​– Jeg er redd for å komme til punktet hvor man tegner for andre enn seg selv

Erlend Peder Kvam fra Narves1Biblioteket har blitt en het potet i tegneserieundergrunnen ved
å følge sitt fremste mantra: Underholde seg selv.

b
a

Hva så du opp til som liten og hva fikk deg til å tenke at du ville jobbe med tegneserier?
– Definitivt Donald. Jeg og en kamerat på barneskolen lagde en tegneserie sammen som het Skolen hvor vi tegnet lærerne og sånn. Det var nok litt teite greier, men den læreren det gikk hardest utover var også han som likte det best og han som hjalp oss med å trykke det opp. Vi solgte serien og brukte pengene på båt-is.

​Kanskje det viktigste var da jeg jobbet på et galleri på Inderøya da jeg var rundt 15 år. Han som var gallerist var veldig tegneserieinteressert, og vi lagde en utstilling med Bendik Kaltenborn, Christopher Nilsen, Lars Fiske, Anna Fiske og den gjengen der. Han kjøpte inn alle bøkene fra No Comprendo Press i museumsbutikken, så på jobb leste og oppdaget jeg tegneserier jeg ikke hadde sett før, som Dongery.

Les også: Tegneseriekollektivet Dongery fyller 20 år

Hva er inspirasjonskildene dine nå?
– Jeg merker det som er viktig nå er å ha et slags miljø. At man ikke bare tegner for seg selv, men viser det til venner og får tilbakemelding. At man ikke tegner kun for sin egen del. Så det er kanskje Narves1Biblioteket som inspirerer meg mest. Det er en inspirasjon i samhold. ​

​Jeg er redd for å komme til punktet hvor man tegner for andre enn seg selv. Spesielt med tanke på Instagram hvor man veldig fort merker hva som får respons og hva som ikke får det. At man fortsetter å lage det som får likes. Det er litt farlig. Det er mye bedre å ha en gjeng med venner og folk man kan stole på og vise det til. ​

​Jeg tror også jeg liker de tegneseriene som er på overskudd på ideer. At det finnes ideer rundt måten ting tegnes på. At det aldri går på autopilot.

Weekend!

Arbeidene dine føles friske og spontane. Er det rett og slett prøving og feiling som har fått deg dit?
– Det handler nok om at jeg har jobbet lenge og laget tegneserier på mange forskjellige måter. Det var en periode jeg var veldig opptatt av hvordan rutene skulle settes opp for å fortelle historien på den beste eller mest avansert måten. Og så leste jeg Greys av Olivier Schrauwen hvor han kun har to enkle ruter og et fast oppsett. Da kan man heller konsentrere meg om innholdet. Jeg tror også at en slik fast og forutsigbar rytme gjør det mer lesbart. Det er viktig for min egen del. At ting er tydelig. At det ikke overkompliseres.

Apropos den friske og spontane følelsen i tegneseriene dine; planlegger du mye i prosessen fra idè til ferdig produkt?
– Jeg lager en løs historie på forhånd, men det er nok dét. Jeg skjønner ikke folk som sliter seg gjennom arbeidet, som tenker at man skal slite med å tegne fordi man skal oppnå et resultat utenfor sin egen skaperevne. Hvis jeg skal fortsette å tegne resten av livet er det viktig for meg å ha det artig med tegningen. Derfor må man nok tillate seg å være spontan i øyeblikket man tegner og ikke følge en plan på forhånd. Jeg må bli underholdt av meg selv. Ikke lage for mye skisser og sånn.

Les også: Smil & Gift møter Jan Bøhler

I boken som snart kommer på Kuš tok jeg for eksempel utgangspunkt i en logo for et tysk merke som heter Zwilling som lager kniver og kjøkkenutstyr. Den logoen tror jeg er et av verdens eldste varemerker, og viser to kropper som henger sammen. Jeg bruker boken til å utforske mulighetene og utfordringene til karakteren gjennom måten den er tegnet på. At designet er begrensningene. I boka skal tvillingene hjem til pappaen sin fordi det er helg. Han forsøker å dele dem med en saks. Zwilling produserer jo sakser. Historien handler nok litt om kjønn og forventninger til kjønn. Den er også litt mer alvorlig. Men det er jo ingenting å være redd for det heller, det triste.

​Det er akkurat det samme med Atle. Der var det også designet av karakteren som kom først og så premisset for historien. En utforskning av måten karakteren  var tegnet på. Han flyr og blir styrt av sin egen mage. Da jeg tegnet skulle jeg ikke vite hva jeg skulle tegne i neste rute fordi jeg prøvde å høre på min egen mage, som Atle.

Du har jobbet med litt forskjellige teknikker. Før jobbet du mer digitalt mens nå fargelegger du med tusj, for eksempel. Forsøker du å lande på et uttrykk eller er det eksperimentering og selvunderholdning?
– Jeg håper virkelig ikke jeg tegner det samme om 20 år, bare mer finstilt. Man får kanskje litt hang-ups på ting. Jeg tegnet i en periode baller for det var enkelt å tegne. Plutselig var jeg lei av det så tegnet jeg noe annet. Så går det en stund og så ble jeg lei av det. Jeg forsøker å holde det gående en stund om jeg føler det er et potensial i det jeg holder på med. At det kan være verdt det. Jeg prøver å utvikle meg litt. Jeg vet ikke hva det neste blir, men nå har jeg veldig lyst å slutte helt med farger. Nå begynner jeg å bli lei av hele den fargeleggingsgreia.

Les også: «God of War» er eit spel nesten alle burde stifte kjennskap med

Du har gitt ut en del fanziner og stoff til antologier, kortere ting. Kunne du tenke deg å gi ut noe lengre?
– Jeg tror det jeg liker med tegning er at det er så kort vei fra idé til ferdig resultat. Det samme gjelder jo zine-formatet. Jeg har ikke noen planer om å gjøre noe større enn det. Jeg tror jeg hadde slitt med å planlegge strukturen i lengre arbeider akkurat nå. Da blir man jo nødt å snakke med en redaktør, og de vil sikkert høre hva planen min er.

​Olivier Schrauwen gir jo ut korte ting. Som 60 sider lange Sunday. Han gjorde det samme med Arsene Schrauwen, gir ut korte deler først, så samler han det etterpå. Jeg føler at jeg jobber med et prosjekt eller univers som jeg prøver å utvide ved å introdusere forskjellige karakterer. Nå føler jeg jeg har et univers og at hver nye ting jeg lager blir en del av det. Kanskje jeg en gang i framtiden kan gi det ut som en samla bok. Ingenting står liksom uavhengig av hverandre. Men nå trives jeg med korte ting.

Du kan se mer av Erlends arbeid på Tumblr.

Les også: Tegneseriekollektivet N1b er på vei til verdensherredømme