Smil & Gift møter Nicolay Ramm

Hvis folket vil at Nicolay Ramm skal gå i bleie, så går han i bleie. Møt NRKs mest folkelige sportskomiker og klikkfenomen.

b
a

   Du er 29 år, og jobben din er å få idrettsstjerner som allerede er nasjonale helter til å skinne. Føler du noen ganger at du har gått glipp av en sånn periode i humorkarrieren din hvor du er han litt farlige og utrygge?

– Jeg har jo ambisjoner om å smalne humoren min etter hvert. Det handler om å styrke tilliten til de som styrer ressursene i denne sjappa her, så nå skal jeg gjøre det bredeste du kan gjøre, fredag kveld på NRK1, liksom.

  Litt som forretningsmodellen til Tesla? Først lage biler, så reise til Mars.

 Ramm til Mars – DER har vi en god idé!

– Det er flere komikere som har gjort det, se på Erik Solbakken liksom, han var hele Norges barne-TV-stjerne og vipps! Ikke at Karl Johan var så veldig spisst, men det var spissere enn noe annet han hadde laget før. Så jeg har en ambisjon om det, når jeg har gjort unna fredagskvelden og blitt hele Norges Dan Børge 2 liksom, så…

 Da har du fått litt humorkapital i banken.
– Da har jeg enda større grunn til å si «dette vil jeg lage nå, og fordi jeg er et stort navn skal jeg få lov til det».

 Hvilke humorister er du mest fan av?
– Jeg har egentlig mye mørkere humor enn det jeg bruker i jobben min. Jeg ler veldig godt av Louis CK og Ricky Gervais. De sier ting jeg ikke kan si i min jobb, og det er derfor jeg ler av det, tror jeg.

 Er det ulovlig med blasfemi i NRK?
– Det er nok lov så lenge det er gjort på riktig måte.

 Er det noen norske komikere du liker?
– Jeg blir imponert av det Ylvis klarer, de er så jævla flinke. De burde jo bare hett «Flinkis», ikke Ylvis.

 Nei, det burde de ikke.
– Men de tråkker heller ingen på tærne. Det er jo imponerende det òg, å lage noe som er gøy som ikke støter noen.

Litt som du gjør? Er det det man må gjøre i Norge for å nå langt?

– For å nå bredt, i hvert fall når du jobber i store, norske, kongelige fargefjernsyn som jeg gjør. Jeg merker de gangene jeg prøver å være litt smalere i humoren, så kommer feedbacken fra 60+-generasjonen. I fjor prøvde jeg å spille mer på drøye ting, og hadde noen dildogreier og sånn, og da ble kommentarfeltene fylt av gamlinger som ikke liker tingene jeg lager.

 Husker du hva de skrev?
– Det var en gammel dame som skrev at jeg var feit og stygg. Hun mente jeg hadde et skrikende behov for å vise den fleskete kroppen min på TV.

 Sånn er alle mine dates.
– Ren og skjær personhets.

 Er det mye av det?
– Nei, ganske lite. 99 % av tilbakemeldingene jeg får er kjempebra.

 

Les også: «Mot i Brøstet» dra på turné: Her spares det ikke på konfekten :))))

 

 Du kom fra ingenting og ble ekstremt populær veldig raskt. Hva var det som skjedde, egentlig?
– Jeg valgte den trygge veien og ble journalist først. Jeg ble kalt inn til sjefen som sa at NRK Sport treffer altfor gamle folk, og at vi trenger en kar som kan treffe de yngre. Jobben er din, gjør hva du vil. Jeg hadde ingen plan om hva det skulle være. Så synes jeg sport ofte blir alt for seriøst, sånn who the fuck cares om hvem som har bra ski og hvem som er i form… Og så pitcha jeg jævlig mye ideer til utøvere og ledelsen, fikk masse nei, også ble det til at ideene ble sjukere og sjukere. Jeg føler vi nå har nådd en grense nå med hva vi kan få til med norske utøvere.

 Og resten er svært folkelig humorhistorie. Tenker du noen gang at det ikke burde vært den humoren som slo an?

– Jeg skulle ønske takhøyden i norsk humor hadde vært større blant den gjengse nordmann. Det er fryktelig lite som skal til før man tråkker noen på tærne. Men jeg har ikke noe ønske om at folk skulle vært smartere eller… Folk er folk! Det er en grunn til at Chat Noir selger ut revy etter revy med Hege Schøyen, liksom. Og sånn er det, kunstneren i meg ser jo det, men da må man tenke mer som en forretningsmann, så får jeg prioritere hvordan min bedrift skal gå best mulig, og da må jeg lage noe som selger.

 Apropos salgbart: Vi må snakke litt om den SYKT populære Gangnam Style-parodien din. Kan du si noe om idéprosessen der?

– Tanken var jo at jeg skulle til Sør-Korea, og så husket jeg at Gangnam Style var stor for noen år siden, og tenkte «hva hvis man lager en norsk, dust, variant av det»? Jeg synes det er gøy å tulle med de koreanske stereotypiene om at de er klin gærne og det er kvinnediskriminering og fisehumor, det er det som er på koreansk TV. Jeg har vært der, og det er faktisk sånn. Det er enda verre. Det er folk som promper hverandre i ansiktet og folk ler rått av det og folk i studio klapper og sånn. Så det var liksom det landskapet jeg ville inn i. Og at det er for seint styrker den absurditeten at koreanerne henger litt etter vestlig, moderne humor. Pluss at det var en billig måte å få disse langrennsløperne til å måtte bjuda på, få dem til å være litt crazy og få på dem noen rare klær.

 Er det noen idrettsutøvere som ikke liker deg?
– Jeg vet ikke helt. Det er ikke alle som synes humor er gøy. Jeg tror for eksempel at Martin Johnsen Sundby ikke er en stor fan av meg.

 Er det noe som har sagt nei flere ganger som du bare har gitt opp?

– Heidi Weng. Hun har jeg prøvd å få med på noe i tre år, og alltid fått nei. Jeg tror ikke hun stoler på seg selv. Stoler ikke på at det vil bli bra. Jeg tror hun er litt mediesky. Det er det flere som snakker med henne sier, at hun er ukomfortabel med det å stå foran et kamera. Jeg har sendt henne manus, jeg dro faktisk til Trondheim for å forklare henne en idé hvor jeg skulle spille hennes adoptivsøster fra Korea som het Deng Weng, som var grunnen til at hun var så surrete da, som var grunnen til at hun rotet vekk alle tingene og lagde nudler. Jævlig absurd idé, bare fordi vi likte ordspillet med Deng Weng. «Jai satt ved siden av hon Haidi…»

 Du lagde enn hyllest til Bjørndalen hvor punchen er at sånn langrenns-snørr etter et løp ser ut som sæd. Så fikk du med en del sportsprofiler på å gjøre intervjuer med «sæd» i fjeset. Var det vanskelig å få med folk på det?

– De syntes det var dritgøy. Det var ikke vanskelig.

 Tror du sportsfolk har ekstra dårlig humor?
– Hva er dårlig humor, a? Er sæd i trynet dårlig humor? Jeg mener sæd i trynet kan være god humor. Jeg ler av det.

 Har du noen gang sagt «Helt Ramm» etter du har hatt sex?

– Haha, nei, jeg skal gjøre det neste gang.

 Hvordan tenker du NRK fungerer som talentfabrikk og plattform for folk som ikke synes sæd i trynet er god humor? Altså de som driver med litt smalere humor.

– Jeg føler det er mye av det, Martin Beyer og Christian Mikkelsen-

 … er ganske etablerte og brede.
– De prøver innimellom å lage smalere humor, men de også blir preget av at de sender på NRK1.

 

Les også: «Martin & Mikkelsen» treffer som hardest når de tør å bevege seg mot ytterkanten

 

 Brenner du inne med noen spesielt kontroversielle ideer som du gjerne skulle laget i NRK?

– Både og. Jobben min er å glede publikum, og jo flere som ser det jeg lager, desto bedre. Jeg har ikke noe behov for at det jeg lager er noe jeg selv skal synes er hysterisk morsomt, men innimellom finner jeg den balansen der jeg synes det er jævlig gøy jeg også, men innimellom må jeg gå på akkord med mine komiske sider og gå med på at folk liker en sumodrakt, og da skal de få en sumodrakt. Hvis folket vil at jeg skal gå rundt i en bleie, så går jeg rundt i den bleia. Det er jobben min. Skal vi rettferdiggjøre lisensen, så må folk se på det.

 Er det noe du aldri vil tulle med?
– Det kommer helt an på ideen, ass. Det er vanskelig å si at man ikke kan kødde med 22. juli, men man kan jo ikke det per i dag. Og det forblir kanskje «too soon» i løpet av min levetid, for alt jeg vet. Det er liksom folk som blir støtt av hitlerjokes eller jesusvitser fortsatt.

 Kunne du noen gang sett for deg at du ville laget humor om islam, for eksempel?

– Ja, ja. Det tror jeg at jeg har gjort tidligere og. Jeg gjorde en parodi på Johannes Thingnes Bø hvor jeg sa allahu akbar og stod med skiskytergeværet opp i lufta. En veldig kort greie.

 Noen som ble sure?
– Nei, men jeg var veldig usikker på om jeg skulle ta det med.

 Du har tulla litt med hun Kowalczyk, egentlig som en stereotyp av polakker, og du har det koreanske talkshowet hvor du spiller en koreaner. Vanligvis vil jo dét være litt kontroversielt, kanskje …

– Og det var det jo. Jeg fikk masse henvendelser etter Korean Ramm Show. Det var noen fra Universitetet i Oslo som ble krenket på vegne av det koreanske folk. Som mente jeg stereo- typifiserte dem som smaløyde gærninger. Folk må få mene det, men… Hva var spørsmålet?

 Hadde overskriftene blitt større hvis du hadde spilt en afrikaner?

– Overhodet ikke, siden humoren min er så ufarlig at jeg kan tillate meg det meste. Om det kommer en idé om en Ndure-parodi, eller om jeg hadde spilt en mørkhudet som hadde snakket ombolombo-språk så kunne jeg gjort det – det hadde jeg ikke hatt noe problem med. Det er så åpenbart at vi tuller.

 Så Helt Ramm i blackface er en mulighet?

– Ja. Ideen har ikke kommet enda, men…

 Lurte dere på om dere skulle kødde med Paralympics også?

– Vi hadde egne idédager hvor vi snakket om hva vi kan gjøre på Paralympics. Og foreløpig har ingen ideer blitt gjennomført. Fordi det er så touchy.

 Er det ikke Paralympics som trenger fokus, og ikke for eksempel Marit Bjørgen?

– Absolutt. Jeg leter etter de gode ideene. Jeg følte jeg var litt inne på det da jeg lagde en tulledokumentar om fotball- jentene som innrømmet at de var rævva i fotball, den er jeg stolt av. Den landet på riktig side, og spilte på fordommen om at kvinner er dårlige i fotball.

 Ser du på kvinnefotball, da?
– Ja. Kan ikke si jeg følger med på den norske serien, men når det er mesterskap ser jeg på.

 Kan du si tre kvinnelige fotballspillere som ikke spiller på landslaget?

– Da sliter jeg.

Les også:  Jakob og Fridtjof fra «Kollektivet» redder NRKs humorvår

 Er det noen du hater?
– Han fra ungdomsskolen som mobba meg, han hater jeg. Kristoffer.

 Vil du si noe til Kristoffer?

– Du tok feil.

 Han sa «du kommer aldri til å bli en kjent sports- komiker»?

– Han mente jeg var en ubrukelig dritt som bare skulle vise meg frem og ta oppmerksomhet uten å fortjene det.

 Så feil kan man ta!

 Er det noe du kan si om norske idrettsutøvere som hadde overrasket oss?

– At de tenker som forretningsfolk. Spesielt når det kommer til hva de stiller opp på, og hvordan de kan tjene mest mulig penger på de årene de har. Fotballspillere er det tydelige- re fordi det er mer penger i spill, men også norske folkefavoritter har et særdeles bevisst forhold til hvordan de profilerer seg og hva de stiller opp på. De melker kua maks i de 10-15 årene de er aktive. Etter det kan det fort være en lærerjobb som venter, liksom, så de vet at de må makse.

 Er folk for lite kritiske til sånne ting? Johaug har jo to pizzaer.

 Og du har null.

– Og hva mener du med det?

 Hun har en egen type frossenpizza!

– What, har hun det?

 Og etter hun ble dømt kom det en ny Therese Johaug- pizza. Hva sier det om norske forbrukere?

– Det sier at de elsker nasjonalhelter. De kjøper ethvert produkt med bilde av sin stjerne på. De ser så vanvittig opp til dem. Spesielt innen vintersport. Det er helt sprøtt.