Omkampen: Vi var til stede da Aftenposten ødela vårt stolteste idrettsøyeblikk

Det var uunngåelig at Norge skulle tape mot Brasil en eller annen gang, men at det skulle skje på denne måten, i det problematiske skjæringspunktet mellom sponset innhold, journalistikk og event, det var det vel få som hadde forestilt seg for 20 år siden.

b
a

Ifølge psykologiprofessorene Terence Mitchell og Leigh Thompson kan impulsen om å rosemale fortiden skyldes en forsvarsmekanisme mennesker har utviklet for å øke selvtillit og føle seg bedre. De samme følelsene og mekanismene er også forbundet med nostalgi, lengselen etter fortiden.

Derfor har en kveld i Marseille i 1998 blitt en hel nasjons beste sommerminne, og for lengst blitt en del av av vår felles kulturarv sammen med en brukket skistav og OL-ilden på Lillehammer. Og derfor er jeg også her, på Ullevaal stadion, for å oppleve Omkampen mellom Norge og Brasil, arrangert av Aftenposten Event.

Aftenposten Event har jobbet med Omkampen i fire år. Den redaksjonelle delen av avisen har tatt store deler av markedsføringsansvaret og pumpet ut relevante saker. En kontrær kronikk om at Rekdal ikke burde ha satt straffen, et drømmelag bestående av brasilianske legender tatt ut av Aftenpostens journalister, intervjuer med de store brasilianske stjernene (Rivaldo har flyttet til Florida men har ennå ikke lært seg engelsk. Build the wall!), videoreportasje om at Rekdal trener til kampen, en protokoll hvor leserne kan fortelle hvor de var da Norge slo Brasil (jeg tror jeg satt i fengsel, men er usikker).

Les også: Vi dro på «We love the 90’s» i Telenor Arena

På selve dagen teller jeg seks saker om kampen øverst på Aftenposten.no. Et par uker før selve kampen feller PFU Aftenposten fordi «skillet mellom markedsaktivitet og redaksjonelt arbeid blir uklart i dekningen av Omkampen». En suksess blir dagen uansett, i etterkant regner VG seg frem til at omsetningen endte på 10 millioner kroner.
På Ullevål nærmer det seg avspark.

Jeg starter for tidlig på allsangen på refrenget til VM-
sangen fra 1994, Alt for Norge, skrevet av Ivar Dyrhaug.

Ronaldo, mannen som ifølge VG har fått «et pent, sekssifret beløp» for å være til stede, har trukket seg fra kampen på grunn av kneproblemer og velger isteden å lede laget fra sidelinjen. Fenomenet ble observert på utestedet Lawo kvelden før, ikledd den samme stripete badeshortsen han hadde på pressekonferansen dagen etter. Ronaldo var i storform i møte med journalistene, og lo seg gjennom hele seansen.

Første omgang

1’ Vi er i gang!

2’ Helle Christensen klager på at lyden (!) på Telenorsiden på stadion ikke fungerer (!) og at hun ikke hører noen ting.

10’ Landsforeningen for overvektige deler VGs sak om at Ronaldo på grunn av problemer med stoffskiftet har blitt overvektig. «Spis mindre, tren mer. Vi har hørt det før. Men det er ikke så enket [sic]», står det i deleteksten som oppfordrer til å lese Ronaldos historie.

16’ Bølgen tar sin tredje runde på rad. Ifølge Wikipedia spiller Bebetos sønn, personen som inspirerte vugge-feiringen under VM i 94, nå profesjonell fotball i Vitória S.C. i den portugisiske ligaen.​

24’ Speaker sier det er 15.000 tilskuere til stede. (Dette er det samme tallet VG senere rapporterer. På Facebook-eventet skriver dog Aftenposten at det er 18.000, som blir oppjustert til 19.000 i en bildeserie på Aftenposten.no etter kampen). ​

31’ De færreste på tribunen har norske landslagsdrakter. Som så ofte når store stjerner spiller i Norge, er det imidlertid massevis av drakter fra motstanderlaget. Om det er helt gult på tribunene er det nesten like påfallende hvor fargen ikke er. Skoene til Kjetil Rekdal er sorte og røde.

35’ 0-0 til pause, akkurat som i ’98. Jeg husker nesten ingenting av første omgang. I pressekantina serveres det gratis kaffe, brus, pølser og kjeks.

Les også: De ti beste/tristeste forespørslene i facebookgruppa for å skaffe alkohol NÅ

Pause

– Det er Dan Børges siste sending i NRK1. En slags best of-montasje fra Dan Børges NRK-karriere vises i pausen. I et av klippene løfter Dan Børge på kjolen til en dame så vi kan se den ene puppen hennes.

– En av journalistene forteller at Rekdal og flere av spillerne har fortalt dem at de ikke ville tape, at dette virkelig betyr mye for dem.

– Jeg søler sprøstekt løk og ketsjup på shortsen min.

– Lars Tjærnås henter to Cola Zero og to wienerpølser. Den ene pølsa skal sannsynligvis til en annen pensjonert NRK-legende, Arne Scheie, som har blitt sittende alene i kommentatorbua.​

Andre omgang

35’ Dommeren blåser i gang igjen. Med 35 minutter igjen er vi er fremdeles ubeseiret mot Brasil.

37’ Det rakner. Ronny Johnsen feller Giovanni i feltet. Baharmast smiler forlegent og blåser. Er det straffespark? Det er det. Kampens første mål settes til høyre for Thomas Myhre (som under EM i 2016 solgte pizzastykker fra Pizzabakeren utenfor sportspuben Pokalen i Oslo) av Edmundo, kanskje mest kjent for ryktet om at han under feiringen av sin sønns første bursdag ga apen Pedrinho så mye sprit og øl at den ble full.​

38’ Rebecca Alborg klager på at hun ble nektet å ta med medbrakt inn på Ullevaal og ble tvunget til å helle ut tre fulle brus før hun slapp inn.

42’ Mini spiller like elendig som i 1998 og gjentar den horrible tilpasningen mot Skottland foreviget i landslagets offisielle VM-VHS fra 1998.

59’ Speaker informerer om at en i publikum også var til stede under kampen i Marseille, og at han i dag er 92 år gammel. Publikum jubler.

56’ Grodås ydmykes idet Giovanni chipper en retur over 53-åringen. 2-0.

67’ Gilberto Silva (som spilte sin første landskamp i 2001) scorer fra midtbanen med høyrebeinet. 3-0. Speaker hevder feilaktig at det er Roberto Carlos som står bak målet. Publikum jubler.​

68’ Speaker retter på feilen og forteller at det var Gilberto Silva. Aftenpostens live-sending påstår at målscorer var Gabriel.

70’ Kampen er endelig over og vi har betalt Brasil for å komme hit for å ødelegge et av landets beste fotballminner.

Les også: Tidens ånd: Sjekking på Vipps :/

Slutt​

Etter kampen rusler vi ned mot spillertunnelen for å se de brasilianske stjernene på nært hold. En Securitas-vakt gjør oss oppmerksomme på at pressepasset vårt ikke gir oss adgang til mixed-zone, og stiller seg i døra for å fysisk hindre oss i å titte inn. Kampens store spiller Edmundo kommer inn fra banen og vakten går bort for å ta en selfie. En selfie får også fem brasilianske damer og en mann som spaserer rett forbi både oss og vakten, helt uten pressepass.

På vei hjem spør vår afrikanske taxisjåfør hvordan kampen endte, og ler medlidende når vi forteller at Brasil vant 3-0. Vi prøver å forklare at dette var en omkamp, at kampen egentlig endte 2-1 for 20 år siden. 2-1? Var det ikke 3-0? Jo, men det var egentlig 2-1 til Norge, men så spilte vi kampen igjen nå. Det er en avis som arrangerer kampen. Og det var ikke en ekte kamp altså. Men vi hadde ikke tapt mot Brasil før nå, men det teller jo egentlig ikke. Sjåføren flakker med blikket. Hvorfor spille en omkamp når dere vant? Var det ikke en ekte landslagskamp? Det er ikke lett å svare fornuftig. Vi bytter emne.

Det var uunngåelig at Norge skulle tape mot Brasil en eller annen gang, men at det skulle skje på denne måten, i det problematiske skjæringspunktet mellom sponset innhold, journalistikk og event, det var det vel få som hadde forestilt seg for 20 år siden. Nå vil det alltid ligge der som en bitter ettersmak når vi forteller våre barn, barnebarn, robotslaver og robotsjefer i fremtiden at i 1998 slo vi Brasil 2-1 en varm sommernatt i Marseille. Ja, også var det en omkamp 20 år senere da, og den tapte vi.

Vel hjemme igjen setter vi på «Tubthumping» av Chumbawamba. Det føles ikke like bra som det gjorde før kampen. Samtalen glir tilbake til livene våre i 2018. På puben vi drar på etterpå snakker hverken vi eller noen vi møter om omkampen vi akkurat så.​

Les også: Boikotter VM: – Homofile sendes i konsentrasjonsleirer