–Vi ville ikke lage en antologi som lignet på noe som var gitt ut før

Anja Dahle Øverbye og Ingrid Flognfeldt Brubaker i Blokk Forlag drives av et ønske om å løfte frem nye norske tegnere. Og prestasjonsangst.

b
a

Fortell om Blokk Forlag! Vi vet INGENTING!

Blokk er et forlag på Torshov som gir ut tegneserier, fanziner og, i fremtiden, skjønnlitteratur. Vi er et lite forlag, bestående av kun to personer, Anja Dahle Øverbye og Ingrid Flognfeldt Brubaker. I fjor ga vi ut vår første store utgivelse, tegneserieantologien Byrjing, i tillegg til flere småpublikasjoner, blant annet fanzinen Hemostase, som vi har laget sammen.

Hvorfor starte forlag?

– Anja er tegneserieskaper og Ingrid har jobbet som journalist og redaktør, så vi tenkte at våre kollektive talenter – samt vår felles interesse for systematisering og organisering, og rigide forhold til deadlines – ville kunne forenes og skape noe bra.

Vi satte egentlig som mål å gi ut den ene boka, og se hvordan det gikk, og om det ikke gikk så bra, så hadde vi i det minste forsøkt. Men det ga tidlig mersmak, så vi har latt Byrjing være den første utgivelsen i en forhåpentligvis kjempelang rekke.

Mesteparten av katalogen deres består av fanziner. Og det er det ikke så mange i forlags-Norge som gjør. Hva var motivasjonen deres for dette?

– Først var motivasjonen i stor grad prestasjonsangst, fordi vi hadde skrytt sånn av å ha starta forlag, men måtte vente lenge på å høre om vi fikk noe støtte til å gi ut Byrjing. Vi var litt nervøse for at vi hadde utbasunert at vi skulle gi ut bok, men at det skulle gå lang tid før vi i det hele tatt publiserte noe. Så vi smalt sammen Hemostase, som består av tegninger av Anja og tekst av Ingrid.

Etter det har vi gitt ut to andre fanziner, Kjært, fælt og sirkulært av Åge Peterson og Daz av Kai Nødland. Nødland var med i Byrjing og Åge ble vi kjent med under Oslo Comics Expo i fjor. Å gi ut fanzine er både tids- og kostnadseffektivt, siden det ikke nødvendigvis tar så lang tid for en tegner å lage, pluss at det ikke er så innmari dyrt å trykke.

Les også: Tegneseriekollektivet N1b er på vei til verdensherredømme

Mange av bidragsyterne i Byrjing er, for meg, ukjente tegnere. Er det et ønske å få utgitt flere «ukjente» tegnere?

–Vi ville i alle fall ikke lage en antologi som lignet på noe som var gitt ut før eller som på sitt eget vis ble en Forresten 2 (Forresten er antologien Jippi Forlag har gitt ut i over tjue år). Det var egentlig mer snakk om at vi ønsket å vise frem flere av de norske og nordiske tegnerne som folk kanskje ikke har sett mye til ennå. Når det er sagt, har det vært veldig tilfredsstillende å se at historiene til de ferskere tegneserieskaperne har slått veldig an. Vårt yndlingseksempel er Marianne Engedal, som i stor grad jobber med illustrasjon, som lagde sin første tegneserie til Byrjing – historien «Fallet». Den ble plukket ut til å være med i Tegneforbundets utstilling med årets beste bildebøker og fikk generelt mye positiv oppmerksomhet. Det var et poeng for oss å ha med illustratører og tegnere som ikke i utgangspunktet hadde laget tegneserier før, for å se hvordan det kunne utvikle seg. Heldigvis for oss og for Byrjing gikk det veldig bra.

Byrjing

Hva mangler i tegneserie-Norge?

– En god tegneserieskole, som de har flere av i Sverige og Danmark. Mange tegneserieskapere reiser ut av landet for å få en utdannelse, og det er synd vi ikke har et alternativ i Norge. Det finnes tegneserielinjer på ymse folkehøgskoler, men det kan ikke sammenlignes med for eksempel Serieskolan i Malmø.

Hva er den største utfordringen dere har støtt på som forleggere?

– Det har vist seg å være litt vanskelig å være både redaktør og bekjent av så å si alle i tegneserie-Norge samtidig. Det er nok en del som følte at vi var venner som ba om vennetjenester, heller enn redaktører som ville ha et godt stykke arbeid. Vi opplever ikke så mye av det nå for tiden, hehe. Vi er blitt veldig flinke til å si hvor vi vil at skapet skal stå. Ellers er det jo en utfordring at døgnet har 24 timer, kan man si, eller at det ikke bare er å kaste seg ut i forlagsverden og kunne tjene til livets opphold kun med Blokk-arbeidet. Ennå, da. På sikt kan det jo være at vi kan tjene litt på det.

Les også: Smil & Gift møter Flu Hartberg, som skildrer en islamkritisk høyreekstremist i sin nye tegneserieroman

Dere holder på med oversettelsen av Someone Please Have Sex with Me. Hvordan kom dere fram til at det skulle være deres første oversatte utgivelse? Og ikke minst, hvordan gjøres oversettelsesarbeidet?

– Vi fulgte serieskaperen Gina Wynbrandt i sosiale medier og likte mye av det hun la ut. Boka ble gitt ut på dansk i fjor, og da vi så det tenkte vi: Hvorfor ikke på norsk? Boka er en spinnvill blanding av historier om det å være ung kvinne i dagens samfunn, hvor man har formelig vokst opp på internett. Karakteren i boka, som er en rimelig karikert versjon av forfatteren, har også null hemninger til det å være en seksuell skapning i denne verden, en rolle unge kvinner ofte gjerne får beskjed om at de ikke skal være. Friskheten i boka appellerte veldig til oss, og den har i tillegg en veldig fin pastell-palett som gjør seg godt på trykk. Så vi kjøpte rettighetene – dog før vi visste om vi fikk støtte til å gi den ut, så det var en solid porsjon med is i magen vi hadde der. Men det fikk vi, så nå blir det bok.​

Det er Ingrid som har oversatt boka – det var en ganske pirkete prosess, der det ikke alltid var mulig å finne norske varianter av alle uttrykk. Hva er «swag» og «bae» på norsk, liksom? Men da manuset var ferdig, sendte vi det til Gina så hun kunne håndtekste det. Det har vært en litt rar prosess, der hun ikke har ant hva som står. Men hun har fulgt manuset plettfritt, så nå står det for eksempel «lite vi skal pule, da» i Ginas finurlige håndskrift. Det blir en fin bok. Den kommer i løpet av våren og får tittelen Kan noen være så snill og ligge med meg.

Boka er nå ute, og kan kjøpes på hjemmesiden til Blokk forlag.

Kan dere fortelle litt om podcasten deres, Ustabil?

– Den har ikke med tegneserier å gjøre, den handler om depresjon og mental helse. Vi har begge litt fartstid i livets mørkere mentale bølgedaler, og siden det er noe vi prater mye om oss i mellom, tenkte vi at en podcast om temaet hadde vært gøy å lage – eller, gøy og gøy, men i alle fall noe som kunne ha litt nytteverdi. Vi er begge opptatte av at mental helse skal tas på alvor like mye som fysisk helse, og at depresjon og angst er noe mange sliter med, selv om det ikke nødvendigvis prates veldig høyt om, alltid. Så vi ville gjerne prate veldig høyt om det en gang i uka.

Vi driver og runder av sesong 2 nå, hvor vi har hatt en del gjester som har delt historiene sine om angst, PTSD, fødselsdepresjon, blant annet, og vi har hatt besøk av en psykolog som kunne svare på noen spørsmål fra hans ståsted. Det er veldig inspirerende å jobbe med, særlig fordi vi har fått mange tilbakemeldinger på at det er mange som kjenner seg i igjen i sakene vi tar opp, og sier at de føler seg mindre alene når de hører på oss prate. Det har vært veldig rørende.

Les også: Erlend Peder Kvam fra Narves1Biblioteket har blitt en het potet i tegneserieundergrunnen ved å følge sitt fremste mantra: Underholde seg selv. ​