Cappelens Forslag mot kapitalismen, kjedebutikkene og Olav Thon

Pil Cappelen Smith: –Folk må bli mer klar over hvordan byrommet vil bli dersom alt som ikke er storkapitalistiske kjedebutikker forsvinner.

b
a

Byrommene dør, og det er ingenting nytt. Det er kanskje en stund siden du leste om det sist, men vi kan love deg at det bare er blitt verre siden den gang. Nå truer retail-apokalypsen en liten eksentrisk påfugl midt i stadig gråere og likere Oslo sentrum, nemlig Cappelens Forslag. NEI, vi snakker ikke om det blomstrende språket til Eirik Jensen og Gjermund Cappelen, ei heller om forlagsgiganten Cappelen Damm, men om den lille bokhandelen, kaféen og altmuligscenen i Bernt Ankers gate. 

I 2010 skrev NATT&DAG om åpningen av Cappelens Forslag. Den gang sa de to gründerne, Pil Cappelen Smith og Andreas Cappelen, at målet var å gi Oslo et alternativ til hvordan en bokhandel kan være. Fokuset skal ligge på de gode bøkene og ikke bestselgere og mersalg av bursdagskort. Det klarte de. Cappelens Forslag har i det hele tatt blitt mye mer, det har blitt et knutepunkt for undergrunnskultur- og litteratur. Men nå, åtte år seinere, har de to ildsjelene gått ut med klump i halsen og hjertet i hånden og erklært at de er faretruende nære å måtte stenge dørene for godt.

Les også: SPESIAL: Oslos siste drittgate

De har i den anledning lansert et Konk-O-meter, en dommedagsklokke som med ukentlige oppdateringer skal holde kunder og andre interesserte orientert om hvor nærme de er Døden. Og ifølge både Konk-O-meteret og Pil Cappelen Smith, så er de ikke så veldig langt unna. Vi tok en prat for å høre mer om hvor ille det faktisk står til, og hva som skal til for å redde, om ikke verden, så i hvert fall små, uavhengige butikker. De som er så viktige for at vi skal unngå å få en tom og klinisk død by. 

Hvor langt unna er dere fra faktisk å måtte stenge dørene for godt?
– Sånn som det er når er det et par måneder unna, men det har det egentlig alltid vært. Det har alltid vært touch and go. Men stille og rolig har kniven kommet såpass nær strupen at vi nå må ta stilling til om vi skal fortsette eller finne på noe annet å gjøre.

Er det noe kjempedramatisk som har skjedd?
– Det dramatiske som har skjedd er at butikker dør over hele verden, ettersom alle kjøper greiene sine fra de samme stedene på internett.

– Vi har aldri hatt budsjetter til å annonsere, men vært avhengige av at folk har funnet ut om oss via hverandre. Vi har gitt ut to bøker som begge har vært hits og de har gjort at vi har overlevd. Men akkurat nå har vi ikke råd til å trykke opp nye opplag, og i år kommer det heller ingen ny bok i november.

Hva må til for at trenden skal snu?
– I det hele tatt tenker jeg at folk må bli mer klar over hvordan byrommet vil bli dersom alt som ikke er storkapitalistiske kjedebutikker forsvinner. Vi ville være motstrøms og eksperimentere med å gjøre ting på en annen måte. Sånn sett er det greit nok å erkjenne at det ikke er liv laga for sånne som oss. Vi håpte det var mulig å være et godt tilbud og drive butikk uten å hive seg på 299-priser og black friday og alle de andre grepene vi blir utsatt for hvor enn vi snur oss. Vi ville drive etter andre prinsipper og være rausere. Folk sitter hjemme og handler på nett og legger ikke merke til hvordan byrommet gradvis dør ut. Akkurat som med klimaproblemet er det døden ved tusen papirkutt. Og når det går opp for folk at Amazon eier alt, da er det for sent.

Er Cappelens Forslag blitt det dere ville at det skulle bli?
– Absolutt! Og mye mer. Det er en liten butikk, men den har rommet så mye mer enn det vi så for oss. Vi skulle jo bare åpne bokhandel, men det ble konsertscene, tv-studio og sanatorium. Som eksperiment har det vært vellykket. Men den kjedelige delen er jo at om det skal gå rundt må vi faktisk selge ting. Det ante vi jo da vi begynte, men ingen av oss kommer fra BI, for å si det sånn.

Les også: Et forslag til lesning 

Hvordan har de siste årenes utvikling av Torggata og området rundt påvirket butikken?
– Det har nok hjulpet oss at Torggata har blitt pusset opp, men i Bernt Ankers gate er det næringslokaler bare på den ene siden av gata, og det har alltid vært mye bygging og anleggsarbeid. Og nå jobber de med Storgata, som skal være ferdig oppusset i 2021.

Det er ikke lenge siden NATT&DAG kalte Storgata Oslos siste drittgate. Men nå skal ugresset lukes ut også der, og det livsfarlige trikkestoppet skal flyttes, gata skal pusses opp, og rusmisbrukerne skal flyttes, igjen. Det er snakk om å stue dem inn nederst i Torshovdalen.

– Det har vært negativt at rusmiljøet fra Plata ble flyttet til Brugata-stoppet. De som er der blir behandla helt forjævlig. Men for oss har det også medført at de som er over gjennomsnittlig skuddredde legger turen et annet sted. Så for butikkdriften var det ikke optimalt, men det er viktig å få frem at vi ikke har noe problem med dem.

– Og snart er Olav Thons pakt med djevelen fullbyrdet, han har kjøpt Gunerius og det skal bli hans fjerde hotell i samme kvartal, eller noe sånt. Når Olav Thon vil noe så gjør politiet som de får beskjed om, og da vil rusmiljøet bli jaget igjen. Respekten for menneskeverdet til rusmisbrukerne er tydeligvis ikke så viktig når hotellkongen knipser med fingrene. Så området kommer til å bli fancy som bare det, men det spørs bare om vi er her da.

Olav Thon har ikke prøvd å kjøpe opp lokalene deres også da?
– Nei, men det har vært noen dresskledde mørkemenn innom, ikke for å se på bøkene, men på lokalet. Dem har vi bare kastet ut.

Hva er dere mest stolte av å ha fått til?
– Først og fremst å ha holdt på så lenge som vi har. Vi er jo bare to menn som kun hadde det gående for oss at vi var glad i bøker og misfornøyde med det evige salgsgnålet hvor kvalitet er underordnet profittmotivet. Vi mener at vi har klart å holde den fanen høyt og aldri gått på akkord med det. Vi har prøvd å være en torn i siden på alle som like gjerne kunne solgt fisk eller dresser som bøker.

Hvis vi ikke bare skal skylde på den generelle utviklingen – hva har dere gjort gærent?
– Vi kan sitte og humre av navnet vårt til vi dør, men det var kanskje ikke så lurt å velge et navn som har sendt talløse folk avgårde til Cappelen Damm, i tro om at de skulle hit. Det var nok ikke så smart i markedsføringens øyemed. Vi har kanskje fremstått som mer kryptiske enn vi har hatt godt av.

– Og mer av de inntektene vi har fått fra bøkene vi selv har laget burde vi nok ha brukt på annonsering. Syns du ikke, finnes du ikke, sånn er virkeligheten i vår tid.

Har dere vært for stolte?
– Nei, vi har nok bare ikke rådført oss nok med Westerdals-studenter.

Når vi nå går inn i julestria, hva er deres julegavetips?
– Vi har jo masse gode bøker og i tillegg kan man slappe av i kaféen vår og ta en pause fra alt julemaset. Vi er en fredelig og rolig liten oase, fri for salgsmanien som bare er stadig mer påtrengende for hvert år som går. Og så kan man gjerne ta en øl på Misfornøyelsesbar etterpå, som er i samme situasjon og ligger rett rundt hjørnet.