Fieh: – Jeg vet ikke helt hva det vil si å skjønne jazz

Festival- og (snart) albumaktuelle Sofie Tollefsbøl tror på karma og synes moderne pop er kjipt.

b
a

På et kaffested i nærheten av Musikkhøgskolen lufter unge folk føttene i en skofri sone med macen godt plantet i fanget. De sitter på en stor, trappeliknende kryssfinérkasse med seter på tre forskjellige nivåer og skriver på noe som helt sikkert er veldig viktig.

Levels. Er det slik det var i det antikke Roma? Er det dette som er Cosmo Kramers uoppnåelige drøm? Vi setter oss i den andre enden av rommet, langt vekk fra palledekorasjonen og de andre skumle gründer-påfunnene. Jeg starter samtalen som jeg pleier: med å søle masse kaffe utover et vaklete high-top-bord.

– Jeg tror egentlig litt på karma, sier Fieh, som egentlig heter Sofie Tollefsbøl.

– Jeg lurte på om jeg skulle ta en hårspray som lå igjen backstage her om dagen, men fryktet konsekvenser i form av dårlig karma. To i bandet overtalte meg til å ta den, så nå venter jeg på sanksjoner.

Les også: FAKETHIAS med ny EP: – Som om det klør en kløe i hjernen

I en musikkindustri regjert av gutteromsprodusenter med V-utringning, luksuscaps og parfymert snus fremmer Sofie Tollefsbøl verdien av realt musikalsk håndverk. Vi som er tilbøyelige for å like noe såpass gudsforlatt som Vulfpeck er takknemlige for at hun tilbyr noe for oss som IKKE er utrolig døvt.

For Fieh er vel ikke FLINKIS?

– Jeg assosierer uttrykket med noe negativt. Jeg tror det er et godt ideal å kunne ting, å være flink, men jeg tror ikke det er bra hvis musikkens hovedbudskap skal være å vise hvor flink du er. Se på meg, her er noen kvintoler, liksom. Det er litt jantelov kanskje, men det er vel forskjellig fra folk til folk.

Så ting som for eksempel Dirty Loops er ikke helt din greie?
– Hooofff, de greiene der ja. Jacob Collier er jo litt av det samme. Det er ingen som kan benekte at han har masse kunnskap og ferdigheter, ingen kan ta fra ham det…

Du kan ty til vold?
– Ja, men han vil fortsatt være flink, da. Selv om jeg synes han er helt forferdelig.

Men du har selv et jævlig bra band!
– I know! Det har du rett i.

Fiehs låtutvalg har hittil vært begrenset til et par singler, men de er såpass kule at interessen stadig holdes ved like. Fjorårets «Glu» er ennå ikke er ferdig med å gå sin seiersgang: Nylig ble den fremført på Lindmo etter en varm anbefaling av Elton John i januar.

Hvem har skrevet beaten på den låta?
– Jeg tror vi lagde den låta på en øving. Jeg skal ikke påta meg full credit for den ass, det er skummelt. Men jeg tror kanskje jeg ba ham om å spille noe, også spilte han det bare at mye fetere, fordi han er genius.

En beat-genistrek nesten på nivå med «Rosanna», vil noen kanskje påstå!
– Å, fy faen. Det er vel et kompliment, det!? Han er helt ekstrem, Ola (Øverby, red. anm.) på trommer.

I hear the drums echoing tonight… Du var ikke på Toto i Spektrum?
– Nei, fy faen, det skulle jeg ønske jeg var. Jeg skulle gjerne hørt «Africa» live, ass. Ingen skam i å elske Toto. Dritbra låter! «Africa»… Oufff…

Enig. Når kommer albumet deres?
– Jeg vet ikke datoen, dessverre, men…

Lag en termin, da, som man gjør når man skal ha barn?
– Når man skal ha barn veit man jo kanskje når man gjorde… Greia. Og så kan man regne ut…

Dere vet jo når dere har spilt inn…
– Prosessen tar ikke akkurat ni måneder, da. Eller, det gjenstår å se. Det er ferdig spilt inn, så… Er september måneden før oktober?

Ja.
– Da tipper jeg september. Men jeg tror inni meg at det blir oktober.

Les også: Nalband: – Stovner er bedre enn Sørenga!

Etter Tollefsbøl fikk satt sammen et fast band blir flere og flere av låtene til på øving fremfor i hjemmestudioet. Skissene kommer imidlertid ofte fra Tollefsbøl selv.

Tror man ofte at arrangementer vil bli bra i virkeligheten fordi det høres bra ut alene, på PCen?
– Ingenting høres bra ut på Sibelius (komposisjonsprogramvare, journ. anm.), ass. Men ja, det er grenser for hva man kan om hvordan andre skal spille instrumentene sine.

Oppstod det noen problemer under innspillingen?
– Forsåvidt ikke, men vi innså jo masse vi ikke visste på forhånd ettersom vi gikk inn i plateinnspilling med cirka null kunnskap om hvordan man spiller inn en plate, og hva man gjør når den er ferdig.

Er det noen andre i bransjen som vet hva de driver med, da?
– Jeg tviler ikke på at folk som lager pop veit hva de driver med! Men i mine ører kan noe pop ha en tendens til å låte likt. Likt lydlandskap, nesten som om samme person har laget låtene til mange forskjellige artister… Men nå er ikke jeg fan eller kjenner av akkurat den type pop, så det kan være derfor jeg ikke ser eventuelle nyanser.

Så hva er du fan av?
– Det aller første jeg har minne av å like er Ray Charles og andre soul-greier. Broren min viste meg Blues Brothers. Sent på barneskolen begynte jeg å digge Kanye West og Karpe Diem. Men musikk var ikke alt jeg brydde meg om, jeg spilte jo mest fotball. På ungdomsskolen ble jeg liksom den personen som likte rock. Så da ble det Arctic Monkeys, The Doors, Led Zeppelin… Gamle rocketing, men også litt indie.

Så du har ikke avskrevet ting du likte da du var ung?
– Jeg har gått gjennom perioder der jeg har hatt ekstremt kick på én ting, så smaken min er vel et resultat av alle hangupene mine til nå, da. Så kom videregående og jeg ble interessert i jazz.

Jazzen, ja, jazzen… Forstår du jazzens språk…?
– Ja, det er jo litt, hehe, vanskelig musikk… Jeg vet ikke helt hva det vil si å skjønne jazz, jeg vet ikke om jeg skjønner det ennå. Du innser plutselig at det er så mye teori du ikke kan. Jeg kunne ingenting av det da jeg begynte på videregående.

Var mangelen på kunnskap noe av appellen, eller var det det rent estetiske som tiltrakk deg?
– Jeg tror jeg fikk mer kick av hvordan det låt, istedenfor å bli fascinert av at det er vanskelig, som jo mange får. Det hender jeg får det, men jeg tror ikke det var hovedgreia for meg. Det var først og fremst følelsen. Å høre Billy Holiday for første gang, liksom. Wow!

Du har sagt at du ikke er noen ordsmed. Tror du man kan øve på tekstskriving på samme måte som man øver på et instrument?
– Ja, jeg tror det handler om mengdetrening.

Tar du inspirasjon fra et spesielt sted når du skriver?
– Hodet mitt! Hehehehe, nei, men jeg skriver jo bare ting jeg tenker på da. Eller ting jeg ser ute i verden.

Observasjoner… Ikke ulikt en standupkomikers beskjeftigelser.
– Ååå, fytti katta. Jeg hadde hatt ekstreme problemer med alt det innebærer å være standupkomiker. For eksempel å takle hecklers, og det å skulle være morsom sånn generelt. Tenker faktisk overraskende ofte på hvorfor folk utsetter seg selv for å være standupkomiker. All tenkelig cred til dem, særlig de som ikke er så morsomme, men fortsetter kampen.

Da er det tryggere på SoundCloud!
– SoundCloud er en befriende plattform, det føles ikke så viktig at det du legger ut skal være perfekt. Det var der jeg begynte å legge ut ting, hvertfall. Jeg er ikke så mye der lenger, men det skjer nok mye der ennå.

Hvor er det kuleste stedet du har spilt? Det er lov å si utenfor Norge.
– Hmm…

«Utenfor Norge» er ett sted…
– Litt som Syden? Nei, men jeg har ikke spilt så mye i utlandet uansett. Jeg tror det må bli på Geilo, på den isfestivalen. Det er en fyr som lager instrumenter av is og arrangerer konserter. Det var en surrealistisk opplevelse.

Peak cool jazz!
– Det låter… Eget… Spesielt. Bassen skiftet hvertfall tonalitet hvert minutt. Man måtte stå og stemme mens man spilte. Men jeg tror det kan være greit å spille hvis temperaturen er stabil.

Hva er det verste med å være musiker?
– Arbeidstidene er jo litt ute av kontroll, de ser egentlig ut til å være alltid. Men det er ikke bare en hobby, it’s a lifestyle, vettu!​

Les også: Emilie Nicolas med nytt album: – Det føles helt ut som der jeg skal være