EP-aktuelle Niilas er perfeksjonist, hatelsker Lido og aktiv på Freakforum

– En av de fineste trådene på Freak var den med han som på død og liv skulle krangle på at cannabis kurerer kreft.

b
a

Niilas er beatmaker, bergenser med østlandsdialekt og et frimodig tannhjul i Vibbefanger-maskineriet. Han har en mørk fortid som perfeksjonist, men har blitt flinkere til å leve med det. I disse dager er han aktuell med Naste EP som slippes 26. oktober. Det er den utgivelsen han selv er mest fornøyd med. Hittil.

I arbeidsprosessen får han noen ganger tilbakemeldinger fra brukerne på freak.no, tidligere Norsk Freakforum. Der har han hatt en egen tråd i to-tre år der han holder fans oppdaterte på hva han koker opp.

– I tråden min skriver jeg bare at jeg har laget en ny låt som folk kan sjekke ut.

Veldig uskyldig i motsetning til… alt annet på Freakforum?
– For et par måneder siden fant jeg en tråd der det stod noe sånt som «hei, jeg klarte å skyte meg selv i låret med luftpistol, men har ikke lyst til å gå til legevakten fordi jeg tror jeg kan få bot for å ha skutt med luftpistol». Men en av de fineste trådene var den med han som på død og liv skulle krangle på at cannabis kurerer kreft. Det finnes noen sånne karakterer. «Jeg har spist fire muskatnøtter, hva skjer nå», liksom.

Les også: 6 tegn på at din sønn er hasjnarkoman

Ikke den verste fanbasen man kan ha, altså.
– Da jeg tok filosofi på universitetet for et par år siden kom jeg faktisk i klasse med en som hadde sett meg på Freak. Det var artig.

Niilas har spilt et par ganger på den samiske Riddu Riđđu-festivalen i Olmmáivággi i Manndalen. Dessverre tar de færreste av oss søringer fatt på reisen opp til vidda, uansett hvor nysgjerrige vi måtte være. Niilas rapporterer om et veldig kult opplegg, tross lave skuldre når det kommer til organisering. Under årets festival fikk han for eksempel beskjed av en avslappet, øldrikkende lydtekniker om at strømmen ikke fungerte i klubblavvoen. Det er mye som kan gå galt under konsert.

– Jeg har alltid vært perfeksjonist, men til mindre og mindre grad, kan man si. Jeg blir mer og mer fornøyd med det jeg gjør. Men jeg har alltid hatt mye fokus på detaljer og intrikate ting, ting må høres rett ut.

Hvordan lærer man seg å leve med det?
– Jeg tror ikke man har så mye valg. Man må være pragmatisk. Hvis man har en deadline å jobbe med, så må man bare gjøre seg ferdig på et tidspunkt. Men når jeg jobber med eget materiale kan jeg sitte i evigheter. Mange av låtene på EPen ble laget for et år siden. Først skal man lage demo, sende den rundt og få konstruktive tilbakemeldinger. Så må man raffinere ting og fjerne overflødige elementer. må man la det ligge litt fordi man blir døv på det etterhvert. Og når man endelig har gjort det ferdig tar det lang tid å gi det ut.

Er det ofte du angrer på noe i tidsrommet mellom låtene er ferdige til de er ute?
– Ja, som oftest. Det er sikkert mange kunstnere som kjenner seg igjen i det. Men jeg har lært med meg selv at jeg etterhvert blir så døv på endringene jeg gjør… Man må bare stole på seg selv.

«A movie is never finished, only abandoned», som George Lucas så fint parafraserer Da Vinci… Er det fort gjort å være misfornøyd etter å ha spilt?
– Ja, ikke sant. Det skjedde faktisk en forandring på Vibbefestivalen. Jeg har ofte sittet igjen med en slags tom, nesten negativ følelse etter å ha spilt, av ukjente grunner. Det er enten for lite folk, for dårlig lyd, for dårlig lys… Grunnene til at noe går galt er jo uendelige. Men nå etter Vibbefestival var jeg ganske fornøyd.

Når det kommer til instrumenter er Niilas helt selvlært. Han føler seg fram på piano til han finner noe som funker, og har en gitar, selv om han innrømmer den ble brukt mer før.

– Da jeg spilte i 9. klasse lærte meg en del Andy McKee-låter. Så kom det et tidspunkt der jeg prøvde å lære meg masse Tool-låter. Så gikk ikke det. Så sluttet jeg egentlig.

Les også: Eirik Aas fra Hester V75 påstår de ikke har lært spesielt mye av de tidligere Vibbefestene

Tool og Andy McKee! FOR en fyr du var.
– Haha! Jeg søkte på musikklinja, og var veldig misfornøyd med at jeg ikke kom inn, men i retrospekt tror jeg det er en grei ting.

Hvorfor det?
– Jeg kan greit med musikkteori, men jeg føler man må ha en viss balanse. Når man begynner å fordype seg teoretisk kan man miste en frihet man ikke helt forstår at man hadde. Jeg kjenner mange som gikk musikklinja som skulle ønske de hadde et litt mer fritt forhold til å lage musikk. De blir fanget i tankemønstrene de har lært seg på skolen.

Til slutt: hvem er Norges beste produsent?
– Off… Jeg må si Lido, men det er med en viss bismak. Det han gjør er helt hinsides, og han er latterlig dyktig, men jeg synes ikke det han gjør er noe kult. Han har ikke så god smak.

Se også: Heartbreak Satellite med klar tale til Donald Trump: – Stop!