– Musikk er det beste verktøyet vi har for å overkomme kulturelle forskjeller

Programmet til Oslo World er så å si klart, og Mira Refsum gir deg noen hint om hva du bør få med deg.

b
a

For et (muligens) festivalmett publikum er det kanskje like greit at det er en stund til Oslo World begynner, men nå som programmet er spikret og de fleste har gjort unna utenlandsreisene sine på en stund kan det være fint å se litt på hva en av Oslos (Norges! Verdens!) beste festivaler har å by på.

En av de som vet mest om det er Mira Refsum, kjent fra blant annet duoen KUUK og et legendariske N&D-intervju med MGP-Jostein på Trænafestivalen (se nederst i saken).

Hei Mira! Hvis vi sier Oslo World, hva sier du da?

– Hei! Nå har vi snart deadline på katalog og min presse-buddy Filip og designeren vår Nick sitter i innspurten av neste utgave av Jazznytt, så akkurat nå tenker jeg HJELP jeg er stressa, men om jeg tenker et sekund lenger så tenker jeg på da jeg oppdaget festivalen i begynnelsen av 20-årene, dro på masse gigs og fester som var helt forskjellig fra gig til gig og venue til venue, hele tiden et salig kaos av musikk jeg ikke var vant til å høre, folk som snakket på alle slags språk og et eller annet jeg hadde lengtet etter og ikke funnet noe annet sted i Oslo.

Årets tema er «Frihet», som høres litt ut som en del av N&Ds temaer da vi fortsatt hadde temautgaver på magasinet uten egentlig å ha noen rød tråd, så vi satt noe litt vilkårlig og veldig bredt som tema etter at alle sakene var inne, men uansett: Hva legger dere i det?

– Det å velge et veldig åpent, kanskje tilsynelatende banalt tema til årets festival var et bevisst valg. Etter «avantgarde i periferien» som festivaltema i fjor, ville vi ha et tema som alle intuitivt tenker noe om. For de fleste er det en selvfølge at frihet er noe positivt, men vi vil ta begrepet fra hverandre og utforske forskjellene mellom «frihet til» og «frihet fra», mens vi prøver å diskutere oss frem til en eller annen ny form for frihet, som er interseksjonell og inkluderende.

Hva gleder du deg mest til å se selv?

– Etter å ha jobbet med dette en stund har jeg jo rukket å bli forelsket i flere av artistene, men med min forkjærlighet for både pride og Sør-Afrika så blir vår sørafrikanske pride i Kulturkirken, med Nakhane, Faka, Moonchild Sanelly og Jozi Nights en skikkelig topp. Vår covergirl Fatoumata Diawara hører jeg på nærmest daglig. Det blir et nydelig gjensyn med Bombino, som var en av de første konsertene mine på Oslo World ever, og Chassol, som kommer tilbake for andre år på rad, men med et helt nytt prosjekt. Ellers kommer det til å bli bra liv på Gaye Su Akyol, som spiller tyrkisk psych og på det brasilianske storbandet Bixiga 70.

– Det å se blant andre Bugge Wesseltoft, Kari Bremnes og Solveig Slettahjell på samme scene som noen av de største stjernene fra den arabiske verden under åpningskonserten blir også ganske drøyt, og jeg kommer til å grine på avslutningen med Estrella Morente. Flamenco. Hjelp.

Les også: Er norsk utelivspolitikk rasistisk?

Hva på programmet ville du anbefalt til de mest ihuga anti-globalistene?

– Anbefaler anti-globalister å dra på Benin International Musical og se hva som skjer når Radio France bestemmer seg for å rette søkelyset mot musikkarven i det tidligere kongeriket, nå fransk koloni, Benin, ved å sette sammen et kickass band. Eller hva som skjer når Bugge Wesseltoft samler noen av de beste internasjonale artistene vi har boende i Norge på sitt nye label OkWorld. Eller så kan de sjekke ut Thomas Strønens samarbeid med sin egen tromme-klasse på musikkhøgskolen og de indiske musikerne Prakash Sontakke og Aditya Kalyanpur. Kanskje anti-globalistene, som alltid er hjertelig velkommen på Oslo World, vil bli overbevist om det alle vi helt åpenbart tror på – at musikk som det originale språket er det beste verktøyet vi har for å overkomme kulturelle forskjeller og at globalisering er the shit.

– Min kollega Filip har forresten en følelse av at gamle eks-akp-antiglobalister med mye pax og fakkel i bokhylla kan få et eller annet ut av å se oud-trioen Le Trio Joubran. Det er ikke påtrengende grenseoverskridende, men vakker og virtuos musikk man kan sitte i stille, rasende kontemplasjon og lytte til, og dessuten er det tidlig konsertstart slik at man har masser av tid til å gå hjem om kvelden og lese om alt som skjer i Sverige og sånn.

Les også: Hvem ødelegger Torggata?

Siste spørsmål: Må man ha vært i utlandet for å ha glede av festivalen deres?

– Jeg tror det er helt nydelig å dra på Oslo World uten å ha vært i utlandet. Håper det kommer masse folk som ikke har vært i utlandet.

Oslo World