7 livsviktige tips for å lykkes som Oslo-student

Du har sjekka Samordna Opptak, og tiden er inne for å krisemaksimere: Du har fått innvilget plass på ønsket studie:)

b
a

Å lese om evangeliene, Marx og proletariatets diktatur eller erkjennelsesteori for å omsider oppnå en grad er ikke like fristende for alle. Kanskje fordi man har andre drømmer for seg selv (og det er helt greit!), eller kanskje det henger sammen med at det å studere også innebærer noe langt større: en universitetshverdag.

Grøss.

Blindern eksisterer antakelig allerede som en abstrakt idé i hodet ditt. Det vil bety en hverdag milevis unna Nøtterøy (hvor du vokste opp), båt og styrtrike foresatte. Du er fullstendig overlatt til ditt eget jeg, og må selv sørge for å gjøre sosiale fremskritt, mestre skolehverdagen og forebygge mangelsykdommer. Du vil antakelig rammes av tiltakende, og kanskje etter hvert altoppslukende, følelser av angst, fortapelse og uro.

Det fordrer mot å kaste seg ut i en slik situasjon. For dette virker i det hele tatt såpass selvinnlysende forjævlig at det instinktivt ville vært opplagt å bare.. la være, bli værende på Nøtterøy, stifte familie og dø.

Les også:  Vorspiel-guiden: Hvordan passe inn i ethvert studentmiljø

Men, vent. For bare TENK så utrolig synd det hadde vært om man skulle la sjansen til utdannelse, kunnskap og aktelse glippe. Å akterutseiles på grunn av noe så primitivt som frykt, og i stedet herpe seg gjennom livet i det semi-rurale Norge? Heldigvis finnes det råd: 

1. Våre viktigste behov er de fysiologiske, ref. Maslows behovspyramide (du vet naturligvis ikke hva Maslows behovspyramide er, men det lærer du etter dag én på universitetet). Noe av det første du bør tenke på er derfor hvordan du skal bo. Her kunne man byttet ordet «skal» med «vil», men la nå det være sagt: å bo i Oslo innebærer sjeldent elementer av «vil», det handler om «må» og «å avfinne seg med». Du kommer til å hate bosituasjonen din, og det beste du kan gjøre er å akseptere det. Om fem år skal du jo uansett bo i en arealeffektiv to-etasjers i Ullevål hageby.

2. Etter fysiologiske behov kommer behovet for trygghet. Det sier jo seg selv, vi kan ikke være glade uten å føle oss trygge; trygghet er en forutsetning for glede. Det handler om å være fysisk trygg (pass opp i trafikken, ha sikker sex), men også om å være trygg i seg selv. Du kommer til å kastes ut i en rekke ubehagelige situasjoner, som det å være i en fullsatt lesesal, ikke kjenne et eneste menneske i urovekkende visshet om at foreleseren KAN spørre nettopp deg om å finne en hittil ukjent struktur i atomets oppbygging. Vi kan ikke garantere at det ikke kommer til å skje, men vi kan garantere at du ikke er alene om disse følelsene. Nå, en flytende overgang til punkt 3.

3. For det tredje mest essensielle behovet er det sosiale behovet. I stedet for å sitte hjemme i hybelen i påvente av en eksistensiell krise: Allier deg. Det finnes mange fine ting i livet, og en av dem er venner. Du har behov for å føle deg sett og ivaretatt selv om du studerer. Det finnes mange måter å skape relasjoner på, men en metode som synes å være foretrukket er å «ta det over en øl». Dersom du etter hvert skulle føle en desperat, utilfredsstilt lengsel etter kjærlighet, så kan nevnte aktivitet unntaksvis også være opptakt til samleie, flørting og kanskje til og med et romantisk, evigvarende forhold.

Les også: Guide: Har du valgt feil studie?

4. Dernest kommer behovet for status og anerkjennelse, og la oss være ærlige: det er jo derfor du tar utdannelse, for å ha muligheten til å kunne posisjonere deg i det øvre sosiologiske sjiktet og spise store middager med eliten. Men husk: maktstrukturene begynner å åpenbare seg allerede i studenttilværelsen. Det er grupperinger, hierarkier, forsamlinger og kanskje til og med sekter – og i alle de forskjellige segmentene er det sannsynligvis en nærmest forhåndsbestemt rolleforståelse. Men husk at uansett hvor du ender opp, om det er i blazer på SV eller ullsokker på HF: du har et menneskeverd.

5. Først når de foregående behovene er dekket, kan du tre inn i fasen for selvrealisering. Psykolog Lisbeth F. Brudal skriver at det å realisere seg selv er å kreere, det er å være i bevegelse og bringe fram noe nytt. Så det å ta en utdannelse er jo unektelig en form for selvrealisering – og noen ganger kan det gagne storsamfunnet, andre ganger ikke. At velferdsstaten sponser deg med en utdannelse kun i kraft av ditt norske statsborgerskap er vanvittig, men sant. Og det skal jo EN DEL til for at velferdsstaten raser sammen, men tenk gjerne over: er det dette du vil? Skal du ta den masteren i moralfilosofi når det går beint til helvete borgerne som utgjør dette samfunnet? Tenk, mesterhjerne, tenk.

Ellers var det ikke alle tipsene som var like opplagt å inkludere under Maslows behovspyramide-tematikken, så her kommer et assortert utvalg av andre ting som kan være nyttige/fine å tenke på når du står der, i rotløs forvirring utenfor Sophus Bugges når du skulle vært i grupperom 401 i Eilert Sundts hus:)

6. At studenttilværelsen betyr nudler til middag syv dager i uka er en gigantisk løgn som gjennom tiår med klisjéhistorier har manifestert seg som en sannhet. Du kommer ikke til å kunne leve et liv i overdådig luksus; kontobalansen kan til tider være i total ubalanse, men det FINNES også andre matvarer som ikke koster en formue. Børek på Danas, for eksempel. Hvis du er usikker på hvor Danas ligger og benytter deg av google maps for å finne det ut, så er det en overhengende fare for at du ender opp på Meteorologisk Institutt. Vi aner ikke hvorfor. Så bare for å trekke en veltrent pekefinger og moral ut av dette: aldri stol på noen.

7 . En annen terreng-relatert utfordring er kartet universitetet har utformet selv(!) Avstandene er mye større i virkeligheten, og selv om du ikke finner Psykologisk Institutt, så finnes det. Aldri gi opp, og spør eventuelt om hjelp (kan brukes som påskudd for å dra i land punkt 3, det om venner).

Boblere: vær mot andre slik du vil at de skal være mot deg, smil, les pensum etc.