glade for det – og det var vi og. Men vi merker jo nå at, NRK, de vil jo virkelig ha dette.

Når du sier at de har vært kule og at de har vist at de vil ha det… Hvordan har dere merket det i forhold til TV2? Du sa at de var litt mer hands-on etterhvert?

J: Det er ikke satt opp mot TV2, det er vel mer en sånn…

Dere opplever dere som velkomne i NRK?
J: Jeg mener ikke at vi ikke var velkomne i TV2. Men der var vi litt mer «lillebroren som fikk holde på».
F: Vi var jo velkomne i TV2, vi hadde jo tross alt et program i ni sesonger. I NRK blir vi mer sidestilt med de andre produksjonene der.
J: Ja. Ikke sånn lillebror-prosjekt.
F: Synlighet og sendetid er for eksempel veldig annerledes nå. Nå er vi NRK1 klokka 22.35 på søndager etter Broen. Det er jo ganske ålreit. Men Kollektivet var det programmet det var. Vi hadde den slotten vi hadde etter Skoletid. Det var en del av dealen. Kollektivet var en lekegrind, som et studie i sketsj, hvor vi fikk mulighet til å eksperimentere og jobbe med veldig kule folk. Folk vi jobber med fortsatt. Lavt budsjett eller ei, vi ville ikke vært det foruten.

Jeg har hørt at det var veldig vanskelig å øke budsjettet på Kollektivet. En ting er det du sier med at sendetiden var det den var, men dere hadde jo flere sesonger. Hva tenker dere om det nå?
F: Man hadde ikke takket nei til større budsjett.
J: Men vi fikk det vi fikk.
F: På generelt grunnlag vil jeg jo si at om man lager noe bra, ut i fra de ressursene man får, så synes jeg man fortjener å bli belønnet på en eller annen måte. Vi gikk jo for eksempel ned fra 16 episoder til 10 episoder i Kollektivet, for samme pris. Og det var jo bra.

Da Hvite gutter ble laget satt visst Torjus Tveiten lenge uten lønn på Feelgood og jobbet ut konseptet. Er det sånn man bare må være forberedt på i den bransjen – bare ta det man får også gjøre det beste ut av det? Hva hadde skjedd om dere hadde sagt at nå MÅ vi ha større budsjett, ellers klarer vi ikke å lage mer?
J: Man må jo jobbe litt da. Stå på litt, hardt. For litt lite, en stund. Enten du lager film eller musikk. Alle har en sånn periode hvor man spiser knekkebrød med kaviar til middag, men jeg brenner for de greiene her. Det betyr ikke at jeg støtter rovdrift eller usaklige arbeidsforhold. Og det er sikkert mange som er mye flinkere enn meg til å ta et oppgjør med de greiene der.

LES OGSÅ: «Hvite Gutter» balanserer på en hårfin grense mellom å være rart og direkte uforståelig

Kollektivets redaktør, Marit Støre Valeur, skriver i en mail at budsjettet var det samme på alle sesongene av Kollektivet, men siden sesongene ble kortere, ble budsjettet per episode høyere. Ifølge Valeur er budsjettet på Hit for hit «litt høyere».

– I de to første sesongene (av Kollektivet) produserte vi hele kommersielle timer. Da var programmene 45 minutter lange, i motsetning til sesong 3 og utover hvor vi halverte episodelengden men ikke budsjettet. Sånn sett var det nesten en dobling av budsjettet. Fra sesong 5 gikk vi ned fra 16 til 10 episoder i en sesong. Igjen uten å gå ned i budsjett. Så der « fikk» vi jo penger også. Man må i tillegg huske på hvor mye mer fiksjon redaksjonen selv valgte å lage i bytte mot studio i Kollektivet. Og det er jo dyrere og ikke på oppdrag fra kanalen. Kommersielle kanaler som TV2 har helt andre ting å forholde seg til enn statskanalen. Hvis man skal ha et høyt budsjett, så må man levere seertall. Det gjorde ikke Kollektivet.

På Youtube fikk Kollektivet derimot et betydelig større publikum enn på lineær-TV 2. Av de 30 mest sette klippene på Kollektivets egen Youtube-kanal er 28 av dem musikkvideoer eller sketsjer om musikere. Nesten samtlige 30 har over en halv million visninger, og den mest populære, «ÆØÅ (Size Matters)» har blitt sett 6,4 millioner ganger.

Views på internett er vel og bra, men det hjelper lite når TV2 først og fremst lener seg på lineær-annonsører for å skaffe reklameinntekter. På TV2 trakk Kollektivet i snitt 50 til 70 000 seere. Det er lett å tenke seg at Youtube-suksessen til musikkvideoene ga mersmak.

J: Vi lagde jo mye musikkorientert tøys sammen, og det var naturlig å utforske det videre. Vi prøvde å tenke: Hvordan kan vi BARE lage dette? Også kom konseptet til Hit for hit ut av det.

J: På Hit for hit er det jo vi som har sittet som redaktører, så vi har måttet skrote ideer selv. Så det er vi som må si ting som: «Nei Jakob, denne ideen holder ikke!», selv om vi har hatt manusrunder hvor vi har fått tilbakemeldinger, men det er ingen som har sagt «den må dere stryke (østfoldsdialekt) guttær!»

Jeg hørte at du, Fridtjof, har vekket noen du har bodd med halv tre på natta av at du synger på nye sanger?

F: I Kollektivet brukte jeg gjerne store deler av døgnet på å gjøre ferdig ting, ofte en låt hvor jeg måtte synge inn vokalen midt på natta. Det tok litt av da jeg bodde med Markus Neby (programleder i P3Morgen, red. anm.). Da var det ganske kort med tid mellom det vi skulle lage i Kollektivet, og det var mye som skulle lages på kort tid. Det er et godt eksempel på at jeg prioriterer meg selv og det jeg lager og ikke de rundt meg, som min gode venn Markus som bodde i rommet ved siden av. Materialet er viktigst! Sketsjen kommer alltid først!

J:
Den backe-låta (en sketsj hvor crewet til rapperen Patrik P er lei av å backe. red. anm) som kommer i siste episode av Hit for hit, ble laget natta før opptaket.

Er det sant at Marcus og Martinus-parodisangen i Hit for hit ble forsøkt solgt inn til Marcus og Martinus?
J:
Ikke med den teksten vi hadde, men kompet og melodien ble vel tilbudt dem, ja. Så sa de «nei». Så sa vi «ja.» Nå kan de angre!
F:
Noen låter må være generiske og høres likt ut som det man tuller med, andre låter kan vi legge kreativitet i selv og gjøre vår egen vri på, men akkurat denne her skulle våre så opptil Marcus og Martinus som mulig, så da var det helt perfekt å få en sånn låt.

Hit for hit ble godt mottatt. Dagbladet beskrev serien som «herlig hysterisk» og «laget etter gode ideer, manus og musikk». VG mente sketsjen hvor alle i bandet til Maya Vik vil se ut som henne som det «smarteste og morsomste» som er gjort siden Slå på Rings «Inte bränn dina händer» i 2004. Morgenbladets Ando Woltmann skrev at serien «imponerer med stram regi og smarte påfunn.» Og aller viktigst: Ifølge NATT&DAGs anmelder satt man igjen «med følelsen av frie tøyler og nok rom til å eksperimentere».

Fridtjof og Jakob er enige i at de skiller seg ut.

J: Vi føler i hvert fall at vi gjør vår egen greie. At det ikke er noen andre som lager akkurat det vi lager. Det er mange som lager mye innhold i samme form, kanskje.

Hvorfor har det blitt sånn? Er det de som tar avgjørelsene sin feil, mangler det folk som vil gjøre noe annet, eller er det begge deler?
J: Jeg lurer på om de som kunne laget annerledes ting bare holder til på nett, på YouTube og sånn. Der er det jo ganske mye rart og annerledes.

Det virker jo som humor som konsept går ganske bra, ellers hadde vel ikke kanaler som TVNorge satset så mye på det? Men likevel ser vi fortsatt mye streite panelprogrammer, utenlandske konsepter som har blitt norske, og så videre…
F: Det er jo nedgangstider i TV, som kanskje gjør det vanskeligere å tørre å ta noen sjanser. Man vil kanskje ta de trygge løsningene og konseptene som man vet funker, versus å ta sjanser i disse tider? Man hører jo bare at det går nedover og nedover med tv. Sånn sett er det jo vanskelige tider på tv-plattformen for nye, friske innslag.

Så de som tar avgjørelser er litt redde for å ta sjanser?
F: Vanskelig å si, men jeg har inntrykk av det, ja.
J: Jo, sikkert. Også tror jeg det er lett å tenke at jeg vil også lage noe SÅNN. At man glemmer å ta en runde hvor man tenker: Hva er det JEG kan, hva er mitt spesialfelt. Kanskje folk tenker at de også vil lage en sånn sitcom eller sånn panelprogram. I mangel på å se en ny type form. Det er ingen som finner på nye former fordi man bare gjør de samme formene igjen.

Det er jo påfallende at det har blitt mye eldre, trygge komikere på tv. TVNorge satser mye på Almaas og Brille, NRK lager Nesten Voksen (som jo handler om voksne!), og det er sjelden noe friskt å høre fra scenen på Latter Live, for å si det sånn. Jeg tror det var VG som skrev i anmeldelsen av Hit for hit at om man ikke har fulgt tett med på musikkbransjen vil man ikke forstå alt. Det er en rar kommentar?
J: Haha, ja, helt enig.

Den er jo ikke så veldig skjult, den humoren. Det sier litt om…
J: Generasjonskløften.

Man skulle jo tro at det var en attraktiv generasjon å treffe, for det er jo nettopp de som forsvinner fra kana- lene, er det ikke? Det er jo det som er problemet. Det er som om man bare har gitt opp.
J: Det kan jo være at når man først skal satse på unge komikere så blir de bare satt sammen, også får de beskjed om å lage «noe sånn her». Vi har jo fått lage noe vi har skikkelig lyst til å lage, og det tror jeg man kan se. Om du ser at det er en tydelig avsender, og at det er mennesker som brenner for å fortelle noe, om de så vil fortelle noe skikkelig dårlig, er det bedre. Selv om det er skikkelig ræva.

Vi hadde jo et intervju med alle humorsjefene i de store kanalene, og det som gikk igjen da var at alle så på Big Bang Theory … det var det de nevnte som sin store humorreferanse.
J: Ja, ikke sant.

Bør ikke de som sitter å tar avgjørelser i humornorge ha en litt mer omfattende humorsmak enn det? Bør de ikke være bedre orientert?
F: Hvis det er referansen, så er det helt klart at de burde jo ha ere referanser enn det. Det er jo kanskje vanskelig å henge med også da. Det er jo mye som skjer på nettet som er vanskelig få med seg. Men da burde man kanskje ha med en som representerer en yngre målrguppe i gruppa.

Men det er jo jobben deres. Du sier det er vanskelig å henge med, men bør man ikke gjøre det når man har det som jobb?
F: Jo, absolutt.

J: Man bør absolutt henge med.

LES OGSÅ: «Norske Byggeklosser» hører hjemme på 70-tallet

Har dere vurdert å bare lage dritfolkelige program så får dere litt penger og en komfortabel posisjon?

F: Vi drømmer vel heller om at det man lager kan bryte gjennom å bli noe bredt. Noe av det kuleste er jo når vi lager noe som i utgangspunktet er en veldig rar idé, men så skriver vi det og gjennomfører det på en måte som gjør at veldig mange kan henge med på det og le av det. Da vil jeg heller si at det er en drøm å få til et kommersielt program på den måten. Jeg synes ikke det er sånn at om man skal lage et kommersielt program så må man skrive et kjedelig program. Jeg mener at man kan nå ut til veldig mange, selv om ideen er av den fiffige sorten, det kommer jo bare ann på hvor tydelig man setter opp ting. Noen ganger klarer vi det, andre ganger ikke. Men de gangene vi klarer det er det så innmari kult. Men altså, se bare på Bård og Harald, de lagde jo mye som var rimelig sært de, men som ble bredt.

Hvis dere måtte drepe en komiker i Norge, hvem og hvordan?
J: Haha, nei.
F: Haha.
J: Du får ikke noe fra meg.

Er dere alltid så diplomatiske og snille som nå? Dere vil ikke si så mye negativt?
F: Det er klart at mellom oss, så sier man jo ere ting der. Men man har ikke behov for å si de tingene til alle.
J: Herregud, vi kan dra på vi, når vi først drar på. Det egner seg kanskje ikke på trykk.

Hva synes dere om Hitler?
F: Spesiell type.
J: Fortsatt ikke så fan. Jeg synes ikke det siste han gjorde var noe særlig.