Anmeldelse: – XXXTENTACION er veldig fucka, men også ganske bra

Ønsker man forstå samtiden, samfunnsutviklingen og ikke minst hvor hiphopen er på vei kan man ikke overse musikken han lager, til tross for at han mest sannsynlig er helt sjuk i huet.

b
a

XXXTENTACION, også kjent som verdens kanskje mest omstridte hiphop-artist slapp i forrige uke oppfølgeren til fjorårets debutalbum 17. Prosjektet har fått den irriterende og platte tittelen ?. Med seg på gjestelista har han blant andre Joey Bada$$, PnB Rock og 13-åringen Matt Ox. Som på fjorårets album er det gjennomgående temaet depresjon og lengsel etter eks-kjæresten. Samtidig viser X tegn til bedring, både psykisk og musikalsk.

Men den 20 år gamle Florida-rapperen er fortsatt kontroversiell. Mildt sagt.

LES OGSÅ: Rapperen som topper VG-lista er et forferdelig menneske

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Jahseh Dwayne Onfroy (som han egentlig heter) er tiltalt for mishandling av sin gravide eks-kjæreste, innbrudd og trusler med våpen. I tillegg har han ti siktelser mot seg for vitnepåvirkning. Ouch! 

I det siste har Onfroy spilt veldedighetskonserter, gitt bort penger til gode formål og prøvd å spre et mer livsbejaende budskap på sosiale medier. Dette har resultert i at han nylig ble sluppet ut av husarrest og at han nå får lov til å turnere.

FAENSKAP: XXXTENTACION slik vi er vant til å se ham: Nylig tatt hånd om av politiet etter å ha utført en eller annen form for faenskap.

Tiden før han (trolig) havner i fengsel bruker han på å lage musikk. For eksempel låta «SAD!», der han truer med selvmord hvis eksen han er tiltalt for å ha mishandlet gir slipp på ham. (!!!!)

Sympatisk? Mildt sagt ikke. Burde man boikotte? Spørsmålet er genuint vanskelig å ta stilling til. X er dessverre ikke den eneste unge, populære rapperen som sliter med ryktet for tiden. Andre kontroversielle og suksessfulle rappere inkluderer Kodak Black, 6ix9ine, YoungBoy Never Broke Again og fjorårets stjerneskudd Tay-K.

Hører man på musikk som springer ut fra miljøer og samfunnslag der kriminalitet er dagligdags og ringeakt for loven gir respekt, er man dømt til å havne i etiske dilemmaer.

LES OGSÅ: Hip-hop og klasseperspektiv 

Også omstridt: Kodak Black (Foto: Pressefoto)

Det blir tomt i feltet om man skal boikotte alle rappere som har gjort noe jævlig. Men hvor skal grensen gå? Sannsynligvis har vi krysset den grensen allerede. Drevet frem av en makaber, nymedial mekanisme som får oss til å søke det drøyeste på alle felter. Både innen politikken og underholdningen.

Dette ser vi også innen nyhetssjournalistikken, der krimjournalister nærmest velter seg i estetisering av kriminalitet spesielt og a- og umoral generelt. Kanskje er XXXTENTACION, 6ix9ine og NRK sin dekning av drapet på Kim Wall en del av samme tendens. Noe sier det trolig om det å være menneske i 2018. Om det sier noe positivt er tvilsomt. Men kanskje trenger vi en påminner om hvor jævlige mennesker faktisk er — i en tid der grensene for hva som er ok flyttes for hver dag som går.

LES OGSÅ: Netflix´«Flint Town» er «Nattpatruljen» — bare tristere og med ordentlig kriminalitet

Jaja. Nå som den obligatoriske nyanseringen og kontekstualiseringen av X er unnagjort, kan vi snakke om musikken. Du lurer kanskje om den er bra? Svaret på det er: «Ja».

? er 37 minutter langt, tynt fordelt ut over hele 18 spor. Det betyr bare litt over to minutter per spor.

Og det er kjipt! For iblant slår det virkelig gnister av 20-åringen. Flere av låtene på ? er ordentlig gode. Likevel mangler det lille ekstra. Gjesteverset som kan løfte låta enda et hakk mangler. Det ekstra og lekne XXXTENTACION-verste mangler. Beaten på «Moonlight» er en av årets beste, men man sitter igjen med en følelse av at låta ikke er så bra som den kunne ha vært. Hvorfor spanderer han kun to minutter og femten sekunder på årets beste beat?

Noen ganger får vi noen glimt av storhet. På den Joey Bada$$-gjestede «infinity (888)» høres X nesten ut som Big L (!). Det er absolutt en fin måte å markere Vanlig Rap-året 2018 som man i noen trap-trøtte kretser snakker om! :)

LES OGSÅ: Musiker om musikkanmelders Bylarm-nach: – Som en kebab uten dressing

En av platens gjennomgående temaer er følelsesmessig nummenhet. Selvsagt mest tydeliggjort på  låta «NUMB» som høres ut som en pop-punk-låt fra midten av 2000-tallet. Men denne emosjonelle avstumpetheten er helt tydelig ikke altoppslukende.

For det er som om noe virkelig står på spill hos XXXTENTACION. Og kanskje gjør det nettopp det: han vet at han kanskje ikke er en fri mann veldig mye lenger. Han vil vise at han kan ALT.

Det lykkes han nokså godt med.

I likhet med debutalbumet åpner ? med at X snakker direkte til lytteren. Dette intro-sporet varsler om et inderlig album. «To say less, but to say more, was ideal with this project, and to let my energy and mind be felt, in a less aggressive way, but a more passive and genius way».

Så inderlig er albumet egentlig ikke.

? er et eklektisk, sjanger-miksende og -overskridende prosjekt. Lytteren får sjeldent lov til å være lenge på samme sted. Verken tids- eller sjangermessig.

Noen ganger tar han med oss til musikalske landskaper man overhodet ikke hadde forutsett, for eksempel når den nokså konvensjonelle synge-trap-låta «SMASH!» med PnB Rock glir over i latino-pop på et av albumets høydepunkt «I don’t even speak spanish lol».

Da er det gøy å høre på!

Men har man hørt litt på XXXTENTACION er ikke lenger kontrasten mellom lavmælt gitar/piano-basert Marit Larsen-aktig pop og bråkete og skrikete pop punk lenger spesielt overraskende.

På den ene siden fremstår det som et lite helhetlig prosjekt fordi det spriker i så mange retninger. På den annen side er det kanskje slik man  eller i alle fall bør lage album i 2018. Ved å strukturere album som en vors-spilleliste, der man inkluderer alle sjangre  — og skifter låt etter to minutter for å holde alle sånn tålelig fornøyde.

LES OGSÅ: Linni: – Jeg håper ikke jeg er han der nachspiel-freestyleren

XXXTENTACION har med ? laget et rart, kaotisk og overraskende album som oftere enn ikke er en glede å høre på. Ønsker man forstå samtiden, samfunnsutviklingen og ikke minst hvor hiphopen er på vei kan man ikke overse musikken han lager, til tross for at han mest sannsynlig er helt sjuk i huet. 

Svelg stoltheten din, trekk for gardinene og sett på ?.

Det har du ikke vondt av.