Sumaya: – Jeg fikk mitt første hatbrev I POSTEN etter to innlegg

Nordlendingen Sumaya Jirde Ali banner 12 ganger i løpet av dette intervjuet med Smil & Gift.

b
a

 Du har gitt ut bok på nynorsk. Fortell!
– Det er en skildring av min oppvekst som norsk-somalier. Om hvordan det gikk fint til jeg innså at jeg var annerledes 22. juli 2011. Da ble jeg som 13-åring bevisst på at «hvis denne mannen drepte 77 mennesker, så må det ha vært en god grunn til det». Og da begynte følelsen av å være et problem, som gjorde at jeg begynte å krympe meg selv. Nektet for at jeg visste at somaliere spiser med hendene, prøvde å slippe unna å snakke om hudfargen min. Jeg piska meg selv og bar på jævlig mye selvforakt. Jeg ville ikke være annerledes. Jeg så at det ble forbundet med noe negativt. Så da skulle jeg være mindre somalier og mindre muslim. Fordi det forhåpentligvis ville føre til at jeg ble sett på som norsk.

 Har hetsen roa seg litt?
– Det går i bølger, men det er mye roligere. Jeg er ikke så veldig opptatt av det. Jeg har alltid av varsling på telefonen. Også har jeg ofte flymodus på, så det er ikke så mye trafikk på telefonen min. Det er bra, å få den avstanden.

 Er du redd for mer hets nå som boka kommer?
– Så langt har det ikke kommet noe. Bare positiv respons, og den har blitt kjøpt opp av kulturrådet allerede. Det betyr cash money, så det er bra.

 Var hetsen uventet?
– Alt har vært uventet, egentlig. Jeg har jo opplevd hets for ingenting. Jeg fikk mitt første hatbrev i posten etter to innlegg. Hvem faen tar et Si D-innlegg så jævlig høytidelig at de skriver et brev og sender det i posten? Det sier litt. Å ha voldsalarm er en byrde. Jeg må gå med voldsalarm, mens de som hetser meg sover godt, de går ikke rundt og er paranoide og har angst for store forsamlinger. Det er så fucka. Jeg stritter imot det hele tiden og blir fette irritert.

Les også: Sumaya Jirde Ali: – En mann skrev at jeg bør helles bensin på og brennes

 Ser du på deg selv som et offer?
– Jeg er jo det! Jeg er jo et offer. Jeg må bruke voldsalarm. Om jeg sier det samme som andre får det ulike reaksjoner fordi vi har forskjellig bakgrunn, etnisitet og religion. Det synes jeg er fucked up. Jeg skammer meg ikke over å si at det gjør meg til et offer. Jeg er offer for andres hat og fordommer. Jeg er en målskive.

 Er det noe av kritikken du har fått du er enig i?
– Jeg er jo kjempeenig i at de to fuck-utsagnene mine var lite konstruktive. Det har jeg sagt overalt og jeg har skrevet om det. Men når jeg skriver «fuck the police» trenger ikke alle å lage ramaskrik og overskygge det faktum at jeg ikke kritiserer politiet som institusjon, men den fordomsfullheten som gjør at to politimenn tar bilde av to gutter på McDonald’s. Det er lettere for folk å klage på det enn å ta det til seg. Jeg er ikke dum, jeg vet at det var veldig lite konstruktivt.

 Er det noe du er uenig med venstresiden i?

 For du tilhører vel venstresiden?
– Ja, som faen. Ja, masse. Vi går for lett på agnet til høyresiden. For eksempel da Listhaug sa at de som sender barna på koranskole ikke er norske i hjertet. Vi går med på den runddansen om å snakke om måten hun har snakket om det på, når vi heller kan cut to the chase og si: Ja, at familier sender barna til koranskoler er galt. Hva skal vi gjøre med det? Skal vi komme med tiltak? Jeg mener at vi bør kalle det for et torturkammer. De blir jo banka opp, det er ikke en skole.

 Er ikke venstresiden for dårlige på å kritisere religion og negative aspekter ved det? Som omskjæring, koranskoler og press på ytringsfriheten?
– De gjør jo det.​

 Men gjør de det nok?
– Man kan alltids gjøre mer. Det jeg savner er at politikere fordyper seg mer i det de snakker om. Som da Linda Hofstad Helland var på Pride og sa at hun ble provosert fordi ti prosent av befolkningen fremdeles sier det er ugreit å være homofil. Hun bare pirker i overflaten uten å fordype seg i det. Hvorfor er det sånn og hva skal dere gjøre med det?

– Venstresidens største feil er å gå med på premissene til høyresiden. Arbeiderpartiet prøver å kuppe saker som har vært høyresidens ved å være like strenge. Som han nye innvandringspolitiske talsmannen deres (Masud Gharahkhani, red. anm.). De tenker at om vi tar over deres politikk blir det bedre, men det gjør jo ikke det. Du bare bytter ut den ene klovnen med den andre.

– Alle sier de ble overrasket over at Ap snakket på den måten. Men det ble ikke jeg. Det var endelig en retorikk som passet med den politikken de har ført. Sammenligner man Ap og Frps asylpolitikk, kommer ikke Ap så godt ut av det. Jeg ble egentlig mer provosert over de som ble overrasket. De har ikke fulgt med.

«Jeg må gå med voldsalarm, mens de som hetser meg sover godt, de går ikke rundt og er paranoide og har angst for store forsamlinger. Det er så fucka.»

 Hva tenker du om sånne som Frps Mazyar Keshvari som kommer fra Iran og blir beskyldt for å «trekke opp stigen etter seg».
– Jeg er delt der. Jeg har tenkt masse på det. Jeg kjenner mange som sier det. Han gjør jo det. Men mange tenker nok at om de er innenfor kan de endre ting. Så blir de ofte endret selv. På den annen side er vi innvandrere litt strenge mot han. Hvorfor skal vi kreve at han skal representere oss og ha de samme meningene og ytringene som oss? Han er et fritt individ, han har frihet og ytringsfrihet til å uttrykke og si det han mener. Det beste vi kan gjøre er å benytte oss av de samme demokratiske rettighetene

Les også: Sitt ned, hold kjeft og hør på hva Sumaya Jirde Ali har å lære deg

 Hvordan forsvarer du det å være feminist og gå med hijab?
– Forsvare? Jeg vil ikke engang forsvare det. Å gå med på tilbudet om å forsvare, da går jeg med på et indirekte premiss om at det er to størrelser som ikke kan forenes.

 Så det kan forenes?
– Jeg er jo meg.

 I kvinneundertrykkende hijab!
– Altså, jeg mener at det kan forenes. Og jeg forener det, og jeg kjenner mange andre muslimske kvinner, også utenfor Norge, som forener det. Som kjemper kvinnesaker og gjør politisk grasrotarbeid, samtidig som de er stolte og religiøse. Jeg vil heller være på innsiden og påvirke derfra enn å stå foran moskeer og si «få kvinner inn i styret!!»

 Hva hadde du tenkt om datteren din ville gå med hijab?
– Hun kan gjøre hva hun vil. Det er fint, hvis ikke så er det også fint.

 Nikab da?
– Da hadde jeg sagt til henne at da må du være klar over at du støter deg selv ut av samfunnet. Jeg hadde bare gjort henne bevisst og klar over det.

«Jeg forventer veldig mye av ungdommer som meg som har vokst opp i dette landet. Jeg forventer ekstremt mye.»

 Er det forenlig å være feminist og gå med nikab?
– Jeg gidder ikke å si at det er ikke forenlig å være sånn og sånn, fordi det er jo det jeg får høre fra enkelte. Jeg gidder ikke å si «å, hun som er sexarbeider kan ikke være feminist» eller «hun som som går med nikab kan ikke være feminist». Hvem faen er jeg til å definere hva hun kan være?

 Er det ikke dumt å stemple folk som er bekymret for innvandring for islamofobe og rasister? Er det ikke et legitimt standpunkt å ville ha mindre innvandring?
– Jo, det er det, jeg har ikke kalt noen som vil begrense innvandring for rasister eller islamofober. Hvem gjør det?

 Sylvi Listhaug blir jo kalt islamofob hele tiden, for eksempel når hun drar til Sverige og snakker om svenske tilstander.
– Det er ikke islamofobi eller rasisme, det er å nøre opp under fordommer og negative stereotypier. Hvis man kaller henne islamofob eller rasist for det, så er man på ville veier.

 Apropos. Hvor mye skal samfunnet forvente av innvandrere? Er det greit at de protesterer mot Muhammed-karikaturer og vil ha separerte svømmetimer?
– Synes du ikke det er interessant at selv om jeg er muslim og det er relevant sånn sett, at fokuset ditt ligger der?

 Nå har jo det vært en stor del av den norske integreringsdebatten, da.
– Jeg forventer ingenting av de innvandrerne som er 50+ og som har bodd i Norge to-tre år. Jeg forventer veldig mye av ungdommer som meg som har vokst opp i dette landet. Jeg forventer ekstremt mye. At de deltar i samfunnet, er synlige i offentligheten, i media, i kulturverden, i debatter og i litteraturen.

– Er du en somalisk kvinne på 35, så klarer du å leve godt ved å være omringet av den samme kulturen du hadde i hjemlandet og snakke det samme språket som du hadde i hjemlandet. Du føler du får mye ut av det, hvorfor i alle dager skal du lære deg norsk da, når du føler at du klarer å leve livet ditt? Folk er ikke interesserte, så hvorfor ikke? Da mener jeg at systemet har svikta. Dette er større enn moral eller ett individ som er lat eller ressurssvakt, når det er nyttigere for deg å sitte på ræva og ikke bidra med skatt, så har systemet svikta. Da må vi, systemet, det norske velferdssystemet, gjøre det mer attraktivt å lære seg norsk.

 Hvordan da?
– Jeg vet ikke, men det er sånne ting vi må reflektere rundt og debattere. Et motargument er jo hvorfor skal vi rulle ut en rød løper for folk som fortsatt vil sitte på ræva? Et motargument mot det igjen er hvorfor skal vi ikke prøve?

Les også: Sumaya Jirde Ali er Årets stemme 2017!

 Er det noe du ikke har meninger om?
– Jeg var en skikkelig rappkjefta FB-bruker før, jeg var skikkelig nørd og skrev lange innlegg og bare «i dag ble jeg provosert for at det treet falt» – I don’t do that no more. Jeg har ikke tid, jeg har ikke energi. Jeg skal bli en stor forfatter.

 Er det målet?
– Det er målet. Jeg skal bli Norges svar på Zadie Smith. Neida, jeg skal ikke det. Jeg skal være meg selv.

 Hva er det dummeste du har sagt eller ment?
– Jeg kommer ikke på noe. Helt seriøst. De to provoserende tingene jeg har sagt tidligere, der mener jeg at det var legitime grunner til at jeg sa dem.

 Hva synes du om Per Sandbergs jobb som fiskeriminister?
Det er faktisk en ting jeg ikke har noen mening om.​

 Så Frp får til noe!
– Jaja, det er de gode på, har jeg hørt.

 Tror du har blitt for lett å hate Frp uten å vite nok om politikken deres?
– Hmm. Jeg orker ikke være noe sånn saving angel for Frp, ass. Hvis de har dårlig rykte er det fordi at de faen meg har fortjent det. Ofte synes jeg litt synd på Sylvi Listhaug fordi man ser på henne litt som djevelen inkarnert. Hun får mye ufortjent pes også, når hun fortjener ros. Jeg har rost henne når hun har gjort bra ting.

 Hvorfor bytta du dialekt?
– Jeg bytta ikke. Eller jo, jeg legger om automatisk.

 Når du snakker med nordlendinger snakker du nordnorsk?
– Jeg tilpasser meg, jeg er en språklig kameleon.​

 Men språk og dialekt er jo nært knyttet til identitet. Du blir ikke noen gang forvirret over hvem du egentlig er?
— Nei, egentlig ikke, jeg er bodøværing. Dialekt er artig. Jeg var på et seminar hvor direktøren i Språkrådet sa at innvandrere med dialekt anses for å være mer integrert enn andre. Jeg tror det var da jeg begynte sånn jeg må ha med meg bodødialekta.

 Det hjelper kanskje å gi ut en bok på nynorsk også?
— Ja! Det er jo sånn at når man ikke trodde at hun kunne bli kulere så gir hun ut en bok på nynorsk. Får cred blant de eldre.