Vi dro på BDSM-treff: – Blir jo en del spanking og hyling

BDSM og fetisjisme blir stadig mer akseptert. Nå er det også i ferd med å bli skrevet ut av den internasjonale diagnoseboka. ​

b
a

I gangen står det parkert minst ti barnevogner, og innerst er det en stor, tung jerndør med påskriften «NONNA». En eim av vafler strømmer mot meg idet den åpnes, og det gjør en høy danske iført rosa fjærboa, tutu-skjørt og en liten militærfarget mankini også. Jeg er på kveldstreff for BDSMere og fetisjister.

En time tidligere…

– Er du en sart sjel?

Det er Kai, lederen av Oslo BDSM, som spør. Vi har avtalt å møtes på en pub på Grønland for en briefing før det starter. Med seg har han Katinka, styremedlem i Oslo BDSM. Hun jobber i mediene, og har derfor fått i oppdrag å være barnevakten min denne kvelden.

– Det er jo en del spanking, hyling og den type ting. Noen kan sikkert finne det litt skremmende, sier Kai.

Katinka utfyller:

– Ja, det er mange unge jenter som har kommet hit og snudd i døra. De har jo sett for seg at de skal støte på en styrtrik Christian Grey som skal ta dem med storm og invitere dem på helikoptertur. Det skjer ikke.

I tillegg til de unge jentene, som i beste fall er bekymringsverdig godtroende, så er det stort sett helt vanlige folk som kommer på medlemsmøtene, ifølge Katinka. Helt vanlige folk som ikke kinkshamer, og jeg skal få være med inn under forutsetning av at jeg ikke røper detaljer som kan bidra til å identifisere noen av dem – eller forstyrrer noen.

Gestapos julebord

Vi runder hjørnet og ankommer Breigata 10 på Grønland, stedet som nå huser klubblokalet «Nonna». Fram til 2011 lå Oslo BDSMs lokaler på Grønlandsleiret. Før den tid i noen brakker på Alnabru. Kai har vært aktiv i miljøet i 14 år, og mener klubbens migrasjon inn til Oslo sentrum markerer en endring i samfunnet. BDSM og fetisjisme har blitt mer akseptert med årene og kan tre ut av mørket.

Men veien har ikke vært enkel. Da fetisjklubben Scandinavian Leather Men (SLM) ble stiftet i 1976 advarte homogruppa LAMBDA mot «den reaksjonære vinden fra Amerika – en skummel subkultur med SM, lær, uniformering og vold». Sommeren 1991 hadde Dagbladet føljetongen «Homse-debatten» i kjølvannet av Nils Johan Ringdals bok «Lystens død», med oppslag som «Rå homosex i Oslo» og fortellinger fra New Yorks homsemiljø om urin, knyttnever i analåpninger, lær og selvtortur. Fortellinger som ifølge Dagbladet rystet leserne. Daværende Dagbladet-journalist Sissel Benneche Osvold skrev også at BDSM-møter best kunne sammenlignes med «Gestapos julebord».

Faksimile: Dagbladet

Selv om vi har kommet langt siden den gang, er det fortsatt mye som gjenstår når det gjelder hvordan allmennheten ser på mennesker med BDSM-legning og fetisjistiske preferanser, mener Kai.

– Jeg tror mange tenker at BDSM og fetisjisme er noe ekkelt og perverst som bare skrudde mennesker tiltrekkes av. Det er der informasjonsarbeidet kanskje er viktigst. Vi vil få fram at mennesker som har BDSM eller fetisjisme som en eller flere av sine seksuelle preferanser er vanlige mennesker, de har bare et tenningsmønster som innebærer disse elementene.

«Via regntøy kom jeg til erkjennelsen av å være biseksuell. Sex i regntøy er en så stor trigger at kjønn blir underordnet.»​

Gummimannen

– I min pure barndom var jeg nok ikke klar over begrepet «erigert penis», men jeg kan huske at jeg syntes det var både rart og deilig å få «stram tiss» når jeg hadde på meg regntøy.

Det sier «Gummimannen», som han kaller seg selv. En gift 66-åring som har vært en dedikert regntøytilhenger hele livet. Jeg møter ham på FetLife, «Facebook for fetisjister», og han går med på å la seg intervjue under forutsetning av at han får lov til å være «fullt påkledd» mens han svarer. Det føles tryggest. Han tar seg en «gummipils» (han har fri fra lærerjobben i morgen).

Foto: Gummimannen

– Som 9-åring kan jeg huske at jeg hadde motvilje knyttet til det å bruke ei lyseblå gummibukse som min mor hadde kjøpt på salg hos «Albert Pelly» i Oslo. Jeg følte kanskje at jeg var litt for stor til å bruke «barneregntøy». Men i virkeligheten var vel den starten til mitt fetisjliv. Jeg kan huske jeg kjente på en stram tiss under gummibuksa.

Gummimannen tror interessen for regntøy kan bunne i nettopp denne motviljen til å gå i gummibukse som barn.

– Ingen små barn kommer langt med protester om at man ikke vil gå med gummibukse, det er de voksne som har kommandoen. Hvis man liker denne formen for infantilisering så blir det kort vei til å innta rollen som underdanig, eller «sub», under sex.​

– Å være under total kommando av en regntøymaster- eller domina, og nærmest være en «fange» i regntøy. Håndjern, fotjern og en gummihodemaske med collar og gag i tillegg til gummihansker, da blir jeg in total enclosure in rubber. Det gir meg vellystfølelse av dimensjoner.

Master eller domina, både menn og kvinner?
– Via regntøy kom jeg til erkjennelsen av å være biseksuell. Sex i regntøy er en så stor trigger at kjønn blir underordnet.

Men, du er gift med en dame?
– Ja, min kone er både åpen og forståelsesfull, og vi har hatt sex i regntøy. Det var faktisk hun som initierte til at det skulle lages strategiske åpninger i regntøyet, slik at vi ble i stand til å ha sex i regntøy til glede for begge parter. Jeg antar at det var mest for min skyld.

På FetLife-profilen sin skriver Gummimannen at han liker å være iført regntøy i flere lag, der det innerste laget er vrengt. Det skal visst være deilig å kjenne «gummisiden» av regntøyet tett mot naken kropp. I tillegg til denne informasjonen, har han listet opp regntøyet han er i besittelse av: 52 enheter, men han forteller at han antagelig har mer enn det og.

– Regntøy er vel for meg også en liten besettelse. En stående vits blant dedikerte regntøyfetisjister lyder slik: Hvor mange oljebukser trenger en ekte gummimann? Svaret er like enkelt som tydelig: «En til». ​

Han lister opp fra samlingen.
– Der er regnbukse med høyt liv, seler, og det er heller ikke uvanlig at buksene er forsynt med strikk i ryggen, rundt ankler og en litt kraftigere strikk til å ha under fotsålen på gummistøvlene. Alle dedikerte regntøyfetisjister er opptatt av detaljer, det være seg gummiregntøy, PVC-regntøy eller nylonregntøy.

Han unnskylder seg.

– Jeg tar det såpass grundig, for dette har jo tross alt vært min store lidenskap gjennom mesteparten av livet.

Les også: Tobarnsfaren Ottar Stangeland kjøper sex uten å skamme seg

I løpet av ungdomstida var det mer enn én gang han var redd for å bli avslørt med det han beskriver som «en tydelig ståpikk inne i regntøyet».

– Jeg husker spesielt en episode i Oslo, jeg var 17-19 år, og gikk i byen i regntøy fra Helly Hansen i plaskregn. Utenfor Kaffistova gikk jeg i møte med ei jente som leide på sykkelen sin, og jeg så straks at hun hadde på seg både jakke og bukse i gult HH-regntøy. Det skjedde ikke annet enn at jeg ble kokvarm i hodet da vi i noen sekunder møtte hverandres blikk, og jeg lurte på om hun hadde oppdaget bulen på regnbuksen min.

Gummimannen forteller at han har fått beskjeder som «din syke jævel» når han i åpne chat-kanaler har fortalt om interessen for regntøy, men selv synes han ikke at fetisjisme bør regnes som en diagnose.

– Det er vel fremdeles ingen sykdom å bli kåt. Fetisjen min er en trigger som stimulerer til seksuell aktivitet, og sex er frivillig lek mellom voksne.

Men selv om han tør å stå for det han opplever og lever ut i sex og bekledning, ville det vært krise om andre fant ut om hans «hemmelige liv».

– Hvis noen skulle fått vite om dette ville det være både flaut og krise i mitt hode. Men, hvis jeg skulle få velge min legning ved livets start, så ville jeg absolutt ikke valgt det bort. Jeg er glad for de gleder, problemer og skuffelser det har gitt meg, og vil vel holde på med dette til siste slutt.

BDSM og fetisjisme sidestilt med pedofili

Det var ikke før i februar 2010 at fetisjisme, sadomasochisme og transvestisme ble fjernet som diagnoser i den norske utgaven av ICD-10 (den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og relaterte helseproblemer, utarbeidet av WHO). Fram til det føyet de seg inn i samme kategori som pedofili, blotting og nekrofili. Daværende helsedirektør, Bjørn Inge Larsen, sa den gang at det ikke lenger var grunnlag for å klassifisere disse diagnosegruppene som sykdom – og under revisjonen la Helsedirektoratet vekt på at sykeliggjøringen av seksuelle identiteter var stigmatiserende.

Men internasjonalt er historien en litt annen. Forrige gang den internasjonale versjonen av ICD ble revidert var i 1990, og der er disse preferansene fortsatt patologisert, regnet som sykdom. Men nå i juni skal ICD-11 utformes, og i utkastet som foreligger er det foreslått å friskmelde fetisjister, sadomasochister og transvestitter. Kai forteller at miljøet krysser fingrene for at forslaget går igjennom.

– At BDSM og fetisjisme var oppført som diagnoser i utgangspunktet mener jeg var galt. BDSM og fetisjisme er ikke sykdommer, og trenger dermed ingen diagnose i ICD. Jeg håper de blir tatt ut av den den internasjonale versjonen av ICD nå i mai, sier Kai.

Lekerommet

Dansken i fjærboa returnerer til oppholdsrommet like fort som han kom. Rommet er trangt, det er lavt under taket og inntil veggen er det noen sittegrupper. Et forheng i velour skiller fellesarealet fra «lekerommet» – et rom som er forsynt med diverse leketøy, en gapestokk, et Andreaskors, en skolepult fra 30-tallet og tverrstenger i taket – men som er tomt for mennesker. For de befinner seg i sittegruppene og spiser vafler, drikker brus og prater om livet generelt. Hvor er ekstremsexen? Voldssirkuset? Lyden av lærpisk mot bar hud og smertehyl? Det er i det hele tatt et fullkomment fravær av ting som kan tenkes å ha forekommet på Gestapos julebord.

Etter rundt tre kvarter med vafler inntreffer et lite vendepunkt. En annen danske(!) kommer bort for å hilse på, og han spør om jeg vil se hva han har med seg i bagen. Er det et lurespørsmål? En kode for noe jeg ikke har forutsetninger til å forstå? Jeg prøver å finne Katinka, men dansken har allerede spurtet i retning av det jeg håper er en bag. Og det er det. En stor sort en, som viser seg å inneholde følgende: tau (flere av dem), pisker (minst seks), buttplugs, blindfold, klyper, nippelklemmere, penisringer og stearinlys. Og noen små, tynne pinner han kaller for devilsticks – og jeg skjønner hvorfor. De etterlater seg tre røde merker og en jævlig følelse på underarmen min. Samtidig kan jeg på en eller annen måte forstå hvorfor noen vil ha mer.

Mens vi står der og ler på min bekostning, av at jeg trodde stearinlyset var for stemningens skyld og ikke til å dryppe glovarm stearin på utvalgte kroppsdeler, så stiller dansken i boa seg opp midt i rommet. Han løfter på tutuen, bøyer seg ned og der: Kveldens første piskeslag. Han jamrer og vrir seg, noe dominatrixen, en ung, svarthåret kvinne, ettertrykkelig fordømmer.

– Jævla pyse, står der og griner av smerte. Du har fortjent dette, og du gjør det bare verre for deg selv.

En mann som i miljøet kalles for «Brumle» kommer bort til meg. Han spør om jeg er ny, og forsikrer meg om at dansken ikke har det vondt.

– Han er bare teatralsk, sier han.

Flere trekker inn i lekerommet.

Noen minutter senere sitter jeg i vinduskarmen som eneste udeltagende tilskuer. Foran meg står en naken kvinne. Bak henne står en påkledd mann. I rolige bevegelser surrer han et tau rundt henne, knyter, og surrer videre. Det er så stille at man kan høre pipelydene fra nesa hans, et resultat av dyp konsentrasjon. Han napper i tauet, forsikrer seg om at det er forsvarlig og hensiktsmessig plassert, og drar til. Med et kraftig rykk forlater kvinnen bakkeplan, og blir hengende å dingle som en pendel fra en bjelke i taket.

Det er dette som er suspension bondage, eller kinbaku, japansk for «stramt bundet». I miljøet er dette ansett for å være høystatus, fordi det krever teknikk og presisjon hos den som rigger. En dårlig knute kan, opplagt nok, medføre at modellen deiser i gulvet, eller, hvis tauet strammer på feil punkter, nerveskader og sirkulasjonssvikt.

Riggeren setter seg ned i en nærmest gutteaktig posisjon under henne. Så tar han fram noe som ser ut som et pizzahjul – bare utstyrt med pigger – og triller det sakte over kroppen hennes. Hun ser ut som om hun har oppdaget selve kilden til fred.

Subdrop

Utenfor lekerommet møter jeg to jenter, de introduserer seg med FetLife-nickene sine, Deery (22) og Enua (19). Begge er helt ferske i BDSM-miljøet, men de er klare på rollefordelingen: Deery er dominant, Enua underdanig. De har nettopp hatt en session der Enua har fått ris.

Hva skjer, spør jeg, og slenger blikket mot det som foregår på Enuas lår. Deery stryker henne amorøst langs innsiden, mot skrittet.

– Haha. Dette er en del av prosessen. Etter at man har lekt, så er det viktig at jeg viser Enua at hun er et verdig menneske.

For ellers kan det de kaller for «subdrop» inntreffe, som best kan beskrives som en midlertidig depresjon etter intens BDSM-lek. Derfor er det hennes ansvar, som den dominante, å trøste, kose og vise den underdanige at de er likestilt utenfor leken.

For nå er leken ferdig? Uten at dere har tatt av dere et eneste plagg?
– Altså, for de fleste av oss er ikke sexen et element en gang. Man behøver ikke engang være tent på den man leker med, sier Deery.

– Men det er selvsagt en fordel, skyter Enua inn.

Deery fortsetter.

– BDSM er veldig ofte en mental greie, det er maktspillet som gir et adrenalinkick. Så for meg er selve rushet når jeg pisker Enua, spesielt når jeg vet at hun får et like stort rush av å bli pisket og dominert.

«Jeg liker den heldekkende følelsen av tettsittende latex, det er nesten så hele kroppen får en klem samtidig.»​

Latexmaster

– Hei :) Jeg ser etter et sexy og feminint leketøy kledd i latex fra topp til tå som jeg kan dominere og leke med så vi kan ha det gøy sammen. Høres det spennende ut? ;)

Det er bergensbaserte Latexmaster som spør. Han er en mann på 49 og i motsetning til de aller fleste på FetLife kan det virke som om han har et bevisst forhold til hvordan han ønsker å fremstå.

Foto: Latexmaster

– Det er jo en slags markedsføring vi snakker om her, så jeg gjør et forsøk på å skille meg litt ut fra mengden. Når det gjelder bildene på profilen min så er både motiv og fotograf meg selv. Det kan være litt kronglete med stativ og selvutløser, men det blir noen stilige bilder. Når det er sagt så er det ikke så mange som har kommentert de, jeg tror kanskje de fleste tenker «Hva er dette…?».

Den gigantiske kaninen på Nesttun Latexmaster poserer med på bildet (som vi har fått tillatelse til å publisere), er synlig for bybanen som passerer hvert femte minutt. Når jeg spør om han er redd for at noen skal se ham svarer han:

– Siden jeg er så privat med interessen min så vet jeg egentlig ganske lite om hva andre tenker om latexklær, men jeg vil tro at det er relativt få mennesker som umiddelbart vil nikke anerkjennende og si at dette er noe de setter pris på, ja.​ Han tilføyer:

– All seksualitet er vel tabubelagt, så det å bringe seksualiteten ut fra den private sfæren vil alltid kunne vekke motstand hos de som da blir mer eller mindre frivillige tilhørere. Jeg forstår godt hvorfor fetisjister blir forbundet med kåthet og promiskuøsitet. Fetisjer er uløselig knyttet til seksualitet, det ligger i sakens natur at det handler om seksuell tenning og nytelse. Det er derfor umulig å vise fram en fetisj uten at koblingen blir gjort, tror jeg.

For Latexmasteren startet fetisjlivet da han var i puberteten på 80-tallet. Han forteller at tettsittende og glinsende klær alltid har trigget ham, han vet ikke helt hvorfor, men trekker fram at en mulig årsak kan være at alle de «flotte jentene gikk ikledd supertettsittende lycra-treningstøy».

– Ugh, jeg høres gammel ut.

Men når fascinasjonen startet med lycra, eller elastan, hvordan utviklet det seg til å bli en fetisj for latex? Ifølge Latexmasteren skjedde det ved en tur innom Duoshop i Oslo, han var tidlig i tjueårene og kjøpte noe smågreier. Det skulle fremdeles ta flere år før han fikk råd til sin første heldekkende latexdrakt.

Foto: Latexmaster

– Jeg liker den heldekkende følelsen av tettsittende latex, det er nesten så hele kroppen får en klem samtidig. Det er anonymiserende og skjuler alt samtidig som den fremhever alt som er under, i et litt rart motsetningsforhold. Og så synes jeg det er utrolig sexy å se på når det blankt og glinsende glir over alle kurvene til den som har det på.

I hvilken grad vil du si at du lykkes med misjonen din her inne: Å finne et sexy, feminint leketøy kledd i latex?
– Vår samtale er streit og reflektert, dessverre må jeg vel si at den skiller seg markert ut på en positiv måte. De fleste henvendelsene jeg får er bestående av svært enkle setninger med utvetydig seksualisert innhold.

– Det var nylig en som lurte på om jeg ville henge ham med renneløkke. Jeg forklarte ham at jeg var ukomfortabel med at det var litt for mange feilkilder som kunne sørge for at han havnet på Møllendal og jeg på Tinghuset. Siden hørte jeg ikke mer fra den kanten.

Les også: En «sugar baby» forteller om sugar dating: Den gøyeste delen av delingsøkonomien?

Duminanter

På FetLife møter jeg også «Duen», som har en pupp dekket av størknet stearin som profilbilde. På profilen har hun publisert resultatene fra en BDSM-test på nett (noe som viser seg å være en utbredt praksis blant medlemmene på FetLife). Resultatet viser at hun er 100 prosent «switch» – noe som, slik ordet gjerne tilsier, betyr at hun svitsjer mellom å være dominant og underdanig. Alt etter dagsform.

Foto: Duen

– Det er vel en måte å bedrive maktutjevning på i praksis. Yrket mitt stiller krav til meg om å ha kontroll, noe som sannsynligvis har skapt et behov for å kunne slippe taket av og til. Mens andre ganger er det godt å eie makta, og få det kicket som følger med det å være den ubestridte lederen.

Duen beskriver seg selv om en helt vanlig, monogam kvinne, med en liten sadist i magen.

– Jeg var så «vanilje» at jeg ikke engang kunne terminologien innen BDSM. Det eneste jeg visste, var at jeg hadde en dragning mot dominans og smerte, og da spesielt figging og spank.

Figging. Duen sender en lenke som skal forklare figging, og den leder inn til en azurblå nettside med headlinen «figging/lek med ingefærrot». Jeg skjønner hvor dette bærer. «Anal-lek eller tortur med ingefærrot synes å være en glemt kunst» og ingefæren skal visstnok gi en såpass brennende følelse at slaven vil vri seg i smerte, står det. Men, hvorfor?

– Det er enkelt. Smerte gjør at vi produserer endorfiner og stresshormoner. Dette igjen øker styrken på nytelsen. For å si det folkelig: Et hardt og rått knull kan ofte gi en sterkere og mer lidenskapelig opplevelse enn varsom elskov.

Og her kommer vi inn på noe helt essensielt, ifølge Duen. I en sunn BDSM-relasjon skal man nemlig handle etter noen grunnprinsipper, som kan oppsummeres kort med de tre S’ene: Sunnhet, sikkerhet og samtykke.

– I et velfungerende BDSM forhold er det alltid subben som har makta. Alt skal skje i sunne, trygge rammer, der grenser er avtalt på forhånd.
Men det er ikke alle som opererer helt i henhold miljøets regler, og de omtales gjerne som «duminanter».

– Det finnes mange syke personer der ute, mange som ikke har fått med seg grunnprinsippene i et godt BDSM-forhold. Jeg har truffet flere duminanter, kvinnehatende menn som avreagerer ved å skambanke subber og slaver. Jeg har også truffet slaver med så dårlig selvbilde at de nærmest trygler om å bli slått fordi de føler at de fortjener det.

Nå har Duen påtatt seg rollen som mentor, der hun fungerer som BDSM-veileder for folk hun har valgt å ha kontakt med.

– Vi snakker sammen om likt og ulikt. Jeg kan gi opplæring, veiledning, tips, dersom dette er ønsket. Og ikke minst støtte og omsorg. Nå er jeg mentor for en homofil, ung mann som lever som slave hos en Mester i Oslo.

Hobby

En studie gjennomført ved Universitetet i Idaho fra 2016 viser at BDSM oppfyller flere av kriteriene til å kunne kalles en fritidsaktivitet. Flesteparten av respondentene oppgir at det reduserer stress, gir positive følelser, mulighet til selvutfoldelse og følelsen av frihet. Duen mener hun kan slutte seg til det studien viser.

– Enkelte mennesker avreagerer fra hverdagens mas og stress ved å hoppe i fallskjerm, mens andre vil ligge på en solseng og bare slappe av. Vi er vel alle fundamentalt ulike i våre behov. De fleste som er aktive innenfor BDSM gjør dette for å ha det godt, helt enkelt.

Gjør det at du er mer opptatt av sex enn andre?
– Nei, jeg ikke mer opptatt av sex enn folk flest. På en måte kanskje mindre, fordi så mye av kjemien mellom meg og en partner i et BDSM-forhold er en mental greie. Det handler mye om spenning, lek og forventninger.

Les også: Sexsafari i Gambia