«Oslo Zoo»: – Det trenger ikke være så tydelig at det er en humorserie

NRKs nye humorsatsing er et dypdykk i løgn og halvsannheter.
b
a

Blank, Unge Lovende, En Natt og Nesten Voksen. Når du trodde NRKs serietilbud ikke kunne bli kjipere har Øyvind Holtmon tatt med seg Amir Asgharnejad, noen andre unge talenter og laget noe veldig bra.

Oslo Zoo er en dramakomedie om den mislykkede akademikeren Amir (spilt av, du gjettet riktig, Amir). Han sliter økonomisk, begynner å jobbe som übersjåfør, og prøver å holde det skjult for samboeren Charlotte (Eline Grødal).

Serien har et løst plot der man episodisk får innblikk i livene til Amirs überkunder. Manusforfatter og regissør Øyvind Holtmon sier den oppstykkede strukturen kom fra mange små, usorterte idéer.

– Jeg hadde en del ideer jeg ikke fikk brukt til noe.

Noe à la de forrige NRK-seriene du har laget?
– Ja nei, det var litt andre typer historier. Kanskje det var derfor jeg ikke fikk brukt dem til noe. De var sære. Derfor ville jeg finne et prosjekt der jeg fikk brukt alle de idéene jeg hadde liggende. Også skjønte jeg at publikum ville falle av dersom det bare var mange kortfilmer, så trengte en karakter for å engasjere publikum gjennom serien, som ble Amir.

Les også: Duoen bak «DRIB»: – Hele vårt prosjekt handler om mediemanipulasjon

– Etterhvert som vi skrev manus skjønte vi at publikum trengte enda mer av Amir enn jeg hadde sett for meg. Vi ville han skulle være en karakter man kan bli glad i. Så ble det mer Amir. Og jeg liker Amir, så det passet bra.

Hvem gjør vel ikke det! Hvordan bestemte du deg for å jobbe med ham?
– Jeg jobbet på et program for noen år siden med Magnus Devold (Kjendisprat, journ.anm) og syntes alt han sa var veldig morsomt. Han har ikke så mange jokes i serien sånn egentlig, men han har en veldig god tilstedeværelse. Vi hadde andre folk inne på audition også, men jeg visste hele tiden at jeg ville ha Amir.

For Holtmon er løgn, moral og konsekvenser temaet i serien, fremfor noe annet.

Er det mye i serien som er inspirert av ekte hendelser?
– Ja, det er det vel. Det er mye jeg ikke kan si offentlig, men det blir automatisk sånn når man skriver og regisserer, da handler mye av det om meg og mine opplevelser.

Les også: «Hereditary» er kanskje årets skumleste film

Har du vært på noen dårlige utdrikningslag?
– Ja, den utdrikningslag-episoden er basert på flere sanne historier. Men for eksempel den drøye slutten er ikke basert på noe direkte. Det var Stian (Fjeld Engen, journ.anm), han som spiller André, som improviserte den slutten på en audition.

Hva er den største forskjellen mellom å skrive en serie med en gjennomgående handling og en novelleserie som Fylla og One Night Stand?
– Dette er jo det morsomste jeg noen gang har gjort. De forrige seriene er spesialtilpasset sosiale medier, og da er man hele tiden livredd for at publikum skal klikke seg ut fordi de ikke har noen relasjon til karakterene. Med Amir håper vi at publikum vil bli såpass engasjert at de ikke vil rushe seg gjennom.

Så det er befriende?
– Ja, veldig. Det har vært en gøy treningssak å lage de andre greiene, men det var sykt deilig å lage noe der vi følger med på de samme karakterene litt lenger.

Er det noe spesielt du synes humornorge trenger mer av?
– Jeg har alltid likt den typen humor som for eksempel er i filmene til Anders Thomas Jensen. De grønne slagtere, Blinkende lygter… Måten han kombinerer alvor og humor, at det ikke er så sitcom-aktig. Det trenger ikke være så tydelig at det er humor for at det skal være morsomt. Det er det jeg alltid har lefla med. Jeg vil at det skal være mer opp til publikum selv å bestemme om det skal være humor. Jeg er stor fan av Atlanta, og ville lage noe sånt. Noe der det ikke er noen spesifikke vitser som stikker seg ut.

Hva med mer text-to-speech-humor?
– Den karakteren var Steinar Klouman Hallerts greie. Han er en litt hyperaktiv type og kan snakke som en GPS ved å slå seg selv på halsen. Vi syntes det var morsomt. Det er han som har GPS-stemmen i serien også.

Se hele Oslo Zoo HER.