Mokri med kjærlighetsfylt debutalbum: – Vi tror Jesus hører på Swans

Støyrock med synth låter best i kirker.

b
a

Det er kanskje noe kontrært i å slippe en støyete rockeplate når det er så varmt. Mokri har noen måneder ligget og lurt i Oslos usignerte undergrunn og er endelig ferdig med  debutalbumet TOTAL LOVE på Sheep Chase Records. De beskriver selv musikken som en bråkete blanding av psykedelisk rock og no wave. «Plastic noise rock».

Folk (og jeg) pleier å sammenlikne Mokri med de kanadiske postrockerne Godspeed You! Black Emperor, men selv kjenner de seg ikke helt igjen i beskrivelsen.

– Vi har sett at folk bruker dem som en referanse til musikken vår flere steder, og det er fett det. Men vi har aldri selv tenkt på musikken vår som postrock.

Les også: Krokofant: – Målet er å spille så vi glemmer tiden

Hva er plastic noise, og hva er det som gjør noiserocken deres så plastic?
– Den er plastic, den bare er det. Vi er generelt interessert i eksperimentell musikk, og en hovedmotivasjon for hva vi driver med er å skape noe vi synes er interessant, som vi selv mener driver fremover. Så plastic mer i betydning plastisk enn plastikk. Også skaper det noen fine assosiasjoner til kroppens foranderlighet ect. Noe av lyden på skiva har  og noen plastikk-kvaliteter, så det gir i og for seg mening det og.

Hvilke utgivelser ville dere forført en ikke-støyfan med?
– Et knippe godsaker som Boris’ Feedbacker, Sunn O)) sitt Black One og selvfølgelig Swans’ sine Filth og Body to Body, Job to Job.

Store deler av albumet er spilt inn i Bergen Domkirke. De er opptatte av ideen om å variere i klangpalletten med å spille inn i forskjellige typer rom.

– Vår venn Fridtjof Wesseltoft, som er kirketjener i domkirka, nevnte muligheten for Niklas (gitar/synth, journ.anm) en fuktig kveld. Domkirka skulle renoveres den sommeren og stod for det meste tom. Vi ble selvfølgelig sykt gira på det, slang Space Echoen i bilen og kjørte over fjellet. Vi var der fem netter og gjorde for det meste gitar overdubs både i kapellet og i det store kirkerommet. Fridtjof spilte kirkeorgel (!) på «Labyrinths», og Aksel Barsnes Undset la en gitarsolo på «Plasticity». Good times.

Tror dere Jesus liker støyrock?
– Vi tror Jesus hører på Swans.

Hvordan er albumet satt sammen?
– Skiva er en collage, spilt inn i Bergen, Oslo og Berlin. Så det ble en god del overdubs. Men grunnsporene med trommer, bass og gitar spilte vi inn live i Malabar studio i Oslo med Emil Nikolaisen.

Har dere noen norske støy-forbilder?
– Noxagt, Lasse Marhaug og Deathprod kommer høyt opp.

Hører folk for lite på instrumentaltgmusikk?
– Har ikke sett noe statistikk på det, men antar det. Vi eksperimenterer litt med vokal om dagen, men det er et ganske heftig element å bruke siden vokal trekker så enormt mye oppmerksomhet når man lytter til musikk. Musikk uten vokal gir ofte et friere rom.

Rå synth på for eksempel «Oscillating Bodies». Hva er det som er så kult med gammel synth?
– Takk! Fordi de låter bra. Vi lånte Kari Jahnsen sitt studio i Berlin noen dager, hvor vi spilte inn det meste av synth på skiva sammen med Ådne Meisfjord. Hun har en fantastisk fin samling, blant annet en sovjetisk synth, Polivoks, som ligger tykt smørt ut over «Plasticity». På «Oscillating Bodies» brukte vi en Roland Juno-60, også gjorde vi noen overdubs hjemme i stua med vår kjære Korg MS20. Vi eier uansett bare remakes av gamle synther.

Les også: Oneohtrix Point Nevers vakre og overveldende «Age Of» har noen av årets flotteste låter

mokri