EKSKLUSIVT: Nasjonalmuseets første utstilling i nytt bygg er en tour de force av norsk samtidskunst

Debatten raser om utsiden av Nasjonalmuseet, vi har tatt en titt på innsiden.
b
a

Drama! Intriger! KUNST! «Norgeshistoriens viktigste kulturbygg er en fadese allerede før det er ferdigstilt» skriver Gaute Brochmann i Morgenbladet 5. juni. Arkitekten bak nybygget, Klaus Schuwerk, stemmer i, og har annonsert (på ekstremt tysk vis) at han ikke kommer på åpningen dersom han ikke får vinduer av alabast.

Her i NATT&DAGs vindusløse kontorer er vi skjønt enige i at den grå klossen på brygga ikke imponerer, men er det en ting vi har lært av mamma så er det at det er innsiden som teller  – i hvert fall sånn minst 20%. Vi har derfor tatt vårt samfunnsansvar på alvor og fått fatt i de første bildene fra museets innside.

I den fornemme Alabasthallen har det ypperste av norske tekstkunstnere og typografer fått utfolde seg fritt. Her finner vi blant annet verkene Slurp av R. Øygard (2013), Lite å gjøre i påsken av E. Jensen (2017), det eksperimentelle verket Mountain_Air(jh) av U. Leirstein (2018), samt neonskiltet Jazz av ukjent.

Kunst er alvorlige greier – i et av museets største rom finner vi en samling viet til noen av de mest dystre av moderne norske kunstnere. Sentralt står installasjonen Audi av P. Northug (2014), Kjære Mark av E.E. Hansen (2016), Photoshop av F. Frue (2013) og Clostebol av F. Bendiksen (2016).

… men kunst kan også være gøy! I det såkalte «røde rommet» finner vi flere verk som hyller livet og bør fylle både voksne og barn med godt humør. Særlig fremtredende er Manager i statene av A. Hennie (2012), Brødrene Riise koker en uforståelig stor mengde poteter av brødrene Riise og Skål! av ukjent.

Politisk kunst er det også rom til, her ser vi et utsnitt fra «den lille alabasthallen» hvor de to store verkene På DAX18 med hjelm av H. Holmås (2014) og Samlebånd av J.G. Støre (2015) dominerer.

En gjennomgående trend i det nye museet er at ulike kunstuttrykk er plassert sammen i samme rom i et forsøk på å sammen si noe mer enn det de individuelle verkene sier alene. I «det grå rommet» finner vi varierte arbeider som Morna av Jensen (2013) og det kontroversielle taksidermi-verket Havnesjefens død av ukjent.

En separat del av utstillingen er viet ulike avbildninger av den legendariske figuren J.A. Riise, som f.eks. statuen Fotballspiller av ukjent og trykket Riise gifter seg /// helkrommet Audi av Betsson. Kanskje drar du også kjensel på noen andre samtidsperler på veggene?

10 offentlige kunstverk som aldri burde blitt laget