Politimann: – Man får et litt skrudd forhold til sex når man sitter og ser på overgrep hele dagen

Etterforsker for seksuelle overgrep mot barn: – Uansett hvor drøye ting du kan komme på, har vi antakelig sett noe drøyere på jobb.

b
a

På et kontor et eller annet sted i Norge sitter det en gjeng stakkars politimenn og ser enorme mengder såkalt «barneporno», eller overgrepsmateriale laget med barn. Dette gjør de for å bekjempe produksjonen, men også å ta de som deler og lager det. Da vi skulle anonymisere bildet dukket det også opp et spørsmål. Hvilket smilefjes bruker vi? Vi landet på 3, ikke fordi det er terningkast 3 å bekjempe overgrep, men fordi det virket mest riktig å ha et nøytralt smilefjes. Uansett: Vi spurte en av disse politimennene om alt vi lurer på.

Blir man psykisk syk av å se så mye overgrep? Hva sier menneskene som deler materialet når de arresteres? Hvordan påvirker jobben seksualiteten til de som ser på? Vi spør, politimannen svarer.

LES OGSÅ: Lege: – Aktiv dødshjelp skjer, men det er enormt tabu

Hva går jobben din ut på?
– Jobben min går ut på å etterforske seksuelle overgrep over nett, først og fremst utøvd mot barn, samt produksjon, deling og besittelse av overgrepsmateriale, altså dokumenterte overgrep mot barn.

Ser du mye overgrepsmateriale selv? 
– Jeg ser mye selv. På min jobb sitter vi i et kontorfellesskap, og vi prøver å unngå å sitte alene og se på slikt. Oppgaven er naturligvis belastende, så da hjelper det å ikke være alene om det.

Hvor mye materiale er det vanlig å se i løpet av et vanlig år om man jobber med dette?
– Tja, det er et vanskelig spørsmål. Du vet aldri riktig hvor mye du kommer til å finne når du starter med gjennomgang av speilfiler, det kan være null, eller det kan være alt som finnes av grums. Men det er nok trygt å anta at hver enkelt etterforsker er borti mange hundretusener av bilder og videoer i løpet av et år, kanskje mer. Og da regner jeg ikke med alle chatloggene.

Får man psykiske problemer av å jobbe med dette? 
– Det er lett å få stein i skoen, ja, men «psykiske problemer» er ikke helt riktig ordvalg etter min mening. Vi er som tidligere nevnt flinke til å bruke hverandre til å snakke ut om vanskelige ting, noe som er svært viktig i en slik jobb. Personlig får jeg ikke mareritt, men det er naturligvis noen saker som er vanskeligere enn andre.

Får du mindre lyst på sex etter å ha vært på jobb?
– Vet ikke, kanskje litt. Man får i alle fall et litt skrudd forhold til sex når man sitter og ser på overgrep hele dagen. Det er ikke alle dager jeg kommer hjem til dama og er umiddelbart klar for å hoppe i høyet, for å si det slik.

Omtrent hvor mange mennesker deler og laster ned overgrepsbilder av barn i Norge?
– Umulig å svare godt på. Mørketallene er nok mindre enn før, men det er like fullt store mørketall. Vi snakker nok om et femsifret antall mennesker, om jeg skulle tippe vagt.

Hvor mange av de dere oppdager blir tatt? 
– Vi prioriterer knallhardt, og tar først og fremst dem som har egne barn, eller umiddelbar tilgang på barn. Målet er å stanse mulige pågående overgrep.

LES OGSÅ: – Jeg kommer fortere med dyr fordi de tenner meg mer

Hva slags mennesker er det?
– Hovedsakelig menn. Vi treffer oftest på etniske nordmenn, ofte med egne familier eller tilgang på barn, og med gode jobber og verv.

Møter du selv noen av dem?
– Hele tiden.

Hva sier de når dere møter dem?
– Noen hevder sin uskyld, naturligvis, og det har de jo full rett til. Men overraskende mange legger seg helt flate fra første stund. Noen virker til og med litt lettet over å bli tatt.

Behandles overgripere som arresteres annerledes av politiet? 
– Nei, i alle fall ikke dårligere. De som pågripes i våre saker er sjelden hardbarka kriminelle som er vant til å slåss med politiet, og som motsetter seg pågripelse. Vi snakker ordentlig til dem, unngår naturligvis å kalle dem ting eller skjelle dem ut, og jobber tett med deres forsvarer for å sikre at deres rettigheter ivaretas.

Fantaserer du noen gang om å skade dem?
– Nei, men jeg skjønner hvorfor du spør. Det er lett å utvikle antipati mot mennesker som gjør slike ting, men det er viktig å ha med seg at også de trolig har sammensatte bakgrunner som har ført dem dit de er nå.

Hvor kommer overgrepsmaterialet fra? 
– Det produseres nok slikt i hele verden, men om jeg skulle tippe, kommer det mest fra Asia og østblokklandene. Steder hvor folk har ekstremt lite penger og hvor myndighetene er dårlig rustet for å bekjempe dette er nok hot spots, vil jeg tro.

Hvor vanlig er det å bestille live-streaminger av overgrep?
– Det skjer trolig mer enn vi aner, men koster gjerne ganske mye penger.

Hva er den vanligste typen materiale?
– Skriftlig fremstilling i form av chat. Av bilder er det poseringsbilder, barn avbildet i seksualiserte situasjoner, iført kostymer eller uten klær.

Hva hadde folk blitt overrasket om de visste om overgrepsmateriale, overgripere eller jobben din?
– Uansett hvor drøye ting du kan komme på, har vi antakelig sett noe drøyere på jobb.

Hva slags straffer synes dere som jobber med det at overgripere bør få?
– Prøver å unngå å plumpe uti noe jeg ikke bør her, men vi ser at strafferammen på tre års fengsel i fildelingssakene kanskje bør heves. Vi har allerede flere dommer som når taket på straffeutmålingen, noe som kanskje tyder på at strafferammen er for lav. Men utover det overlater jeg spørsmålet om straffeutmåling til domstolen.

Hva tenker dere om Listhaugs beskrivelse av overgripere som monstre?
– Jeg vet ikke hva det kollektive «vi» tenker om det, men personlig mener jeg at det ikke stemmer. Ja, noen av dem gjør grusomme ting, men de er fortsatt mennesker som deg og meg, med det samme menneskeverdet og de samme rettighetene. Ingen mennesker er bare summen av sine handlinger.

LES OGSÅ: Sniktitt i mobilen til en eskortejente