Når ble mangelen på sex en egen, kvinnehatende voldsideologi?​

Rapport fra «mannosfæren».

b
a

I søken etter et trist menneske å relatere til en ensom natt kom jeg over «Kyle Incel» på Youtube. Han fremstår som en helt alminnelig, ung fyr. Beskjeden, normalvektig, velfrisert skjegg, brunt, rotete hår, snille øyne og en rolig stemme.

Tittelen på videoen var «On Tinder and My Suicide Plans».

22-åringen fra Connecticut forteller i en rekke webcam-videoer om sitt lille liv. Om å bo hos foreldrene sine, om den kjipe jobben på den lokale kinoen, om ensomheten, og resten av pakka: jomfrudom, selvhat, spiseforstyrrelser, depresjon og selvmordsforsøk.

Ett minutt ut i introduksjonsvideoen på kanalen hans begynner han å snakke om Reddit. Det er stort sett det fritiden hans består av. Han leser, diskuterer og deler erfaringer på diverse subreddits. I tillegg til det nå nedlagte /r/incel, browser han det mindre hatefulle /r/foreveralone, og i svake øyeblikk det nå også nedlagte /r/truecel, et forum for den virkelig harde kjernen. Han sier han er ukomfortabel med kvinnesynet deres. «It’s very rapey and very scary». Etter å ha unnskyldt seg for utseendet sitt et par ganger, spør han om tips til få seg venner og kjæreste.

Toronto

Incel-miljøet har igjen kommet i medias søkelys etter et nytt terrorangrep rettet mot kvinner i april. Denne gangen skjedde det i Toronto. Gjerningsmannen Alek Minassian skrev på Facebook at han var en del av et «incel rebellion», og at de skal styrte alle «Chads and Stacys». Minassian hyllet også Elliot Rodger, terroristen som drepte syv personer i Isla Vista, California i 2014 og sendte ut et 130 siders manifest/selvbiografi hvor han erklærte «War on Women» fordi de ikke ville ligge med ham. Et nettforum som opprinnelig var et sted der sexløse menn kunne ventilere og støtte hverandre har blitt et giftig ekkokammer og grobunn for en alvorlig hatefull ideologi med ekstremvoldelige utfall.

Les også: Vi møtte Oslos alt-right kunstmiljø (som bare består av én person)

Incels utgjør en liten del av nettverket av fora kalt «the manosphere». Bloggene og diskusjonsbrettene innenfor mannosfæren er opptatt av maskulinitet, antifeminisme, sjekking, fitness, foreldrerett og selvhjelp. Ikke alle nettstedene inneholder den samme hatretorikken, men de kan grovt samles rundt det Caitlin Dewey i The Washington Post mener er de to ideologiske fellesnevnerne:

1. Feminisme har tatt overhånd i det moderne samfunnet, og strider mot biologi og iboende kjønnsforskjeller.

2. Den beste måten å sjekke opp kvinner/redde samfunnet på er å omfavne en dominant og supermaskulin kjønnsrolle, og dermed tvinge kvinnen til underkastelse.

Incels er ansett som den mest ynkelige og patetiske delen av mannosfæren: de som ikke får pult.

Politisk aktivisme

Norges mest prominente, selverklærte incel, heter Eivind Berge. I 2012 ble han arrestert for å ha truet med vold mot politiet på bloggen sin, og i dag skriver han side opp og side ned om at barneporno bør bli lovlig, at menn bør slutte å onanere for ikke å svekke sin seksuelle natur og at massakren til Elliot Rodger var vellykket politisk aktivisme:

«I have never recommended taking it out on random civilians, but sexually frustrated young men will do what they do. Sure looks like activism for male sexuality. It just isn’t being labeled as terrorism by the police and media, apparently in order to delegitimize us as a political movement.»

Han var heller ikke treg med å innta et standpunkt om Toronto-angrepet, og skriver i et av kommentarfeltene sine at han er «somewhat impressed».

«If a male sexualist can’t be bothered to write a manifesto of his own, this is about as good as it gets in one line, 
I think: «All hail the Supreme Gentleman Elliot Rodger!»

Videre uttrykker han takknemlighet for Rodgers manifest, selv om det ikke dekker spesifikke ideologiske standpunkter, som hvilke lover de vil fjerne.

Les også: Alt-right-humor: Går Sam Hyde og showet World Peace over streken?

Radikalisering

To måneder går, og Kyle fra Youtube møter en jente fra Tinder. Etter en omtenksom NSFW-disclaimer annonserer han at han endelig har mistet jomfrudommen. Men, lo and behold, de psykiske problemene består. Han forteller at han nå har innsett at «sex is so very fucking low on the list of things I enjoy». Han tar sorgene på forskudd og snakker om livet han ønsker å leve. Målet er en jobb i en lokal TV-kanal og en leilighet han kan leve i resten av livet – i total ensomhet. Tapet av jomfrudommen løste ikke så mange av problemene hans likevel.

Men den planlagte, stoiske selvmedlidenheten blir for mye for ham, og han fortsetter å lage videoer om hans anstrengte forhold til jenter og sex.

Mye er skrevet om opphavet til de nye, organiserte, radikale og ofte overlappende grupperingene av (stort sett) menn som har blomstret opp de siste årene, enten man snakker om incels, alt-right eller radikal islam.

Klassekampen-spaltist Tarjei Ellingsen Røsvoll skriver i et forsøksvis oppsummerende blogginnlegg at deler av den politiske mannosfæren opprinnelig stammer fra den scientistiske Youtube-tradisjonen med ateister i knusende debatt med kreasjonister. I slutten av forrige tiår gikk Richard Dawkins og Christopher Hitchens viralt og inspirerte en ny generasjon «skeptikere». Miljøet var hele tiden dominert av menn, men ble etterhvert såpass stort at kvinner også ønsket å være med på leken.​

I 2011 medvirket en kvinnelig blogger på en konferanse for ateister der hun snakket om sexisme innad i miljøet. Om natten da hun skulle ta heisen opp på hotellrommet sitt ble hun invitert inn på rommet til en mann, og snakket senere om opplevelsen i en video. Kommentarfeltet ble fylt av den samme, indignerte, kvinnefiendtlige og bagatelliserende responsen vi i dag ser mange #metoo-historier blir møtt med. Da Richard Dawkins uttrykte støtte til mannen i heisen ble miljøet splittet.

En stor del av hissigproppene som ikke likte å få klubben sin kritisert av kvinner beveget seg i løpet av såkalte Gamergate i 2014 (hatkampanje rettet mot kvinnelige feminister i spillbransjen) over fra ateisme til antifeminisme. Gamergate beskrives også som en samlende og radikaliserende hendelse for alt-right, i Angela Nagles omdiskuterte bok Kill All Normies fra i fjor.

Les også: Hanne Nabintu Herland intervjuer «leading intellectual and internet guru» Milo Yiannapolous

En parallell strømning kan skimtes i det såkalte «Pick-up artist»-miljøet, som kanskje er den kommersielt mest vellykkede delen av mannosfæren, med sjekkeguruer som selger haugevis med bøker som lærer deg å manipulere kvinner til å ligge med deg. Neil Strauss, forfatteren bak den moderne sjekkebibelen The Game fra 2005, publiserte ti år senere en ny bok, The Truth, der han forteller om hvor skadelig det var for hans personlige liv å praktisere denne type holdning til kvinner.

Roosh V, en av nåtidens mest populære pick-up artister, har publisert en lang rekke kvinnefiendtlige bloggposter og bøker, og uttrykt sympati for Elliot Rodger. Han skapte for et par år siden overskrifter da han køddet med en idé om å gjøre voldtekt lovlig på privat eiendom. Man kan spørre seg selv om hvor mange av leserne hans, som allerede er kritiske til konseptet «samtykke», som klarte å skille vitsen fra de mer seriøse bloggpostene.

Lay Down And Rot

Etter et selvmordsforsøk blir Kyle lagt inn på psykiatrisk. Men til tross for dette, tydelige kroppsdysmorfiske lidelser og intens ensomhet, omtaler Reddit ham som «fakecel». Siden han har pult og derfor ikke er like håpløs som noen av de andre medlemmene, blir han sett på som priviligert og forsøkes utstøtt av gruppen.

Premisset for incelenes syn på det sosiale hierarkiet er at det først og fremst bare er stygge menn som ikke får ha sex. Det oppstår derfor en logisk brist dersom en incel mot all formodning får pult. Det er en selvoppfyllende profeti, og man blir ofte oppfordret til ikke å løse problemene sine. Siden sex er svaret på alle lidelser er det ikke lenger synd på deg hvis du får pult. Det oppfordres til en «LDAR lifestyle» (Lay Down And Rot), som en kapitulasjon i kontrast til den selvdestruktive krigen mot feministene. Selvhjelpsånden er imidlertid ikke helt død, noen av incelene girer hverandre opp til å forbedre livene sine, gjerne med trening- og kostholdstips.

På /r/incel fortalte en bruker åpenhjertig om at han selv merker han har begynt å hate kvinner mer og mer, «with a burning passion», etter hvert som han tilbringer mer tid på forumet: «I would rather know the true nature of female humanoid whoreganisms and accept my fate rather than being a delusional blue pilled cuck». En annen responderte med å dele fantasiene sine om å skade kvinner.

Kyle sluttet å være sjalu på folk rundt seg en liten periode etter at han hadde pult, men det kom fort tilbake. Etter et selvmordsforsøk fulgte flere videoer om løst og fast, hvor han fortsatt insisterer på at han ser forferdelig ut og ikke har noen framtid med kvinner.

Stillhet

Det er vanskelig å være en god person når du bare besitter vonde følelser. Det virker ikke som om Kyle deler det sterke kvinnehatet til andre incels. Hos mange menn er derimot bitterheten og depresjonen så massiv og uhåndterlig at ingenting annet får plass, samtidig som de ikke har annen støtte rundt seg. Jeg har selv vært frustrert, bitter og deprimert, og spør meg selv hvordan jeg ikke havnet i samme hull som de overbeviste blant de tidligere 40.000 medlemmene av /r/incel. I en såpass håpløs tilstand skal du ikke eksponeres for mange kvinnefiendtlige betraktninger før du begynner å snuse på noen alvorlig dårlige holdninger – og det er mildt sagt ingen mangelvare i mannosfæren.

Kyle hooker opp med en annen jente, men blir skuffet av at han heller ikke denne gangen følte noen ting under sexen. Han publiserer en serie med selvmordsvideoer som blir varslet til politiet. Han blir innlagt på nytt.

Hans seneste video handler om jobber som passer dårlig for introverte, historien hans som overvektig og om jenter som ikke liker korte menn. Så blir det stille. Det er nå over et halvt år siden sist han postet, og kommentarfeltet er fullt av bekymringsmeldinger.

Oppdatert: Denne saken ble opprinnelig trykket i mai/juni-utgaven av NATT&DAG. Idet magasinet gikk i trykken brøt Kyle den uhyggelige stillheten med en ny, plutselig video. Der beroliger han abonnentene sine med at han siden sist har vært opptatt med å lære seg programmering. Han er ennå frustrert over at hans svært beskjedne mål for livet virker uoppnåelige. Han nevner Toronto-angrepet mot slutten av videoen, og sier han er glad for ikke å ha blitt ringt opp av media for en uttalelse. Han søkte bare et fellesskap i incel-miljøet. Et sted han kunne dele livet sitt med andre som han selv – unge menn uten venner.

Les også: Helge Lurås er en av av landets fremste sjarlataner, og hans Resett.no bidrar til normaliseringen av hårreisende standpunkter