Vi spurte dopdealerne: Hva gjør du om myke rusmidler legaliseres?

Vi har spurt mannen på (hjørnet av) gata om legalisering.

b
a

Etter VGs hysteriske saker om den kriminelle gjengen Young Bloods, som visstnok holder Holmlia «i sitt jerngrep» og har «total kontroll over bydelen og miljøet», har legaliseringsdebatten igjen blusset opp. Regulering og statlig salg av myke rusmidler for å frata gjengene næringsgrunnlaget, roper venstresiden, som er redde for at insekthjernene i FrP skal dominere reaksjonene med sin tåpelige historie om «svenske tilstander» og «no-go-zones», som VG helt åpenbart prøver å flørte med. «Utad sier politiet at Holmlia er et trygt sted for barn og voksne,» hinter VG-journalistene, som om de har gravd frem en konspirasjon. Som om de har gjort en ærlig dags arbeid i sine liv.

Apropos ærlig arbeid. Hvis det nå er sånn at en legalisering over natta ville sørget for at unge menn sluttet å lage trøbbel, så høres det jo bra ut. Men hva med arbeidsplassene? Mannen på (hjørnet av) gata? Vi har spurt helt vanlige dopdealere om legalisering.

LES OGSÅ: Norske kvinner selger dop etter feministisk businessmodell

Mann (28)​

Hva selger du?
– Stort sett emma (MDMA).

Hvor lenge har du holdt på?
— Tre år, kanskje.

Hvorfor startet du?
– Grunnen er så enkel som at jeg ikke klarte å tjene penger på noen annen måte, fordi jeg ikke klarer å forholde meg til folk. Jeg klarer ikke stå opp om morgenen på grunn av sosial angst og jævlige depresjoner, som ikke går bort med mindre jeg ruser meg selv. Dette er den eneste jobben jeg kan ha hvor jeg kan være helt blæsta hver dag og fortsatt tjene penger. Jeg har for mye selvinnsikt til at jeg orker å selge meg inn på jobbintervju som en som liksom skal gjøre en bedrift bedre. Dessuten tjener man veldig lite penger på vanlig jobb. Tenk å jobbe en time for 130 kroner? Da skal man like det man gjør bedre enn fritiden man potensielt kunne hatt. Det pluss at jeg ikke er noe redd for å bli tatt, jeg hadde ikke hatt så vondt av å sitte i fengsel. Situasjonen kan ikke bli verre uansett. Og jeg selger et dop som folk ikke overmisbruker, som kokain for eksempel, så jeg har ikke så dårlig samvittighet heller. ​​

Hvor mye tjener du?
– På de beste sommerdagene, for eksempel en festival, kan jeg tjene 30.000. Men vanligvis er snittet kanskje 10-40.000 i månedlig omsetning, før utgifter.​

Hva slags utgifter har du?
– Jeg må jo kjøpe inn det jeg selger, da. Og så orker jeg ikke å møte ti forskjellige folk ti steder på én kveld uten at jeg er drita, så det koster penger i alkohol og. Alt i alt går det i null, jeg har ikke spart opp noe.​

«Dette er den eneste jobben jeg kan ha hvor jeg kan være helt blæsta hver dag og fortsatt tjene penger»​

Er det gøy?
— Nei. Jeg møter jævlig mye dritings folk som skal prute litt, eller krite i to dager, eller er en halvtime for sene hele tiden. Det er veldig mange fester jeg går glipp av når jeg er ute. Det ødelegger litt.

Hva er det beste med å være dealer?
— Bortsett fra pengene? Det er den eneste naturlig positive greia. Men jeg har faktisk fått en del venner på det. Folk som kjøper inn drugs og alkohol når jeg er helt blakk. Har fått ganske mange ekte venner. I hvert fall innad i det samme miljøet.

Hva er det verste?
— Paranoiaen er det absolutt verste. Alle som ser på deg. Det var en Foodora-syklist som viste fingeren til meg på gata i stad. Han har jeg åpenbart beef med. Eller for alt jeg vet var det bare paranoiaen som tok meg. Jeg har ikke postkasse lenger, og har skjult nummer.

Hva gjør du hvis «det» blir legalisert?

– Weed: Da tar jeg meg en runk. Det er helt irrelevant. MDMA: Det skal vel mye til at det blir legalisert på dagen, men jeg hadde kanskje skutt meg selv? Da måtte jeg gå over til en annen jobb, og det vet jeg at jeg ikke klarer, for det har jeg prøvd. Men jeg hadde vel sikkert bare fått et drittliv igjen.

​Hva med å bli gründer? Eller lage nettserie på p3.no om at det er vanskelig å være ung og kreativ i Oslo, kanskje?
– Det blir ja på den. ​

LES OGSÅ: 6 tegn på at din sønn er hasjnarkoman

Mann (21) ​

Hva selger du?
– Marihuana og brunt. Hasjisj fra Marokko, for det er det nordmenn liker best! Av og til litt molly. Men det er mest om sommeren.

Hvor lenge har du holdt på?
– Siden jeg var 16.

Hvorfor startet du?
– Jeg hadde ikke de samme mulighetene som alle andre. Ikke alle har foreldre som kan gi lommepenger og sånn. Så det var for å tjene penger. Men det har også litt med hvordan arbeidsmarkedet er i Norge. Når man heter det jeg heter er det vanskelig å få en vanlig jobb. Jeg angrer ikke i det hele tatt på at jeg starta.

Olaf Ryes Plass: en av mange steder det er vanskelig å være ung og kreativ i Oslo. (Foto: Wikimedia Commons)

Hvor mye tjener du?
– Det er opp og ned, ass. Da jeg starta tjente jeg sju lapper i måneden. Nå tjener jeg mindre fordi jeg fokuserer på skole og har fått meg en «hvit» jobb.

Er det gøy å deale?
– Da jeg starta hadde jeg familie å forsørge. Jeg gjorde det ikke for moro skyld, jeg gjorde det for alvor.​

Hva er det beste med å være dealer?
– Å bli med kjent med gode mennesker. Noen prøver å hustle deg, men de fleste er veldig snille. Og det føles godt å hjelpe noen. Det er folk som har behov for annen medisin enn det de har på apoteket. ​

Hva er det verste?
– At man kan møte blå-blå, da. Det har aldri skjedd meg, men mange jeg kjenner. Nå har de ikke de samme mulighetene som de hadde før. Før var de en utlending. Nå er de en utlending med rulleblad. De har det ikke bra. ​

Hva gjør du hvis «det» blir legalisert? Skal du bli gründer da, eller?
– Jeg tror ikke det blir legalisert. Jeg tror ikke staten tjener nok på det. Alkohol er lovlig fordi staten tjener på det. Men HVIS det skjer, så åpner jeg en butikk og tar over markedet ass. Haha!

«Når man heter det jeg heter er det vanskelig å få en vanlig jobb.»

​Røyker du selv?
Don’t get high on your own supply! Jeg kjøper iblant fra andre dealere, da. Men det fucker opp i regnskapet hvis du røyker det du skal selge. Du må tjene penger først, SÅ kan du røyke. Mange røyker opp det de tjener på å selge.​

LES OGSÅ: Har du klær med legaliseringssymboler kan du risikere å bli nektet inngang på barer i Tromsø

Mann (24)​

Hva selger du?
– MDMA. Det er det som er greiest, egentlig. Det er bra profitt, og så er det ikke sånn at folk ringer deg hver jævla dag som det er når man selger hasj eller kola, liksom. Kola-folk er de verste på å mase.​

Hvor lenge har du holdt på?
– Det har vært sommerjobben min de siste par åra. Har annen jobb også da, men jeg selger for å få litt ekstra spenn. ​​

Hvorfor startet du?
– Penger.

Hvor mye tjener du?
– Det spørs helt. Et par tusen i helga.

Er det gøy å deale?
– Nei. Det er mest masete, haha.

Hva er det beste med å være dealer?
– Det er gratis penger. Det er én ting som er attraktivt med det, og det er jo pengene.

Hva er det verste?

– Folk som ringer deg når du har lagt deg.

Hva gjør du hvis «det» blir legalisert? Skal du bli gründer da, eller?
– Får skaffe meg en vanlig jobb, i så fall.

Du kan jo for eksempel lage en TV-serie om at det er vanskelig å være ung og kreativ i Oslo?
– Det var en god idé!