Anna Kajander: – Ofte skriver jeg tekster som er alt, alt for intime

Visepopjenta fra Kabelvåg spiller på Krøsset med Charlotte & Thieves på fredag – og du kan vinne billetter!

b
a

I den siste singelen sin, «Omforladelse» (som betyr «unnskyld», til alle millennial-lesere der ute), synger den poporienterte visesangeren Anna Kajander om redsel for å bli forlatt i et forhold, samtidig som man frykter intimitet. Det er ikke alltid så lett! Teksten er skrevet i en ganske konkret dagbokform, og søker empati og trøst hos lytteren.

Vi tok en prat med jenta fra Kabelvåg, som FORRESTEN spiller konsert på Krøsset med Charlotte & Thieves på fredag, 30. november.

Du kan få deg et par gratisbilletter ved å kommentere navnet på en venn du vil ha med deg på konsert, enten på Facebook eller nederst i saken her.

Liker du å være tydelig om hva du synger om?
– Ja. jeg synes det er viktig at lytteren forstår teksten. Jeg hører selv først og fremst på tekst i musikk, og jeg setter pris på når ting er tydelige. Det er fint når en låt har ett budskap, fremfor at den bare inneholder masse random tekst som ikke gir mening. Jeg skriver vel i en slags dagbokform fordi jeg pleier å skrive for min egen del.

Er det derfor den blir såpass intim?
– Kanskje, men jeg tror det heller handler om at jeg ikke skjønner hvor intim jeg er. Haha. Det er vel poeten i meg som gjør at grensene viskes ut… Ofte skriver jeg tekster som er alt, alt for intime. Så jeg pleier å la de ligge litt så jeg får vurdert dem ordentlig. Jeg jobber med dem i mange runder. Når jeg finner ut at noe ikke helt passer kan jeg for eksempel hente inn noe fra en gammel tekst.

Hva er det som blir for nært?
– Ofte om kjærlighet, når jeg skriver om en annen person. Det kan fort bli åpenbart hvem det er hvem man synger om. Kanskje man sårer dem eller noe. Vil gjerne ikke utlevere andre for mye.

Les også: SPILLELISTE: Den beste nye musikken

Viktig å lære av Hjorth- og Knausgård-debattene, ja! Hva er det verste med musikere? Deg inkludert.
– Vi er kanskje litt dårlige til å forholde oss til virkeligheten. Det er jo mange aspekter i et samfunn som fort blir glemt i en musikers hverdag.


Foto: Thea Milde

Fattigdom og lidelse og sånt?
– Haha, ja. Jeg jobber med psykisk utviklingshemmede som ekstrajobb. Det finner jeg egentlig mye glede i. Jeg synes det er fint å se, eller ikke fint da, men viktig. Det gir et perspektiv jeg tror det er bra å ha med seg.

Så dere er ikke jordnære nok, rett og slett.
– Nei, kanskje ikke.

Kritikkverdig!
– Jeg prøver å ha beina plassert i begge leire, i alle fall.

Hva mangler musikknorge?
– Kanskje… Mangfold.

Jeg kjører gjennom en tunnel her, hva sa du? Mannfolk?
– Haha nei, mangfold. Flere kvinner som også jobber i kulissene.

Notert!

Anna Kajander spiller på Krøsset fredag 30. november.

Les også: Cappelens Forslag mot kapitalismen, kjedebutikkene og Olav Thon